VIL IKKE GJØRE UNNTAK: Loven åpner for at utlendingsmyndighetene kan vise skjønn i saker der det foreligger sterke menneskelige hensyn, men UDI mener innvandringsregulerende hensyn må stå sterkest i dette konkrete tilfellet. Her fra deres hovedkontor i Oslo.
VIL IKKE GJØRE UNNTAK: Loven åpner for at utlendingsmyndighetene kan vise skjønn i saker der det foreligger sterke menneskelige hensyn, men UDI mener innvandringsregulerende hensyn må stå sterkest i dette konkrete tilfellet. Her fra deres hovedkontor i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen , NTB scanpix

Derfor sier UDI nei til Ismail (7 md.)

INNENRIKS

Utlendingsdirektoratet (UDI) mener hensynet til systemet må veie tyngre enn hensynet til enkeltmennesket – selv om de mener det ville vært best for Ismail å vokse opp i Norge.

Publisert: Oppdatert: 25.11.15 08:58

– Vi skjønner at dette er tungt for ekteparet Taranger og for Ismail, men noen ganger er det dessverre slik at hensynet til systemet og et større hele må veie tyngre enn hensynet til hva som er til det beste for enkeltmennesker, sier områdeleder Cecilie Sande Amundsen i Utlendingsdirektoratet, til VG.

I mai i år fikk Glenn Taranger og Ayan Saida Taranger fra Kongsvinger foreldrerett for lille Ismail (7 md.) i en somalisk domstol. Norske utlendingsmyndigheter mener det ikke er godt nok til at den lille gutten kan få oppholdstillatelse i Norge.

Les også: Får ikke ta med Ismail til Norge

Frykter økning av søknader

Amundsen forteller at de ikke mottar mange søknader av denne typen i dag, men mener det er kan være «et stort potensial for at det kommer flere tilsvarende saker hvis de først åpner opp for å gi tillatelser i slike tilfeller».

– Vi ser at det er momenter i saken som tilsier at det er til barnets beste at han får opphold i Norge. Likevel er det slik at innvandringsregulerende hensyn og potensialet for flere tilsvarende saker må veie tungt i denne saken,

Ifølge Amundsen har ikke UDI vurdert papirene som dokumenterer at Ayan Saida Taranger har foreldreretten til Ismail.

– Somalia har ikke noen offentlige myndigheter eller virksomheter som kan utstede dokumenter med tilstrekkelig troverdighet. Vi tillegger derfor ikke dokumenter fra Somalia noen vekt i våre saker. I denne saken betyr det at vi ikke har mulighet til å verifisere opplysninger om at søkerens foreldre er forsvunnet eller at foreldreansvaret er overført.

Hun sier dette gjøres for å forhindre at barn blir skilt fra sine foreldre, og at de mener det må utvises stor varsomhet med å innvilge tillatelse til barn i familieinnvandring med andre enn barnets biologiske foreldre.

Har ikke sett på dokumentasjonen

Utlendingsnemnda gjentar det de skriver i vedtaket, om at tillatelse ikke må gis selv om det isolert sett ville være til barnets beste.

– Norge har tiltrådt barnebortføringskonvensjonen og har forpliktelser som følge av dette. Det er derfor svært betenkelig å innvilge oppholdstillatelse til barn som ikke fyller de formelle vilkårene i utlendingsforskriften, sier nemndleder Anne Helgerud til VG, og fortsetter:

– Selv om intensjonen er god kan man ikke ta til seg et barn, og ha en berettiget forventning om å ta dette barnet med til Norge. Dette gjelder også dersom barnet er ved dårlig helse, og har et særlig behov for å få komme til Norge.

UNE har heller ikke vurdert de somaliske dokumentene.

– Vi har ikke tatt stilling til om ekteparet har foreldreansvar for barnet, fordi flere vilkår i bestemmelsen om fosterbarn uansett ikke er oppfylt, sier hun.

Den norske ambassaden i Nairobi i Kenya ivaretar norske interesser i nabolandet Somalia. De bekrefter at dokumentasjonen norske utlendingsmyndigheter etterspør er svært vanskelig å fremskaffe.

– Etter instruks fra Skattedirektoratet kan vi ikke godkjenne dokumenter fra Somalia, fordi vi ikke har tillit til at dokumentene er utstedt på et godt nok grunnlag. Slike dokumenter kan i liten grad verifiseres og har derfor liten bevisverdi, sier spesialrådgiver Farrah Ghazanfar til VG.

Advokat: Ikke gitt at han overlever

Advokat Anders E. Solberg sier han aldri har vært borti en lignende sak.

– Det spesielle her er at dette dreier seg om et sykt og foreldreløst barn fra Somalia som dette norske paret har valgt å ta til seg som sin sønn. Det er helt spesielt, slik jeg ser det.

Solberg mener utlendingsmyndighetenes generelle tanke om at man ikke skal ta til seg syke og foreldreløse barn og skape seg forventninger om at de skal få opphold i Norge, er forståelig.

Det han har problemer med å skjønne er UDI og UNEs vurdering av denne konkrete saken.

– Dette er en foreldreløs gutt, forlatt på landsbygda, som lider av vannhode og er medisinsk trengende, uten muligheter i hjemlandet. At et norsk par setter hele livet sitt til side for å hjelpe dette barnet er etter min oppfatning så særegent at det vanskelig skaper presedens.

Han mener avgjørelsen bærer preg av å være byråkratisk, og sier den store feilen i saken ligger i at utlendingsmyndighetene ikke har evnet å se hvor spesiell saken er.

– Jeg er sterkt uenig i at det ikke foreligger sterke menneskelige hensyn. Det er høyst usikkert hva som skjer med gutten hvis han må bli igjen i Somalia, og det er ikke gitt at han overlever, sier han.

Her kan du lese mer om