KUNNSKAP: Integreringsminister Jan Tore Sanner (H) og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) sier at de ikke har hatt nok kunnskap om utfordringene rundt levekår og integrering i Norge, og at utfordringene har endret seg.
KUNNSKAP: Integreringsminister Jan Tore Sanner (H) og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) sier at de ikke har hatt nok kunnskap om utfordringene rundt levekår og integrering i Norge, og at utfordringene har endret seg. Foto: Odin Jæger

Regjeringen om integrering: Her blinker varsellampene

INNENRIKS

Regjeringen innser at de har brukt milliarder på å løfte utsatte områder i storbyene uten å vite hvilke tiltak som virker. Nå varsles nye grep.

Publisert: Oppdatert: 02.08.18 18:10

– I Norge har vi færre utfordringer enn i mange andre land, men varsellampene blinker også her, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Han viser til at det i enkelte byområder i Norge er færre i jobb, flere fattige, større sosiale utfordringer, kombinert med en stor andel innvandrere. Dette til tross for store satsinger på områdeløft.

– Vi vet at noe virker, men noen av tiltakene vi satte i gang i Groruddalen for ti år siden, ville vi nok ikke satt i gang i dag. Fordi verden endrer seg og utfordringene er noen andre, erkjenner kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).

Norske byer svarer: Dette har vi lært av områdeløft

Varsellamper

Noen av områdene der varsellampene blinker er ifølge regjeringen:

  • Groruddalen
  • Oslo Sør
  • Oslo indre øst (bl.a. Tøyen og Grønland)
  • Solheim Nord (Løvstakken) (Bergen)
  • Indre Laksevåg (Bergen)
  • Ytre Arna (Bergen)
  • Loddefjord og Olsvik (Bergen)
  • Fjell (Drammen)
  • Storhaug (Stavanger)
  • Saupstad (Trondheim)

Nå varsler de innstramminger i bosetningspolitikk for innvandrere og en helt ny utredning for å finne ut av hvordan man skal løse landets levekårs- og integreringsutfordringer.

– Det er også levekårsutfordringer i Arendal, og i Alta, men i mindre grad. Derfor er det viktig å finne virkemidler som fungerer og som er stedsuavhengige, sier Mæland.

Vet ikke nok om hva som virker

Samtlige av stedene statsrådene ramser opp har eller har hatt såkalte områdeløft – med milliardbevilgninger. I 2018 alene bevilger staten 180 millioner kroner til slike løft. Så hvorfor kommer utredningen om hva som virker først nå?

– Vi ønsker åpne og inkluderende byer også om 20 til 30 år. Da må vi ha kunnskap om hva som kan løfte bydeler med utfordringer. Når vi har gått gjennom kunnskapsgrunnlaget (for områdesatsingene journ.anm.), så ser vi at det ikke er godt nok og at vi ikke vet nok om hva som virker, sier Sanner.

I et ferskt skriv fra regjeringen står det at «oppdatert kunnskap om utsatte byområder er fragmentert og delvis mangelfull».

Young Bloods

VG har i en rekke artikler omtalt hvordan den kriminelle gjengen Young Bloods har fått vokse frem på Holmlia sør i Oslo gjennom en tiårsperiode, uten at politiet har klart å stoppe dem.

Regjeringen mener utviklingen innen grov ungdomskriminalitet i hovedstaden er et faresignal, og sier at akutte behov også må håndteres.

Kun «ny kunnskap»?

Groruddalssatsingen kostet 1,5 milliarder kroner de første ti årene. Også i Oslo sør har stat og kommune brukt flere hundre millioner i løpet av ti år i et forsøk på å løse utfordringene.

– På bakgrunn av det vi vet fra satsingene, går vi nå i dybden. I dag vet vi for eksempel mye mer om frafall i skolen og tidlig innsats enn vi visste for ti år siden, sier Mæland.

– Er dette alt man sitter igjen med fra områdeløftene – ny kunnskap om hvordan man egentlig skal løse utfordringene?

– Nei. Jeg er overbevist om at Groruddalssatsningen har hatt en reell betydning. Det gjelder særlig sammenlignet med utviklingen vi har sett i andre land, som Sverige og Danmark, sier Sanner.

Han peker blant annet på at flere minoritetsspråklige barn går i barnehage og at færre dropper ut av skolen.

– Det er ikke et svart bilde. Vi ville hatt betydelige større utfordringer uten satsingene, enn dem vi har i dag, sier Sanner.

Strammer inn

I Danmark har regjeringen en plan om å fjerne alle «gettoer» innen 2030. I Oslo har de mest utsatte lokalområdene over 65 prosent av beboerne innvandrerbakgrunn, ifølge regjeringen.

– Vi kommer til å styre bosetningspolitikken for innvandrere litt strammere i årene som kommer, nettopp for å sikre at vi ikke får for mange til områder hvor det er en stor andel innvandrere.

– Hva kan gjøres?

– Vi kan blant annet sørge for at de kommunene med lavere andel innvandrere, får flere. Vi vil også se på hvordan vi kan opprettholde og øke andelen som eier leilighet, sier Sanner.

Eie vs. leie

Sanner mener en viktig forskjell på Norge og nabolandene, er andelen nordmenn som eier sin egen bolig.

– Også blant innvandrerne. Seks av ti eier, sier han.

VG har skrevet om at flere muslimer ikke er en del boligmarkedet fordi renter ifølge Koranen er «forbudt».

– Dette er en problemstilling jeg veldig sjelden har møtt på, men det kan jo være at dette faktisk er et problem. I så fall trenger vi mer kunnskap om hvordan vi skal møte det, sier Mæland.

Deler bekymringene

Den sosiale ulikheten i Norge er sterkest i Oslo. Her er det fire bydeler hvor halvparten eller flere av barna tilhører fattige familier; Gamle Oslo, Stovner, Bjerke og Grünerløkka.

– Et tiltak vi kan gjøre for å hindre opphopning av levekårsproblemer er å kjøpe opp kommunale boliger andre steder enn de billigste stedene. Det har vi også gjort, sier byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap).

Han sier han deler mange av bekymringene til regjeringen, og ønsker utredningen velkommen.

Kritisk

Stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) i justiskomiteen mener det må satses på handling, ikke flere utredninger.

– Det finnes dokumenter til den store gullmedaljen, av rapporter og stedsanalyser og evalueringer. Jeg er for kunnskap, men jeg mener at man ikke må bruke for stor del av ressursene til utredning og konferanser, sier han.

Han er skeptisk til utredningen.

– Jeg er redd for at dette er et varsel om at de vil kutte i områdesatsingene, at de bruker manglende kunnskap som en unnskyldning for dette, sier han.

– Utredningen skal ikke være en sovepute, sier Sanner til Bøhlers kritikk.

– Tvert imot varsler vi nå en forsterket og langvarig innsats for å bevare åpne og inkluderende byer. Da trenger vi mer kunnskap om hva som faktisk virker, sier han.

Her kan du lese mer om