Navarsete om norsk IS-bidrag: Mangler exit-strateg

Hvem er soldatene som skal trenes opp i Syria, og hva er deres
motivasjon? ville Liv Signe Navarsete (Sp) vite da Erna Solberg redegjorde for Norges bidrag mot IS.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– De lokale gruppene som støttes gjennomgår en klareringsprosess, men jeg vil likevel gjenta at vi aldri kan ha noen absolutt garanti for hvor lojaliteten til lokale grupper ligger i fremtiden, sa Solberg til Stortinget tirsdag formiddag.

I mai i år fortalte statsminister Erna Solberg, forsvarsminister Ina Marie Søreide Eriksen og utenriksminister Børge Brende at Norge sender 60 spesialsoldater til Jordan for å trene opp syriske opprørere. VG fikk på det tidspunktet opplyst at det ble åpnet for å sende de norske soldatene inn i Syria ved behov.

Solberg bekreftet at denne muligheten fremdeles er til stede.

I juni ble det klart at det er opprørere knyttet til opprørsgruppen New Syrian Army de norske spesialsoldatene ble sendt til Jordan for å trene opp. Denne opprørsgruppen skiller seg ut blant mylderet av opprørsgrupper i Syria: Den er trent opp av USA med det formål å krige mot IS, og har ikke utnevnt Assad-regimet i Syria til fiende.

– Situasjonen i de områdene hvor de norske soldatene opererer endrer seg raskt. Det er et vanskelig oppdrag i et krevende og uoversiktelig landskap, sier Solberg, og understreket at det var derfor Norge har sendt sine beste soldater til oppdraget.

KRITISK: Liv Signe Navarsete, utenrikspolitisk talsperson i Sp. Foto: Jan Kåre Ness NTB scanpix

– Ingen exit-strategi

Utenrikspolitisk talsperson i Sp, Liv Signe Navarsete, er imidlertid kritisk til det norske bidraget, og mener regjeringen ikke har en klar plan.

– Jeg har to spørsmål. Hvem er soldatene som skal trenes opp i Syria, og hva er deres motivasjon? Og hvem ser regjeringen på som den legitime styremakten i Syria?

Hun la til at det er vanskelig å se for seg at man har en klar exit-strategi dersom man ikke har det klart for seg hvem man mener er den legitime styremakten.

Navarsete understreket at det er viktig å ha en bærekraftig politisk løsning klar, og sådde tvil om hvem regjeringen anser som den legitime styremakten i Syria.

– Godal-utvalget ga en grundig analyse av krigen i Afghanistan. En av konklusjonene var at man må ha en klar plan for en politisk løsning og en exit-strategi før man går inn i en fremmed krig, sa hun.

Hun la vekt på at hennes skepsis ikke går på de norske soldatenes innsats, men på vedtakene som ligger bak. Hun sa hun har til gode å se hvilke politiske mål regjeringen vil oppnå i den andre enden, og mente hun ikke har fått noe klart svar på hvem de mener er den legitime styresmakten.

– Vi trener to steder: Kurdiske peshmerga-styrker, som er som en del av irakiske sikkerhetsstyrker, og i Jordan, på grensen mellom Syria og Irak. Der trener vi lokale sunniarabiske grupperinger med tilhørighet til de områdene som skal frigis fra IS, svarte Solberg.

Hun fortalte også at de som trenes opp i Jordan går gjennom en omfattende utvelgelsesprosess.

Statsministeren understreket at det ikke dreier seg om opptrening av militser i Irak, som hun sa enkelte har hevdet.

Samtidig gjentok hun at det ikke er noen fullstendige garantier for hva grupperingene senere vil gjøre.

– Det er riktig at det er en stor og vanskelig konflikt i Syria. Jeg har stor respekt for at man kan mene at Norge ikke skal delta militært i sånne konflikter, men ved å unnlate å gjøre det, vil det ikke bli noen bedring for den syriske eller irakiske befolkningen, sa Solberg.

Som svar på spørsmålet om hvem regjeringen anser som den legitime styremakten i Syria, understreket hun at bidraget dreiet seg om kampen mot IS, ikke borgerkrigen i Syria.

SV: Motstandere av deltagelsen

Også SV er kritiske til oppdraget, og har heller ikke støttet det politisk.

– Det er vanskelig å forstå at dette skal føre til fred nå. Det er uklart hvem disse gruppene er og hva de står for. I tillegg er det en diskusjon om det folkerettslige grunnlaget for å gå inn på syrisk territorum, sa SVs utenrikspolitiske talsmann Bård Vegar Solhjell.

– Den konkrete strategien vi benytter oss av i vårt militære bidrag, har vært prøvd ut før, med begrenset suksess, sa han.

Han trakk fram at Vesten trente opp opprørere i Afghanistan på 1980-tallet som kjempet mot Sovjetunionen, med lite hell på lang sikt. I tillegg nevnte han det mislykkede amerikanske programmet der de trente opp opprørere i Syria, og senere innrømte at det var mislykket.

SKEPTISK: Bård Vegard Solhjell og SV støtter ikke det norske bidraget mot IS. Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

Reduserer i Irak

Under redegjørelsen opplyste Solberg også at det norske bidraget i Erbil i Irak nå reduseres.

– De siste to årene har norske militære trent sikkerhetsstyrker i de kurdiske områdene i Irak for å sette dem i stand til å understøtte bekjempelsen av IS. I tillegg bidrar vi med medisinsk personell til koalisjonens sykehus i Erbil i Nord-Irak, sa Solberg.

– Behovet for opplæring i grunnleggende militære ferdigheter ved treningssenetert i Erbil er nå mindre, og som Stortinget er informert om, vil vi redusere innsatsen vår noe der, la hun til.

Det er fortsatt behov for å støtte irakiske styrker andre steder enn i Erbil, og regjeringen vurderer anmodningene om dette løpende, opplyste Solberg videre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder