VARSLINGSSAK: Ansatte i Trondheim fengsel har varslet om fryktkultur.
VARSLINGSSAK: Ansatte i Trondheim fengsel har varslet om fryktkultur. Foto: Geir Otto Johansen

Dildovarsel i Trondheim fengsel

INNENRIKS

Ansatte ved Trondheim fengsel har varslet om seksualisert atferd og språkbruk overfor innsatte og ansatte. Regiondirektøren bekrefter at dildo ble tatt med til fengselet «på fleip».

Publisert: Oppdatert: 14.08.18 13:16

I varselet, som ble sendt til Kriminalomsorgsdirektoratet 7. januar i fjor, listes det opp eksempler på språkbruken til spesielt én ansatt ved fengselet:

  • Den mannlige ansatte kaller kvinnelige innsatte «blødende vagina»
  • En ofte brukt sjargong overfor både mannlige og kvinnelige kolleger er: «har du mensen eller?»
  • Den ansatte «fleiper» med å putte en pinsett i rumpa før innsatte får medisin

Ifølge varslerne gikk den ansatte rundt med en dildo festet på hodet på en lukket avdeling ved fengselet.

– Hvorfor i helsike har noen med seg en dildo på jobb? sier en av varslerne til VG.

– Hendelsen ble bagatellisert og ikke tatt alvorlig, selv om det var ubehagelig for innsatte og andre betjenter, hevder varslerne.

– Trakassert med dildo

En av de innsatte som skal ha vært til stede under dildo-hendelsen, ble på et tidspunkt innlagt på Østmarka psykiatriske sykehus, ifølge varselet.

Her skal han ha fortalt en behandler om at han ble trakassert av ansatte i fengselet og at noen hadde gått rundt med eller vist frem en dildo på avdelingen, ifølge varselet.

I forbindelse med diagnostisering skal en lege ha spurt ansatte ved fengselet om den innsatte hadde en slik dildo-fantasi. Ifølge varslerne måtte de ansatte svare legen at den innsatte nødvendigvis ikke fantaserte. Hendelsen var godt kjent.

Dildo på fleip

Regiondirektøren i Kriminalomsorgen Nord, Jorid Midtlyng, har i sitt svar til varslerne bekreftet at det er avdekket et tilfelle av slik kritikkverdig oppførsel overfor en innsatt og at det er fulgt opp.

I brevet skriver Midtlyng at den ansatte som dildo- og språkbrukvarselet var rettet mot, hadde erkjent de fleste eksemplene på den omtalte språkbruken og at atferden ble korrigert.

«Det er ellers bekreftet språkbruk ved fengselet som ligger utenfor det som aksepteres. Generelle tiltak knyttet til uakseptabel språkbruk vil bli avklart i ledergruppen ved Trondheim fengsel», står det i brevet.

I det opprinnelige varselet fremgår det at den ansatte serverte julemiddag med dildo på hodet. Varslerne sier i dag at hendelser er blandet sammen. Den ansatte skal ha gått rundt med dildoen på en lukket avdeling, ifølge varslerne.

I regiondirektørens brev fra mars i fjor blir bruk av dildo under servering av julemiddag avkreftet: «(...)det var blinkende reinsdyrhorn.

Det er derimot bekreftet at dildo ble forevist en innsatt, som hadde søkt om dildo. Dildoen var brakt inn på avdelingen av kvinnelig kollega på fleip.»

Fryktkultur

Advokat Vibeke Hein Bæra representerer syv varslere ved fengselet.

– Det varsles om seksuell trakassering av ansatte og innsatte og en fryktkultur i strid med arbeidsmiljøloven, sier advokaten til VG.

Varslerne har valgt å være anonyme. De peker på fryktkulturen på arbeidsplassen som årsak. De reagerer også på lederstiler til fengselsleder Egil Gabrielsen.

– Varslingssaken er vanskelig å forholde seg til ettersom varslerne er anonyme og fordi det de varsler om er lite konsentrert, sier Gabrielsen til VG.

Varslerne reagerer også på at grov språkbruk, som skal være vel kjent på fengselet, har fått foregå ukorrigert på hans vakt.

De viser til at fengselsleder Gabrielsen har en språkbruk og væremåte som kan oppfattes som truende og at han kan kritisere enkeltansatte på morgenmøter, uten at personen er til stede. Gabrielsen sier han ikke kjenner seg igjen i dette.

– Dette er ikke min måte å være leder på. Jeg kan ha sagt ting som er feil i løpet av de seks årene jeg har vært leder, ting som kan ha blitt opplevd negativt. Men jeg savner konkretisering i varselet, så man kan si noe om det, sier Gabrielsen.

Han opplyser at fengselet har jobbet med holdninger og språkbruk ved fengselet etter varselet kom inn.

Midlyng sier at regionen så veldig bekymringsfullt på varselet.

– Og vi har derfor jobbet med denne saken på ulike måter siden varselet kom. I varselet har det vært få konkrete eksempler på denne fryktkulturen og vi oppfattet også gjennom oppfølgingsspørsmål at denne påstanden gjaldt på flere ledernivå og mellom ansatte i organisasjonen. Dette er forhold som vi har lagt til grunn i vår oppfølging av varselet internt, skriver Midtlyng til VG i en e-post.

Fengselet: Bekrefter frykt

I et brev med til varslerne skriver Midtlyng at enkelte ansatte har frykt, har observert frykt og/eller har blitt fortalt om frykt for å si fra om forhold på arbeidsplassen.

«Det samme gjelder frykt for represalier», fremgår det av brevet, hvor det også står at tiltak ville bli avklart i samarbeid med fengselets leder, ledergruppe, arbeidsmiljøutvalget og tillitsvalgte.

– I de mange intervjuene og møtene vi har hatt, har vi delvis fått bekreftet at det kan være utrygghet og ulike reaksjoner på enkelte lederes stil. Vi fant også at det er grunn til å jobbe med måten det kommuniseres på blant betjentene på enkelte avdelinger, skriver Midtlyng i e-posten til VG.

– Få spor av endring

Hun skriver videre at det er gjennomført en anonym arbeidsundersøkelse, og at man ønsket å se resultatene i sammenheng med varslingen.

– Vi fant ikke noen tydelige spor av fryktkultur i den rapporten, men syns varselet fortjente en videre oppfølging likevel. Det ble bestemt å igangsette et toårig prosjekt om bedriftskultur. Det tok litt tid å få på plass prosjektleder, men denne er nå i gang i 100 prosent stilling og med styringsgruppe der regiondirektøren er prosjekteier, skriver Midtlyng.

– Prosjektet er varslet om på allmøte ved enheten og vi håper at et slikt langsiktig arbeid vil medføre en bedring for dem som har varslet og andre som kan ha opplevd kritikkverdige forhold, skriver Midtlyng.

Varslerne mener på sin side at det er gjort lite for å følge opp varselet og at det er få spor av endring.

«Fryktkulturen synes for flere av dem heller å være forsterket» skriver Hein Bæra i sitt svar til fengselet, og peker på at varslerne mener ledelsen ikke ønsker kulturendring.

– Ikke inhabil

Ifølge advokat Hein Bæra var regionsdirektøren mer opptatt av å finne ut hvordan dildobildene var tatt, enn å behandle varselet.

– Vi har stilt et konkret spørsmål om hvordan bildene har blitt til, men det har ikke vært vårt hovedfokus. Vi er selvsagt glade for at dette ble tatt opp og slik kunne tas et oppgjør med. Det er likevel ikke slik at varslerne kan få kjennskap til hva den personalmessige oppfølgingen besto i, sier Midtlyng.

Hein Bæra var i utgangspunktet kritisk til at Midtlyng skulle behandle varselet. Hun fryktet på generelt grunnlag inhabilitet og ønsket at en ekstern part skulle undersøke varselet.

– Kriminalomsorgsdirektoratet har vurdert at jeg ikke er inhabil og bedt meg følge opp. Dette er også i samsvar med den rolle regiondirektørene har med å se til at ledelse og drift på enhetene er i samsvar med regelverk og forventninger, svarer Midlyng.

Her kan du lese mer om