FLYKTET FRA BORGERKRIG: Ridaya Baral er en av de tolv som har fått oppholdstillatelse i Norge i kjølvannet av Maria Amelie-saken.
FLYKTET FRA BORGERKRIG: Ridaya Baral er en av de tolv som har fått oppholdstillatelse i Norge i kjølvannet av Maria Amelie-saken. Foto: Tor Erik H. Mathiesen VG

«Lex Amelie» har gitt tolv personer opphold i Norge

INNENRIKS

– Det tok lang tid før jeg skjønte at Norge er et land der press fra medier og lokalbefolkning kan avgjøre om du får bli eller ikke, sier Ridaya Baral (31) fra Nepal. Han fikk oppholdstillatelse i Norge ved hjelp av en jobb.

Publisert: Oppdatert: 31.01.17 09:21

Det er snart seks år siden «alle» snakket om den da 25 år gamle Maria Amelie, eller Madina Salamova, som hun opprinnelig het. Den russiskfødte journalisten og forfatteren ble i 2011 sendt ut av Norge etter å ha oppholdt seg ulovlig i landet i nesten ti år.

I denne perioden hadde hun fullført en mastergrad, skrevet bok om tilværelsen som papirløs og fått venner for livet. Reaksjonene på utsendelsen var kraftige. Demonstrasjonstog, Facebook-grupper og leserinnlegg krevde at Maria Amelie måtte få bli. I april 2011, etter å ha takket ja til et jobbtilbud fra Teknisk Ukeblad og fått innvilget arbeidstillatelse, fikk 25-åringen komme tilbake til Norge.

Maria Amelie-saken førte til en regelendring som så langt har gitt tolv personer oppholdstillatelse i Norge, ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Den såkalte «Lex Amelie» sier at en person som er utvist på grunn av brudd på utlendingsloven likevel kan få komme tilbake til Norge, dersom en norsk virksomhet trenger personens fagkompetanse.

Tilbake til Nepal

– Maria Amelie-regelen ble redningen for meg, sier Ridaya Baral (31), som opprinnelig er fra Nepal.

Han er en av de tolv som har fått oppholdstillatelse i Norge ved hjelp av en arbeidstillatelse. Baral er utdannet ingeniør og jobber i Amof Fjell Process Technology, som holder til utenfor Bergen. Men reisen til kontorpulten i vestlandskommunen Fjell har vært lang:

Året er 2002. Baral flykter alene fra borgerkrig i Nepal til et asylmottak i Bergen. Ifølge ID-papirene han har med seg er han 16 år gammel. I 2006 får han endelig avslag på asylsøknaden, fordi UDIs tanntest tilsier at han er eldre enn han skal ha det til, og dermed ikke har beskyttelsesbehov.

Baral velger å bli i Norge og fortsette kampen for å få oppholdstillatelse. Han tar ingeniørutdanning og får tilbud om en relevant jobb. I oktober 2012, året etter at Lex Amelie trådte i kraft, drar han tilbake til Nepal – frivillig – og søker om arbeidstillatelse derfra.

I november 2013, etter at Bergens Tidende har omtalt saken, får Ridaya Baral en tidlig julegave: arbeids- og oppholdstillatelse. Rett før jul samme år kommer han «hem» til Bergen.

– Alt har snudd

– Jeg jobber fortsatt i Fjell Technology Group, jeg har kjøpt leilighet og fått meg kone. Alt har snudd, på en måte, sier Baral i dag, tre år etter hjemkomsten.

Før han fikk oppholdstillatelse levde han fra dag til dag.

– Jeg hadde ikke noe annet valg, det var det beste jeg kunne gjøre. Det endte heldigvis bra til slutt, men hvis jeg ikke hadde hatt noen i Norge som støttet meg, så ville denne kampen vært tung å kjempe, sier han.

Baral er takknemlig for at det ordnet seg for ham, men trist på vegne av dem som kjemper samme kamp uten et nettverk i ryggen. Selv hadde han en arbeidsgiver som presset på og en norsk familie som behandlet ham som et familiemedlem.

– Det tok lang tid før jeg skjønte at Norge er et land der press fra medier og lokalbefolkning kan avgjøre om du får bli eller ikke. Det er ikke sånn det skal være, det skulle vært likt for alle, sier 31-åringen.

Områdeleder Camilla Torgersen i UDI sier at direktoratet forholder seg til de reglene og instruksene som gjelder.

– Dersom en person søker om opphevelse av innreiseforbudet, vil han eller hun få opphevet dette etter instruksen – dersom vedkommende kom til Norge som asylsøker, er utvist på grunn av brudd på utlendingsloven, og fyller vilkårene for en oppholdstillatelse som faglært, opplyser Torgersen.

Les også: Mahamuds advokat tror ikke på Lex Amelie

Som å få livet tilbake

I dag er Maria Amelie 31 år gammel. Hun jobber ikke lenger i Teknisk Ukeblad, men er i innspurten med en bok om unge gründere. Hun er glad for at hennes kamp har fått positive konsekvenser for flere.

– Det er ganske fantastisk at tolv mennesker har fått oppholdstillatelse ved hjelp av lovendringen. Disse ville jo ikke fått lov til å bli her på noen annen måte, sier hun.

– For meg, og sikkert for de tolv andre, føles det som at man har fått livet tilbake. Norge var hjemmet mitt, det var her jeg tilbrakte de viktigste ungdomsårene.

Lex Amelie ble ikke til først og fremst på grunn av henne, men takket være det sterke engasjementet for de papirløses sak, tror 31-åringen.

Ønsker å bidra

– Hele saken er egentlig et mirakel. Både at situasjonen til papirløse fikk så mye oppmerksomhet og at det kom en lovendring. Før snakket man om papirløse i tall, det var bare statistikk, men engasjementet i 2011 førte til en holdningsendring.

Maria Amelie føler seg fortsatt takknemlig – for at hun fikk slå seg til ro her og for at hun får lov til å bidra.

– Det som er interessant med denne instruksen, er at den hjelper folk som allerede har et nettverk her, et tilbud om en jobb. Så fort de får lov til å bli, kan de begynne å betale skatt og bidra i samfunnet, sier hun.

Les også: Få papirløse vil kunne bruke Lex Amelie

Her kan du lese mer om