TRAFF BLINK: Bueskyting var en av aktivitetene som traff Mateusz Dudek best på guttecampen. Nå er han fast bestemt på å skjerpe skoleinnsatsen i tiende klasse. Foto: Gøran Bohlin, VG

Gamet 12 timer om dagen: Her får gutta hjelp

HADELAND (VG) Mateusz (16) ble en vinner som gamer, men en taper på skolen. Med Guttas Campus og egen mentor får han og andre gutter hjelp til å fikse ungdomsskolen.

De er ikke blant dem som oftes kalles skolelys. Men mange vet med seg selv at de har potensial til å bli noe i nærheten. Derfor er de med på Guttas campus - en intensiv læringscamp eller treningsleir for skoleelever som arrangeres på Hadeland folkehøyskole.

les også

Norsk skole på OECD-toppen i kjønnsforskjeller

Målgruppen er gutter som nettopp er ferdig med niende klasse. Som sliter på skolen, men som er villige til å bruke noen uker av sommerferien og det siste skoleåret til å forbedre seg både faglig, sosialt og personlig. I første omgang.

les også

Camilla Stoltenberg: Bekymret for at guttene blir skoletapere

LESESTUND: Tiendeklassingene på campen er ikke kjent for å kaste seg over bøker og storme til nærmeste bibliotek. Men biografien om fotballspilleren Zlatan fikk Mateusz (foran) og gutta i lesekroken til å glemme både sol, fotball og hinderløypa utenfor. Foto: Gøran Bohlin, VG

I august - like før skolestart fikk de hver sin mentor som skal følge dem, hjelpe dem og motivere dem gjennom året de går i tiende klasse.

Hittil har mange av dem møtt en skole som ikke er tilpasset dem. Og guttene har ikke klart å tilpasse seg skolen.

Mateusz er opprinnelig fra Polen. Han så akkurat det samme der som i sitt nye hjemland Norge; jentene fikk fort et forsprang på skolen.

Men han peker ikke på andre enn seg selv og sin egen manglende innsats som «årsak» til den manglende fremgangen på skolen. Frem til i vår har han helt klart valgt å bruke det meste av  fritiden til andre ting enn lekser.

les også

Psykologspesialist: - Teoretisk skole passer dårlig for barn med ADHD

– Jeg kunne faktisk game tolv timer om dagen i første halvår av niende klasse.

Tolv timer?

– Ja, det ble for mye. I helgene kunne jeg spille hele tiden. Nå har jeg trappet betydelig ned. I sommer har jeg omtrent ikke gamet, svarer 16-åringen.

les også

Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori

Han tror at all tiden foran spill-skjermen har gått litt utover skolearbeidet.

– Men jeg har tid til å gjøre lekser også, insisterer Mateusz. Han har fått stor frihet av foreldrene. Det kunne kanskje ha vært litt annerledes, reflekterer han.

– Foreldrene mine er veldig «chill». De bryr seg, men de stoler mye på meg,  lar meg sove lenge og gjøre som jeg vil. De kunne kanskje ha vært litt mer strenge, men de vil ikke passe på meg hele livet, heller la meg være selvstendig. Det er jeg egentlig glad for, sier han.

EGEN MENTOR: I august fikk Mateusz sin egen mentor i likhet med de andre deltagerne på Guttas campus. Mentoren hans heter Thomas Stien. Det ser ut som om kjemien er på plass. Bildet er fra deres andre møte hjemme hos 16-åringen. Foto: Privat

Gutten gjorde en oppdagelse som mange elever nok vil kjenne seg igjen i: Han falt av lasset i mattetimene, skjønte at han ble hengende etter.

– Variabler, prosentregning og ligninger var det jeg slet mest med.

Mateusz er bestemt på at han ikke skal bli en dropout-elev i videregående, eller en som har et karakterkort med flere toere etter ungdomsskolen.

På Guttas Campus i sommer opplevde han at tidligere uløselige mattenøtter lot seg knekke. Med litt hjelp er han på vei oppover i mattetrappa.

– Da jeg kom, var jeg på trinn seks. Nå er jeg ferdig med alle 13 trinnene og er klar for en firer eller kanskje femmer i karakter, sier Mateusz optimistisk

Målet er et snitt på 4,7 etter ungdomsskolen og deretter komme inn på Elvebakken videregående. Enda lenger frem er drømmen å bli spillprogrammerer eller dataingeniør. Valgfaget i spillprogrammering er uten tvil favorittfaget.

Han er i perlehumør når VG møter ham. På guttecampusen er han blitt kåret til «dagens mann» av ledere og lærere der.

LEDER OG MESTER: Tidligere basketballspiller og vinner av TV-tevlingen Mesternes Mester, Marco Elsafadi er engasjert som en av flere ledere på guttecampusen. Han var med på å plukke ut dagens mann og markerte seg som en upåvirkelig fotballdommer for guttene. Foto: Gøran Bohlin, VG

Dagens mann kåres ut fra ulike karaktertrekk som viljestyrke, sosial kompetanse og nysgjerrighet. Mateusz ble dagens mann ut fra sosial kompetanse.

– Fordi jeg ofte ryddet etter andre og heiet på folk. Jeg synes det er kult, konkurranse liker jeg.
les også

VG-undersøkelse: Aktiviteten synker når barna begynner på skolen

– Hva synes du om at det bare er gutter her?

– Det er litt kjedelig, flirer Mateusz.

– Men jeg skjønner hvorfor. Hadde det vært jenter her, hadde ikke guttene konsentrert seg om faget. Jeg hadde blitt forvirret.

PSYKOLOG-VETERAN: Magne Raundalen spenner buen på Guttas campus på Hadeland. Foto: Gøran Bohlin, VG

Ansvarlig for guttecampen er Omar Mekki, rektorveteran i Osloskolen. Han ble enig med en annen ringrev som har jobbet med barn og oppvekst i en årrekke, barnepsykolog Magne Raundalen: De ville gjøre noe for guttene i skolen.

les også

Om fysisk aktivitet i skolen: Klar, ferdig – friskere barn!

På en sommersamling med andre rektorer fikk Mekki innblikk i danskenes Drængeacademi. Det sådde ideen til å skape noe lignende i Norge.

Han kontaktet Eivind Astrups allmennyttige fond, der det er satt av 100 millioner kroner til å hjelpe ungdom i faresonen. Fondet gikk inn med penger - sammen med blant andre Oslo kommune. Nå skal den spesielle guttecampen videreføres med enda flere elever neste sommer.

– Vi jobber like mye med bygging av personlig karakter som med fagkarakterer. Vi har klare regler og en fast og stram struktur med gjenkjennelige arbeidsøkter hver dag. Vi tar elevene i hånden hver gang de går ut eller kommer inn. På Guttas Campus tillater vi kun én time med mobilen per dag. Dette trodde vi ville skape mer oppstyr. Men det går helt fint, forteller Mekki.

Han vil gjerne forklare hvorfor de plukker ut dagens mann blant guttene.

TILBAKE PÅ INTERNATET: Tidlig leggetid, mye søvn, masse mat og fysisk aktivitet er stikkord for dagene på Guttas Campus. Mateusz er på vei til rommet sitt på internatet. Foto: Gøran Bohlin, VG

– Det er nok litt guttete dette med konkurranse. Det er ikke typisk norsk å plukke ut noen på den måten. Men det har gått greit her i sosialdemokratiet. Vi har en helhetlig tilnærming. Vi voksne møtes hver kveld og diskuterer de elevene som har utfordringer. Vi spør hva vi skal gjøre for at en gutt skal slutte å gå ut av klasserommet ofte, legge hodet på pulten og komme for sent, beskriver Mekki og høres et øyeblikk ut som en blanding av en offiser og en hundetrener.

les også

Seks av ti lektorer: Presset til å sette uforsvarlige karakterer

– Er ikke den jobben som Guttas Campus gjør - egentlig skolens oppgave?

– Ja, i en ideell verden er jeg helt enig. Men måten vi jobber på krever en veldig intensiv oppfølging. Vi har en bedre mulighet til å gjøre dette med stor voksentetthet, sosialpedagogisk kompetanse i staben og andre rammebetingelser enn det de har i skolen, svarer Mekki.

Han tror likevel mange av metodene og tilnærmingen til guttene også kan brukes i «normalskolen» og spres i lærerutdanningen.

les også

Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress

LUNSJ: Maten på Guttas Campus falt i smak hos deltagerne, spesielt etter lange økter med fysisk aktivitet på forhånd. Foto: Gøran Bohlin, VG

– Skolene må finne ut dette selv. Og det er nok en utvikling i retning av det du ser her på mange skoler, men lærerne sliter med en overlesset læreplan, sier guttesjefen.

Han understreker at tilpasset opplæring krever en plan, en opplæring, en oppfølging og en interesse for eleven.

les også

Daniel-André Tande: – Jeg var en skoletaper

Pluss content

– Når vi kartlegger guttene, så finner vi ut hvor de er. Da kan vi «hente» dem der. Mattelæreren vår, Hannan, som er kåret til Norges beste, jobber slik - med gode resultater. Litt av vår misjon er å spre dette videre til de normale skolene, ifølge Omar Mekki.

Like før skolestart i august møter Mateusz sin mentor som skal følge ham dette skoleåret. Det første møtet med mentor Thomas Stien (32) blir enda en god opplevelse for 16-åringen. Han finner raskt tonen med sin dobbelt så gamle veileder Stien.

les også

Jens Stoltenberg om barneskoletiden: - Jeg kunne ikke lese eller skrive

– Min jobb blir å veilede og støtte Mateusz. Først og fremst som menneske. Mye dreier seg om å få gode rutiner. Hvordan vi gjør det i praksis, blir litt mellom meg og han, sier Thomas til VG.

– Gjør du ikke det som egentlig er foreldrenes ansvar?

– Det er kanskje ikke like lett alltid å kreve at foreldrene skal kunne følge opp i nye måter å løse matte på, for eksempel. Mange unge har en utfordrende alder som ikke alltid matcher like godt med foreldregenerasjonen, svarer Thomas Stien.

Han har nylig vært på et eget kurs om metode og veiledning for mentorene. Der fikk han vite en del om hvilken læringsmessig gullalder 16-åringen Mateusz er i. Mentorene fikk også delt kunnskap om hvor viktig søvn er for unge mennesker.

AVSLAPPING: Et rom helt fritt for TV og PC er egentlig like greit, synes Mateusz. Foto: Gøran Bohlin, VG

En av mentorenes egne mentorer, er barnepsykolog Magne Raundalen. Psykologveteranen og oppvekst-eksperten er også opptatt av å løfte guttene. Og en viktig del av dette løftet skjer om natten, ifølge Raundalen.

– Det er litt skandale at kunnskapen om dette har vakt så liten interesse. Søvn er ikke bare for at kroppen skal hvile ut etter en strevsom dag, søvnen er limet som ikke bare kan gjenkalle hva vi har opplevd. I søvnen befestes læringen som vi har opplevd den dagen. For ungdommen er søvn like nødvendig som luften de puster i og maten de spiser. Dette er belagt av fremstående hjerneforskere, sier Raundalen.

På guttecampusen er det leggetid klokken 23. Før den tid vandrer 72-åringen rundt blant 16-åringene, slår av en prat og ser ut til å elske det. Iført en grå bøttehatt deltar han i bueskyting sammen med guttene. Han forsøker å lytte til hva som opptar dem. Hvordan de har det.

– Den prospektive hukommelsen (for fremtidige gjøremål og avtaler osv. - journ. anm.) er ofte lite utviklet i ungdomstiden. Det jobber de med her på guttecampen. Da blir det ikke «et jævla mas» for guttene, men struktur og orden, sier han.

les også

Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag»

Hans venn og medarrangør av guttecampen, Omar Mekki er likevel uenig med dem som sier at skolen er blitt feminisert.

– Jeg vil heller si den har blitt for teoretisert. Og det er en skole som treffer jentene bedre enn guttene. Jenter sitter mer i ro og løser oppgaver. Guttene er i bevegelse.

Raundalen søker mer inn under topplokket for å forklare kjønnsforskjellene.

– Guttehjernen vil hente svarene nedover i emosjonshjernen når de får negativ tilbakemelding eller møter motstand. Dette kan man måle. Mens når jentene får et negativt budskap, går det i langt større grad «oppover» i jentehjernen - de spør seg hvorfor gjorde de dette, og hva de kan gjøre for å forbedre seg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder