KRANGLER: «Mamma og pappa krangler om meg. Hva skjer i domstolen?», heter filmen som er laget av Domstoladministrasjonen og Barneombudet. Den er først og fremst rettet mot barn som er involvert i sivile tvister som foreldrerett og samvær. Foto:Sheriff Film Company,

Aldri har vi kranglet mer om barna

Rettssaker om tvangsvedtak doblet på fem år

Aldri har norske foreldre kranglet mer om barnas fremtid. I fjor behandlet domstolene 2700 saker – mens familievernet tok seg av 17.600 saker.

Terje Helsingeng
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Tvistene mellom foreldrene går på alt fra samvær, bosted og foreldreansvaret. I tillegg kommer en dobling av antall saker om tvangsvedtak til domstolene, fra 2009 til 2014, der mesteparten gjelder barnevernssaker.

MÅLGRUPPEN: Lille Knut, som her i filmen, er målgruppen i filmen «Mamma og pappa krangler om meg. Hva skjer i domstolen?» Foto:Sheriff Film Company,

Nå har Domstoladministrasjonen, i nært samarbeid med Barneombudet, satt fokus på barnets rettigheter:

* Fra 2014 er loven endret slik at barn under syv år skal bli hørt før avgjørelsen faller.

* Dommeren har selv ansvar for at barnet blir informert om sakens utfall.

I tillegg er det laget en film som er rettet spesielt mot barn som er involvert i tvister om foreldreansvar og samværsrett. Håpet er at filmen skal bidra til å dempe konfliktene og bidra til at barnets eget syn kommer klarere fram.

Lille Knut på film

I filmen følger man lillegutt Knut fra Familievernkontoret som må gi opp å finne en løsning til saken havner hos en dommer i tinghuset. Med Norges Lover i hånden og med bistand fra mor og fars advokater og råd fra sakkyndige forsøker dommeren å komme frem til den beste løsningen for alle parter.

Men før det skjer har lille Knut selv tatt avgjørelsen om han vil snakke med dommeren – og hva han da vil si.

Her er et lite utdrag fra filmen:

«Knut tenker litt på hva han skal si.

Han er litt spent, men også glad fordi noen vil høre på ham.

Dommeren vil gjerne høre litt om hvordan Knut har det når han er hos mamma og hos pappa. Om venner og andre ting som er viktige for ham».

– Finner beste løsning

– Filmen forbereder barna på det som skjer i domstolen, det er nødvendig for at de kan si sin mening og synspunkter til dommeren og den sakkyndige om hvilken løsning som er best, sier direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke som er tindrende klar på dette:

DOMSTOLSJEF: Sven Marius Urke er direktør i DA. Foto:Domstoladministrasjonen,

– Det er barnas beste, og ikke hensynet til foreldrene, som skal styre rettens valg. Dessuten har det stor verdi for barnet at det blir sett og tatt på alvor. Barneombudet har også pekt på at det å gjøre barnets stemme hørt, demper konflikten mellom foreldrene.

På barns premisser

– Hvorfor er dere så opptatt av dette?

– Domstolene jobber nå mye med hvordan de kan bidra til at familien, og barna spesielt, kommer gjennom saken på en best mulig måte. Vi vil ha en domstol på barns premisser i disse sakene. Dommere vet at deres avgjørelser kan være avgjørende for barns fremtid, og behandler sakene med stort alvor, sier Urke.

– Filmen vil også være til hjelp for foreldre som skal informere barna i forkant av en barnesamtale med psykolog og dommer. Det sier tingrettsdommer Inger Bonnie Gjerde, som har ledet arbeidet med filmen.

Som VG har omtalt tidligere har norske borgeres tillit til at domstolene kan løse konfliktene aldri vært større enn nå. Ni av ti sier at de har tillit.

Barneombudet: – Barna skal bli hørt

Barneombudet slår fast at barn har rett til å bli hørt i saker etter barneloven.

– Derfor er filmen er et viktig bidrag for å få gjennomført denne rettigheten i praksis.

Det er viktig å sikre at barn får komme til orde i disse sakene fordi barn har behov for å bli sett og lyttet til. Erfaringer viser at barn både vil ha informasjon og muligheten til selv å få uttale seg i spørsmål om bosted og samvær.

Det er også et viktig poeng at man ved å lytte til barnet kan bidra til at foreldrene holder barna i fokus og lettere kommer fram til en løsning som er best for barnet, sier barneombud Anne Lindboe.

VIKTIG FILM: Barneombud Anne Lindboe i Frognerborgen lekepark for barn. Foto:Roger Neumann,

Barneministeren: – Kan bli egen barnedomstol

Statsråd Solveig Horne (Frp) har allerede gjennom Aftenposten bebudet at et utvalg skal vurdere opprettelsen av en egen domstol for barne- og familiesaker.

Utfordringene er særlig knyttet til saker i grenseland mellom barneloven, som behandles av domstolene, og barnevernloven, som behandles av fylkesnemndene.

Tar imot fortvilte samtaler

Rettshjelper Peter Meidell i Foreningen 2 Foreldre mottar daglig telefonsamtaler fra foreldre midt i samlivsbrudd, og sier fellesnevneren for samtalene naturligvis er at foreldrene som ringer ønsker mer samvær og mer omsorgstid.

– Mønsteret er at den ene forelderen, som oftest far, maser for å få mer samvær, eller omsorg, og føler at vedkommende har tapt mye av kontakten med barnet sitt. Det kan også være mødre som ringer, presiserer han.

– Trenger ny hovedregel

Meidell mener det er Barnelovas paragraf 36, første ledd som bør være hovedregelen, og en subsidiær ordning som i dag. Paragrafen åpner for at barnet kan bo begge steder fast.

– Rettssalen er ikke noe forsoningsteater. Advokatene tvinges nærmest til å anbefale sine klienter til å gå for skifte av bosted og snakke nedsettende om den andre part.. Hvis hovedregelen blir at barnet skal bo begge steder fast, så blir jo dette også hovedregel i rettspraksis, sier Meidell, med implikasjoner om at færre saker trenger å gå til retten i det hele tatt med en slik regel.

– Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon og menneskerettighetskonvensjonen i loven, og der står det tydelig at barna skal ha rett til jevnlig og god kontakt med begge foreldre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder