VARSEL: 21. april leverte en politimann et varsel på politimesterens kontor på politihuset i Bergen. Først etter VGs dekning ble Spesialenheten koblet inn. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Narkotikavarselet: Ingen har gransket episodene
varsleren slo alarm om

Syv måneder etter at varselet om at politiet hadde sluttet å gripe inn mot grove narkotikalovbrudd ble levert politimesteren i Bergen, har fortsatt ingen undersøkt de konkrete eksemplene han viser til.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Den 21. april i år leverte en høyt betrodd tjenestemann et 52 sider langt varsel til sin politimester i Vest politidistrikt.

Varselet tok for seg det varsleren omtalte som en kritikkverdig og mulig ulovlig praksis ved Seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet, og han listet opp en rekke konkrete saker der politiet hadde latt være å gripe inn mot antatt grov narkotikakriminalitet.

Han viste blant annet til et konkret tilfelle hvor spanere som var i ferd med å ta seg inn i et hus hvor det var store mengder amfetamin, i siste øyeblikk ble bedt om å avbryte og komme tilbake – for å unngå en ressurskrevende etterforskning.

Bakgrunn: Narkovarselet

Etter at varslet ble levert, ble dette og flere andre eksempler gjort kjent for en rekke sentrale aktører i justissektoren, blant annet statsadvokaten, justisministeren og politidirektøren. Det ble også satt ned en egen varslingsgruppe.

VG er kjent med at varslingsgruppen ikke har undersøkt de konkrete episodene som omtales i varselet.

Varselet: Spanere ble «straffet» fordi de pågrep narkoselger

– Har ikke grepet fatt i selve varselet

Syv måneder etter at varselet ble levert hadde fortsatt ingen gått inn i de konkrete sakene som nevnes i varselet. Det skjedde først da Spesialenheten åpnet etterforskning etter å ha blitt kjent med saken gjennom VG.

Etterforskningsleder Liv Øyen i Spesialenheten ønsker ikke å kommentere at ingen orienterte særorganet om forholdene.

– På helt generelt grunnlag kan jeg si at det er opp til en politimesters vurdering hvorvidt de mener at en sak skal oversendes oss, med mindre det er en sakstype hvor de har automatisk varslingsplikt, altså saker med alvorlig skade eller død som følge av politiets tjenesteutøvlese, sier Øyen, og understreker at kommentaren er på generelt grunnlag.

Advokat Birthe Eriksen ved Guide Advokat i Bergen representerer varsleren, og sier til VG at det ikke foreligger informasjon som tilsier at varselet så langt har blitt forsvarlig realitetsbehandlet.

– Her har vi et politidistrikt som har gjort noen tøffe erfaringer i varslingssakene knyttet til Monika-sakskomplekset, og som følge av det har det blitt etablert en varslingsgruppe og økt bevissthet omkring risiko for gjengjeldelse. Dette er flott. Likevel ser vi at varslingsmottagerne ikke griper fatt i selve varselets innhold. Det vises til at varselet er håndtert i henhold til rutiner, men jeg stiller meg undrende til hvilke rutiner dette er, sier Eriksen.

– Uavklart ansvar

Hun mener det ikke fremkommer noe som indikerer at varslingsmottagerne har hatt noe avklart og spesifikt mandat til å gå løs på selve varselets innhold, utover det som generelt følger av den enkelte mottagers ansvar og rolle i selve politi- og påtalesystemet.

– Det kan synes som om ansvaret er uavklart mellom de ulike nivåene, og det antas at dette er årsaken til at varselet har sirkulert i nesten syv måneder, sier Eriksen.

Birthe Eriksen, advokat med doktorgrad i varsling. Foto: Hordaland Høyre

Advokaten understreker at hun har forståelse for at varsling fremdeles er et nytt og krevende tema for en ledelse å håndtere, men legger til at manglende håndtering er et forhold som kan få konsekvenser for en varslers rettsstilling.

– I tillegg er det viktig habilitetsproblematikk i saken som så langt har fått lite fokus, sier hun.

Ingen vurdering av praksisen

En egen varslingsgruppe i Vest politidistrikt var blant de første til å skulle behandle varselet. De begynte arbeidet 18. august, etter at en arbeidsgruppe i løpet av sommeren hadde erklært seg inhabile. 20. oktober leverte de sin rapport til politimester Kaare Songstad.

– Det eneste jeg kan si er at vi startet arbeidet 18. august og avsluttet 20. oktober. Varslingsrapporten er politimesterens eiendom, så den kan jeg ikke uttale meg om, sier varslingsgruppens leder Kenneth Rastad.

Lovligheten av den omvarslede praksisen – det å unnlate å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet – er altså ennå ikke undersøkt.

Førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen fikk først varselet tilsendt på forsommeren.

Stolt-Nielsen opplyser til VG at han skrev til politimesteren 30. mai 2016 at han forutsatte at det inngikk i politimesterens gransking å vurdere om forholdene som ble omtalt var av en slik art at det var behov for å involvere Spesialenheten for politisaker.

– Det er behandleren av varselet som til slutt må vurdere behovet for oversendelse til Spesialenheten, sier Stolt-Nielsen.

Tok kontakt med politimesteren

Stolt-Nielsen skriver i en e-post til VG at selve varselet er forutsatt håndtert av Politidirektoratet og politimesteren i henhold til regelverket som regulerer politiets håndtering av varsler. Han sier han reagerte raskt da han ble kjent med saken.

– Vi ble kjent med varselet 24. mai, tok umiddelbart kontakt med politimesteren og skrev til ham 30. mai, utdypet spørsmålene og satte frist for svar etter anmodning fra riksadvokaten 8. juli 2016. Vi etterspurte svar ved flere anledninger før vi mottok dette 16. oktober 2016.

Men heller ikke den nasjonale varslingskanalen fant mandat til å kontakte Spesialenheten da de ble gjort kjent med saken.

Varsleren hadde allerede henvendt seg til justissektorens varslingskanal den 1. juni, fordi han mente at den opprinnelige arbeidsgruppen ikke kunne behandle varselet forsvarlig.

Riksadvokaten: – 41 saker synes for lavt

Etterlyser mandat

Den 29. august sendte varsleren brev til politidirektør Odd Reidar Humlegård, hvor han viste til at han ved en tilfeldighet hadde fått vite at varslingskanalen for lenge siden hadde returnert saken til Kaare Songstad.

Advokat Birthe Eriksen sier hun gjerne skulle visst mer om hvilket mandat denne varslingskanalen har i slike saker.

– Denne nasjonale varslingskanalen kom etter 22. juli og Gjørv-rapporten, blant annet som en respons på habilitets- og objektivitetsutfordringer i justissektoren. Likevel ser vi at varselet blir sendt tilbake i linjen derfra, til POD og videre tilbake til politimesteren, altså tilbake til den samme linjen som den nasjonale kanalen skal bøte på svakheter i. Det kan virke som om systemet så langt har spilt fallitt, sier Eriksen.

– Har varslingskanalen sviktet?

– Jeg tror ikke den har sviktet som sådan, men jeg tror ikke den har hatt tilstrekkelig mandat. Jeg er litt nysgjerrig på hva slags undersøkelsesmandat den nasjonale varslingskanalen faktisk har. Dersom det ikke finnes noen med mandat til å gjennomføre en objektiv og uavhengig undersøkelse og saksbehandling av et mottatt varsel, så kan det se ut som om det ennå ikke eksisterer et effektivt system for håndtering av varsler i justissektoren i det hele tatt, sier hun.

Eriksen er klar på hvordan ledelsen burde håndtert saken da de mottok varselet.

– Fra begynnelsen av hadde det vært avgjørende, gitt at varselet skulle håndteres i linjen, at det ble fokusert på selve varselet, løsrevet fra varsleren og behandlet objektivt og habilt. Det bør diskuteres hvorvidt vi har et system på plass som sikrer den habile, objektive undersøkelsen som et så alvorlig varsel krever.

Professorer: – Politiet bryter loven

– Tatt for lang tid

Den 1. november var varsleren i møte med Politidirektoratet, hvor han fikk vite at han hadde fått permanent status som varsler, uansett hvordan utfallet av saken ble. Da var det gått over seks måneder siden han leverte 52 sider til politimesteren.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård sa følgende til VG om behandlingen av varselet tidligere denne uken.

– Det har tatt litt for lang tid før man kom i gang med å håndtere varselet på en god nok måte. Og når vi har fått det inn her så har vi forsøkt også å gå i dialog med politidistriktet for å konkretisere hva som faktisk skal gjøres, slik at det blir etterprøvbart hva som faktisk iverksettes for å unngå den situasjonen som har oppstått. Jeg forstår at mange reagerer på enkelte av de eksemplene som VG har brakt frem, sier Humlegård.

Også statsminister Erna Solberg mener håndteringen har tatt for lang tid.

– Jeg mener det tar for lang tid å behandle den i Politidirektoratet – de bør arbeide raskere med sånne saker når de kommer, sånn at man får klare instrukser og beskjeder, sier Solberg, og påpeker at Spesialenheten nå er på saken, sa Solberg til VG tirsdag.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder