TAPTE: Tidligere Frp-leder Carl I. Hagen fikk ikke medhold i Borgarting lagmannsrett. Foto:KRISTER SØRBØ,VG

Carl I. Hagens pensjon kan ende i Høyesterett

Tidligere Frp-leder Carl I. Hagen (71) mener at pensjonsdommen er feil og grunnlovsstridig. – I tråd med praksis, sier jusprofessor.

Mona Byrkjedal
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Den tidligere Frp-kjempen tok det han kaller et pensjonsran til Borgarting lagmannsrett.

I dag kom dommen: Hagen fikk ikke medhold.

– Jeg har et veldig sterkt ønske om å gå videre med denne saken, sier Hagen (71).

Han skal i samråd med sin advokat vurdere om det blir aktuelt å anke dommen videre til Høyesterett.

– Jeg er utsatt for et bedrageri. Vi har stolt på et lovvedtak fra Stortinget. Private aktører som hadde inngått en slik polise ville vært helt tapt. Men fordi det er staten, stortinget og regjeringen, så sier man at Grunnloven ikke gjelder, sier 71-åringen.

– Må forstås på ordet

Den tidligere Frp-lederen ble pensjonist i 2010. Frem til 2011 hadde han alderspensjon, som utgjorde 66 prosent av stortingslønnen. Men da den nye ordningen trådte i kraft, ble også stortingspensjonen regulert i takt med den allmenne lønnsøkningen, minus 0,75 prosent.

Bakgrunn: Hagen kjemper for pensjonenLes: Mener staten snyter ham for millionbeløp

Hagen mener loven ikke kan ha tilbakevirkende kraft; han ble pensjonist i 2010 og lovendringen ble vedtatt i 2011.

– Grunnloven §97 slår fast at ingen lover skal gis tilbakevirkende kraft og bestemmelsen må forstås på ordet. Jeg er svært kritisk til at lagmannsretten foretar en såkalt samfunnsmessig helhetsvurdering. Det er grunnlovsstridig, sier Hagen til VG.

200 år med praksis

Professor ved Universitetet i Oslos Institutt for offentlig rett, Benedikte Moltumyr Høgberg. Foto:UiO,

Dette er ikke professor Benedikte Moltumyr Høgberg ved UiOs juridiske fakultet helt enig i:

– Denne bestemmelsen kom allerede i 1814, og det har vært sikker praksis fra 1815 at det er en paragraf som ikke kan tas helt på ordet, sier Høgberg.

Hun har tidligere skrevet doktorgrad om forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven §97.

– Bestemmelsen er opphav til en rekke rettslige konflikter. Spørsmålet er når den skal tas på ordet og når den ikke skal tas på ordet, og det finnes ingen klare svar. Det er mange ulike teorier og synspunkter, men rettslig sett er det enighet blant jurister om at paragrafen ikke skal forsås bokstavelig, sier jusprofessoren.

Høgberg har ikke lest den ferske dommen fra Borgarting lagmannsrett, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag. Hun er likevel sikker på at domstolen har valgt en av de alternative innfallsvinklene, i tråd med tidligere høyesterettspraksis.

Da Hagen først varslet om søksmålet i 2013 uttalte han at han forventet å vinne frem i Høyesterett.

– Er det noe poeng for Hagen å anke saken til Høyesterett?

– Generelt kan jeg si at Høyesterett i alle saker hvor det er spørsmål om trygderettigheter ikke har gitt et vern mot tilbakevirkning. Det har ikke vært lignende saker som denne til vurdering i Høyesterett, det kan ikke utelukkes at Høyesterett en dag vil gi vern om trygderettigheter, dersom saken er spesiell nok, sier Høgberg.

Interessert i pensjon? Her er oversikten som viser hva pensjonistene har å rutte med de neste årene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder