NEI TAKK: Konserndirektør for personmarkedet i DNB, Trond Bentestuen, mener for mange ikke ser fordelene ved å spare i fond.
NEI TAKK: Konserndirektør for personmarkedet i DNB, Trond Bentestuen, mener for mange ikke ser fordelene ved å spare i fond. Foto: Mattis Sandblad VG

DNB-topp kaller kundene late

INNENRIKS

DNBs kunder har 330 milliarder kroner stående på brukskonto og sparekontoer, og kun 65 milliarder kroner i fond. Latskap, mener DNB-topp Trond Bentestuen.

Publisert: Oppdatert: 15.06.16 13:31

I denne saken vises det til tall fra Verdipapirfondenes forening på at norske personkunder har tatt ut netto over fem mrd kroner av fond. Dette er feil. Det riktige er at nordmenn har nettotegnet for 467 millioner kroner.

Som konserndirektør for personmarkedet er Bentestuen den som er ansvarlig for innskudd og lån, fond og alle pengestrømmene til kundene i Norges desidert største bank.

Han tillater seg å ta et aldri så lite oppgjør med kundene sine. Han forsikrer at det er for å hjelpe dem.

– Litt late

– Ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF) har norske personkunder siden nyttår tatt ut netto over fem milliarder kroner av fondene sine. Det har skjedd i en tid hvor børsen har vært ruglete, særlig i starten av året.

– Du sier at folk flest oftest er for sent ute til å ta trender og derfor taper penger?

– Ja, det er ofte et bilde. Vi får ikke sagt ofte nok at folk må tenke langsiktig når de setter midler i fond: Selv om du er i 30-40-årene, må du tenke at dette er pensjonspengene mine. Da tenker man ofte litt mer langsiktig.

– Hvor plasseres de fem milliardene?

– De brukes litt ulikt; til å nedbetale gjeld, til forbruk og endel settes inn på konto.

– Det siste er du sikkert glad for, men for tiden er renten på innskudd tilnærmet lik null: Er folk dumme?

– Det vil jeg ikke påstå, men de kan tendere til å være litt late.

– Hvordan da?

– I dag har kundene våre 330 milliarder kroner stående på brukskonto og sparekontoer, og 65 milliarder kroner i fond: De lar pengene bli stående på slike kontoer selv om renten er veldig lav.

Innbringende info: Sjekk de billigste lånene og sparekontoene

Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Finans Norge, Jan Erik Fåne, er enig med hovedbildet Bentestuen tegner.

– Jeg er helt enig i beskrivelsen, hvor folk ikke er flinke nok til å ha pengene sine plassert på steder hvor de har beste vilkår. Mange har et feil inntrykk av hva det betyr å spare i fond, sier han.

Vil fjerne kontantene

Bentestuen sier renten på en sparekonto i dag er 0,55 prosent og at man kan få en rente på 1,6 prosent hvis man setter inn minst 25.000 kroner og binder seg til en fastrente i 12 måneder.

Blant DNBs kunder har antallet med spareavtale økt med 30 prosent de fem siste årene.

– Men det er fortsatt for få som ser nytten av langsiktig fondssparing. Hele 76 prosent av spareavtalene går til banksparing og bare 20 prosent til fondssparing. Åtte av 10 sparekroner står på bankkonto, den niende er fondssparing og den tiende forsikringssparing, sier Bentestuen, som vakte oppsikt i vinter da han tok til orde for å fjerne alle kontanter i Norge.

– Vi vil gjerne at folk skifter bank

Bentestuen overrasker oss når vi spør om dette er en problemstilling som det kan være greit for DNB å la ligge, fordi DNB tjener på ro og at verken pengene eller kundene beger seg.

– Vi vil gjerne at folk skifter bank. Da får vi flere kunder.

– De fleste tror det er motsatt og at mindre banker får kunder fra dere?

– Det er feil; vi får flere kunder når frekvensen av skifte øker. Og selv om det er få som skifter bank, er tendensen økende; for bare få år siden var det bare tre prosent som byttet bank i løpet av et år. Nå har det steget til ni prosent, ifølge DnB-lederen.

Sjef i BN Bank, Gunnar Hovland, ønsker utspillet velkommen.

– Det er hyggelig å høre at Norges største bank ønsker at flere bytter bank. Det er noe vi som er en liten utfordrer er helt enig i, sier Hovland til VG.

BN Bank tilbyr for tiden høyere rente på innskudd for den vanlige bankkunde enn storebror DNB.

– Om DNB er så bekymret for sparekundenes ve og vel, er det bare for banken å skru opp innskuddsrenten. Det vil få en umiddelbar virkning på kundenes økonomi. Ellers deler vi DNBs syn på at sparing i fond er fornuftige valg om man har et langsiktig perspektiv, sier Hovland.

Fersk kåring: Norge, verdens beste

– Kan spare smartere

– Er det slik at dere ikke vil ha pengene som kundene setter inn på sparekonto?

– Spørsmålet er ikke hva vi vil, men hvordan kundene kan spare smartere.

– Du vil ikke ha pengene til folk?

– Jo, men sparepengene bør ikke stå på brukskonto. Både fordi kundene ikke tjener noe på det og fordi vi mener det er veldig mye bedre å spre sparingen på bolig, sparekonto, fond og aksjer. Det er ingen tvil om at du får bedre avkastning på en fondskonto enn en sparekonto, når du anlegger en langsiktig horisont. Hvis folk vil være forsiktige, kan de velge kombinasjonsfond, sier han.

Trond Bentestuen i DnB sier på sin side at det er veldig lite å hente på innskuddskundene.

Les: Viktige tips til folk i fond

– Vi har ekstremt mye av vår formue bundet opp i eiendom. I Sverige er det et mindretall som eier boligen sin. I Norge er det et stort flertall. Vi hadde ønsket at deler av disse midlene hadde vært tilgjengelig, men med den prisveksten vi har sett i boligmarkedet de siste årene, skjønner vi det jo.

Her kan du lese mer om