Foto: ,

Norsk politi har etterlyst 40-åringen over hele verden for bedrageri. VG fant signaturen hans på en milliardavtale i Ghana

INNENRIKS

ACCRA (VG) Norsk politi har etterlyst 40-åringen over hele verden for bedrageri. VG fant signaturen hans på en milliardavtale i Ghana.

Publisert: Oppdatert: 21.06.16 14:27

- Yes, I know this man.

Energiminister Kwabena Donkor er ulastelig antrukket i sort dressjakke. Store dokumentstabler kjemper om plassen på skrivebordet hans. På toppen ligger en mobiltelefon, i vinduskarmen ligger en annen til lading.

I hovedstaden Accra gjelder det å fylle batteriene mens man kan. Elektrisitet er ingen selvfølge utenfor regjeringskvartalet. Landet er inne i en lammende energikrise. Så ille er det blitt at Ghanas strømforsyning bare kalles ”dumsor”. Direkte oversatt: ”Av-og-på”.

Read English version here.

Energiministeren har strengt tatt ikke tid til et intervju med VG. Han er under et voldsomt press. Det er september og allerede syv måneder siden Donkor på vegne av regjeringen gikk til anskaffelse av ti gassturbiner. For Donkors politiske liv er det avgjørende at milliardinvesteringen gir resultater. For det Dubai-baserte selskapet Ameri Group kan det være tidenes handel.

VG legger to bilder på energiministerens skrivebord. Han gjenkjenner straks de avfotograferte personene.

– Sheiken, the royal highness. Han jobber i Ameri Group, sier Donkor og peker på bildet av en mann med et karakteristisk hvitt hodeplagg fra Golfen.

Det andre bildet viser en mann i oppkneppet lyseblå skjorte.

– Jeg kjenner ham. Han er administrerende direktør, forteller Ghanas energiminister.

Mannen på bildet er ingen prins fra Dubai, men en 40-åring fra Oslo. Ifølge norsk og sveitsisk politi har han det siste tiåret gjennomført flere spektakulære bedragerier, blant annet av Nordea Bank. Nå skal norskpakistaneren Umar Farooq Zahoor tilby en kontrakt som skal redde Ghana ut av strømkrisen.

VG har undersøkt hva som skjedde da svindeletterlyste Umar Farooq Zahoor fra Oslo og en prins fra Dubai anskaffet ti gassturbiner til Ghana for 510 millioner amerikanske dollar - eller 4,4 milliarder norske kroner.

I syv måneder og på flere kontinenter har VG jaktet sporene etter Ameri Group, eller «Africa and Middle East Resources Investment Group», som er selskapets fulle navn.

Ifølge sine egne nettsider er selskapet en «utvikler, medeier og operatør av kraftverk i forskjellige deler av verden». Selskapet må ha fått oppsiktsvekkende rask suksess: Nettsidene ble opprettet bare to måneder før milliardkontrakten med regjeringen i Ghana ble inngått.

Et vesentlig spørsmål er: Hvorfor betaler det vestafrikanske landet så mange penger til Ameri Group? VGs undersøkelser viser nemlig at identiske turbiner vanligvis selges for langt, langt mindre. Differansen mellom standardpriser og beløpet Dubai-selskapet skal motta beregnes til hele 290 millioner dollar (2,5 milliarder kroner).

Direktøren i den ghanesiske tenketanken Africa Centre for Energy Policy er svært skeptisk.

– Hvis du kan hjelpe oss med å finne ut hvem disse personene i Ameri Group er, vil vi gjerne reise saken her, sier Mohammed Amin Adam når VG møter ham på kontoret i Accra.

Det er bekmørkt i den største slummen i Accra. Ikke bare har solen gjort sitt for i dag. Lyset har gått. Strømmen kan være borte i 24 timer av gangen i det lutfattige nabolaget. Hver dag, stadig oftere og over stadig lengere perioder, går alt i svart. Energikrisen er svært ødeleggende for landet:

Bare i 2014 alene tapte Ghana over to milliarder kroner på sin dårlige strømforsyning, ifølge en rapport fra Ghanas største universitet.

Når VG besøker slumstrøket, forteller innbyggerne om en fortvilet situasjon: Elektriske anlegg blir ødelagt, fryst mat forderves og bedrifter går konkurs.

I fjor ble krisen så akutt at presidenten i landet håndplukket en person for å løse den: Dr. Kwabena Donkor.

Han viste seg å være en handlingens mann. Seks uker senere, 10. februar i år, inngikk regjeringen en avtale om å kjøpe ti gassturbiner fra Ameri Group. Kontrakten ble underskrevet av energiministeren og en annen fremstående representant for myndighetene i det vestafrikanske landet, Dominic Ayine, assisterende riksadvokat og visejustisminister.

VG har en kopi av den 49 sider lange avtalen. Her dukker det opp et navn som i årevis har versert i norske rettsdokumenter. Ameri Groups direktør er de siste årene blitt godt kjent av etterforskerne ved Finans- og miljøseksjonen i Oslo politidistrikt: Norskpakistaneren Umar Farooq Zahoor.

Visepolitimester i Oslo, Gro Smogeli, utpekte allerede i 2013 den 40-åringe mannen som en av hovedmennene i et av Norges frekkeste og største bankbedragerier, det såkalte Nordea-bedrageriet. Farooq Zahoor er internasjonalt etterlyst av norsk politi gjennom Interpol, for å ha hatt en ledende rolle i denne svindelen.

Så sent som den 26. november konkluderte Borgarting lagmannsrett enstemmig med at det er skjellig grunn til å mistenke 40-åringen for å ha utført bedrageriet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe – den såkalte mafiaparagrafen.

Norsk-pakistaneren er også ettersøkt for å ha startet en falsk bank i Sveits.

Umar Farooq Zahoor fremstår ikke som en vanlig kriminell, men som en travel og velstående forretningsmann. De siste ni årene har han hatt det arabiske emiratet Dubai som base. Her har han bodd i en luksusvilla i et av de mest fasjonable nabolagene, med stadig nye luksusbiler i garasjen.

Lenge bodde Zahoor i Norge. Faren hans brøt opp fra en liten landsby i Pakistan for å søke lykken i Europa. Det var i 1971. Til slutt havnet han i Oslo. Sammen med kona etablerte han den første innvandrerbutikken på Grønland. 20 år senere eide familien fem butikker. De solgte mat, klær, gullvarer og drev et reisebyrå.

Umar var den nest eldste sønnen i en søskenflokk på 15. Mens foreldrene jobbet, ble flere av barna kriminelle.

I 2003 ble Umar dømt til ett års fengsel for å ha underslått flybilletter fra sitt eget reisebyrå. Oslo tingrett slo fast at han hadde vist et klart forbrytersk forsett, og at handlingene var grundig planlagt og hadde et profesjonelt preg.

Umar Farooq Zahoor møtte ikke i retten. Før rettssaken ble behandlet i Oslo tingrett, mottok dommeren et brev hvor den tiltalte ba om å få utsatt saken ytterligere. I brevet opplyste Oslo-mannen at han var i Sveits, der han lå i forhandlinger med noen bankforbindelser.

Senere skulle det komme frem at han allerede var i full sving med ny spektakulær kriminalitet. Sammen med en mann fra New Zealand leide han et lokale i det beste forretningsstrøket i Zürich og hengte opp et gullforgylt skilt der det sto «Bank».

Det kundene trodde var en ekte bank, påførte ofrene et samlet tap på mer enn 20 millioner dollar.

Farooq Zahoors forretningspartner ble dømt til tre år og seks måneder i fengsel for storsvindelen. Under rettssaken i Zürich tingrett fortalte partneren at det var norskpakistaneren som hadde ideen om å starte den falske banken.

Da sveitsisk politi skulle pågripe norskpakistaneren, hadde han allerede reist videre. Først til Pakistan, så videre til Dubai. Selv om han i teorien ikke kunne fly til Norge uten å bli pågrepet, var Farooq Zahoor fortsatt aktiv på hjemmebane.

I løpet av 13 dager sommeren 2010 klarte en gruppe med svindlere å tømme bankkontoen til en styrtrik enke hos Nordea. Ved hjelp av en ansatt i bankens filial på Tveita i Oslo, klarte svindlerne å få ut 89,2 millioner kroner.

52 millioner kroner ble overført til to kontoer som tilhørte den norske forretningskvinnen Sonia Rashid, som bodde i Dubai.

Nesten tre år etter det rekordstore bedrageriet, 25. juni 2013, sto Sonia Rashid frem i VG og innrømmet at hun hadde tatt ut pengene i kontanter.

Millionene ga hun til Umar Farooq Zahoor, fortalte hun.

– Umar var med meg og hentet pengene. Han satt i bilen mens jeg kjørte fra bank til bank. Jeg var inne i bankene og tok ut pengene som var blitt overført til mine konti i Dubai. Da jeg kom ut i bilen, ga jeg pengene til ham, sa Rashid.

Til tross for omfattende mediaomtale de siste årene har Umar Farooq Zahoor fortsatt å jobbe for norsk storkapital. De siste seks årene har han jobbet som konsulent for det norske selskapet NBT ASA, som utvikler vindkraftprosjekter i Kina og i Karachi-området i Pakistan.

De tre største eierne av NBT ASA er meglerfirmaet Arctic Securities, milliardær Lars Nilsen via sitt investeringsselskap og Kjell Inge Røkkes Aker Capital AS.

Nå kan Farooq Zahoor også sette Ghanas regjering på sin liste over forretningspartnere.

17. september i år sender det greske industrikonsernet METKA ut en pressemelding fra sitt hovedkontor i Aten. Selskapet, som har spesialisert på store prosjekter innenfor energi, infrastruktur og forsvar, har gode nyheter:

De har sikret seg den første store kontrakten sør for Sahara. Få uker tidligere hadde entreprenørgiganten åpnet et kontor i Ghanas hovedstad.

METKA eies av en av de rikeste dynastiene i Hellas, Mytilineos-familien. Nå har industriselskapet fått seg en ny partner, heter det i pressemeldingen: Ameri Group.

Det greske konsernet kan fortelle at de gjennom sitt heleide tyrkiske datterselskap skal skaffe Ghana ti splitter nye gassturbiner, produsert av General Electric (GE). I tillegg skal grekerne ha ansvaret for drift og vedlikehold av turbinene.

Ifølge pressemeldingen dreier det seg om en femårig avtale som er inngått med myndighetene i Ghana og METKAs partnere i avtalen, Ameri Group.

METKA oppgir at deres andel av avtalen er verdt minst 350 millioner amerikanske dollar. Denne summen er opptil 160 millioner dollar mindre enn de 510 millioner dollar Ameri Group får betalt fra Ghana for turbinleveransen.

Hvem som sitter igjen med disse pengene, er i dag ukjent.

VG har stilt flere spørsmål til METKA. I en e-post opplyser selskapets talsperson Elli Gardiki at de ikke kan gå inn i avtalens detaljer, og henviser til pressemeldingen fra september.

– Vi utfører komplekse tekniske prosjekter, og derfor er ingen prosjekter like. Avhengig av flere faktorer varierer hvert prosjekt i betydelig grad: Leveringstid, plassering, landforhold og omfanget av vedlikehold. Forenklede sammenlikninger kan lede til gale konklusjoner, skriver talspersonen i METKA.

Ameri Group blir i pressemeldingen fra september presentert som en del av energi-investeringene til «His Royal Highness Sheikh Ahmed Bin Dalmook Al Maktoum member of the ruling familiy in Dubai».

I pressemeldingen heter det også at prosjektet er blitt muliggjort med den aktive støtten av General Electric fra USA.

General Electric vil ikke kommentere hva den «aktive støtten» innebærer, opplyser kommunikasjonsansvarlig Ivar Simensen i General Electric Norge.

– METKA må svare for sine pressemeldinger, sier GEs kommunikasjonsansvarlige.

GEs talsperson vil hverken kommentere om de har solgt gassturbiner til Ameri Group eller hva de selger den aktuelle gassturbinen for.

Hvem sitter igjen med gevinsten? Hvor havner pengene?

Dubais hovedpulsåre er motorveien Sheikh Zayed Road. Med sine 16 kjørefelt skjærer den tvers igjennom millionbyen og fortsetter vestover til Abu Dhabi.

Rett ved hovedveien, ikke så langt fra skyskraperen Burj Khalifa, ligger en sliten femetasjes bygning. «Emgate building» består av både forretningslokaler og leiligheter. Inntil nylig kunne man på gateplan besøke bruktbilbutikken «Deals on wheels» her.

Det er i denne bygningen Ameri Group hevder å holde til. Både i kontrakten og på nettsidene til selskapet oppgis dette å være adressen til selskapet.

VG har vært i kontakt med ansatte i et legesenter i den samme bygningen, men de har aldri hørt om selskapet.

Fire måneder etter at milliardkontrakten ble inngått, hadde Ameri Group heller ikke noe navneskilt på tavlen over leietakere.

Umar Farooq Zahoor signerte milliardkontrakten i Ghana sammen med prinsen fra Dubai, Shaikh Ahmed Bin Dalmook Al Maktoum. Den arabiske prinsen er oppført og behørig omtalt på nettsidene til selskapet. Men den etterlyste 40-åring norskpakistaneren er ikke nevnt noe sted.

På sine nettsider skriver Ameri Group at selskapet driver forretninger basert på tillit, integritet og åpenhet. «Vi er en veldig etisk gruppe og er stolt av vårt arbeid», heter det.

Inngåelsen av milliardkontrakten skjedde i all hemmelighet. Ingen medier var til stede da kontrakten ble inngått. Frem til nå har det vært også en godt bevart hemmelighet hvem som representerte selskapet.

På hjemmesidene til Ameri Group er prinsen oppført som styreleder i selskapet. Det heter videre at prinsen reiser rundt i fattige land i tredje verden og deltar i utviklingen av energiløsninger for å skaffe elektrisitet, vann og bedre infrastruktur til de som bor der.

Prinsen lever etter mottoet «en bedre verden for de mindre heldige», i følge Ameri Group.

Direktør Mohammed Amin Adam i tenketanken Africa Centre for Energy Policy (ACEP) har liten tro på at denne avtalen vil gjøre verden til et bedre sted.

Tvert imot er han svært kritisk til kontrakten Ghanas regjering har inngått med Ameri Group.

Ifølge avtalen skal Ghana leie de ti gassturbinene i fem år, for deretter å overta dem til en samlet utstyrspris på 510 millioner dollar.

– Tilsvarende utstyr kunne ha blitt kjøpt for 220 millioner dollar. Dermed ville myndigheten i Ghana ha spart 290 millioner dollar, sier Amin Adam.

– Hvorfor gikk myndighetene til Ameri Group, tror du?

– Det henger ikke på greip økonomisk. Vi tror noen tjener på dette. Vi har ikke bevisene ennå, sier lederen av tenketanken.

I tillegg til utstyrsprisen på 510 millioner dollar, skal Ghana betale variable kostnader på 16 millioner dollar årlig, ifølge nasjonalforsamlingen i Ghanas eget referat. I tillegg skal Ghana betale for gassen som trengs for å drive de ti turbinene.

Ifølge avtalen skal de ti gassturbinene være av typen TM2500+, og blir ofte omtalt som «kraftverk på hjul»

VG har gjort flere undersøkelser som viser at standardpris for disse turbinene er ca. 20 millioner dollar. I fjor sommer solgte General Electric åtte identiske turbiner til det statlige energiselskapet Sonelgaz i Algerie for 161 millioner dollar.

Professor Olav Bolland er en av Norges fremste eksperter på gasskraftverk. Den aktuelle turbinen er en av verdens mest brukte, om ikke den mest brukte, opplyser han.

– Et enkelt søk på nettet viser at den selges for cirka 22 millioner dollar stykket. Det virker for meg som en fornuftig pris, og i tråd med tidligere erfaring jeg har med priser på kraftverk, sier professoren, som er leder av Institutt for energi- og prosessteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Etter at regjeringen i Ghana hadde underskrevet avtalen med Ameri Group, ble den sendt til nasjonalforsamlingen i landet for godkjenning.

Energiministerens delegasjon opplyste til de folkevalgte at et direkte kjøp av de ti turbinene ville kostet 411 millioner dollar. Denne summen er nesten det dobbelte av hva som er standard pris på verdensmarkedet.

En avgjørende grunn til at Ameri Group ble valgt, var at selskapet kunne levere turbinene raskt, mens det ville ta ni måneder til et år for General Electric å lage ti turbiner, understreket statsråden.

Men først i slutten av oktober, åtte måneder etter at avtalen ble inngått, ble turbinene losset i land på havnen til Ghanas hovedstad.

Deretter ble de fraktet videre til en kraftstasjon vest i landet, der de nå er koplet til strømnettet, klare til å produsere strøm.

Konfrontert med VGs opplysninger står Ghanas energiminister fast på at han ikke gjorde noe galt da han signerte avtalen med det mystiske selskapet:

- Jeg ville ikke vært involvert i noe som er dårlig for Ghana, sier han.

VG har gjort en rekke forsøk på å få både Umar Farooq Zahoor, prinsen og Ameri Group til å forklare hvorfor Ghana må betale så mye mer enn standardpris. Hverken prinsen eller den etterlyste norskpakistaneren har besvart VGs henvendelser.

Etter å ha sendt en epost til adressen som selskapet oppgir, svarte en person som kalte seg «Kate» på vegne av Ameri Group:

– Mr. Umar sluttet i vårt selskap for noen måneder siden for å forfølge større forretningsmuligheter.

Det mystiske selskapet ønsker ikke å svare på VGs spørsmål:

– Vi er et privateid firma i Dubai som driver med forretninger over hele verden, også i Ghana. Vi ser ingen relevans i å svare på noen av deres spørsmål. Vi forstår ikke hvorfor en norsk avis skal være interessert i hva vi driver med, skriver hun.

I slummen i Accra er det få som bryr seg lenger.

– De er korrupte tyver!

Bydelslederen Aziz Haruna er forbannet på landets politikere.

Klokken er seks på kvelden og strømmen i byens tettest befolkede nabolag har akkurat forsvunnet.

Som så mange andre i dette nabolaget har Haruna mistet troen på politikken og politikerne. Han slår oppgitt ut med armene, og sier:

– Politikerne stjeler landets ressurser. Hvis du vil bli rik i Ghana, må du bli politiker.

Her kan du lese mer om