UTFORDRER: Administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri løfter i dag frem en debatt, som blant annet handler om menn som forblir utenfor jobblivet.
UTFORDRER: Administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri løfter i dag frem en debatt, som blant annet handler om menn som forblir utenfor jobblivet. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

NHO-topp kaller norsk ungdom bortskjemte

INNENRIKS

NHO-topp Stein Lier-Hansen sier det er et stort og alvorlig samfunnsproblem at mange norske ungdommer er blitt så bortskjemte at de ikke vil ta jobber som svensker vil ha.

Publisert: Oppdatert: 16.06.18 15:47

Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen sier ledighetstallene som stadig synker, forskjønner.

– De lyver. Det er så mange som ikke jobber, som det offentlige betaler for. Det er kanskje greit å være uten egen inntekt når du er 20 år. Men ikke når du er 30 eller 40. Problemet er at hvis du venner deg til ikke å jobbe når du er i 20-årene, så er sjansen stor for at du aldri kommer i jobb: Det ender i en eller annen sosial lidelse og NAV-penger resten av livet, sier leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, NHOs største forening.

– Bortskjemte

Han er klar i sin tale:

– Norsk ungdom har i dag så gode ordninger fra det offentlig og fra foreldre, at de slipper å jobbe. OECD har lenge vist til at vi har for gode offentlige ordninger, som gjør oss mette og som ikke gir incentiver til å jobbe, sier leder Lier-Hansen.

– Vi har kommet dit at vi ser på det som helt naturlig at det er svensker som serverer øl og mat på utestedene og at det er østeuropeere som maler husene og plukker jordbærene vi spiser. Jeg vil si: Da er våre unge blitt for bortskjemte. Det går ikke an, sier Lier-Hansen.

Han sier det har skjedd et skifte over tid.

– Mange unge gjør det bra, jeg vil si det. Arbeidslinjen har vært en lang og god tradisjon i Norge. Vi går på skole og utdanner oss - for å jobbe. Men nå har det fått utvikle seg en kultur, hvor mange unge - spesiell unge menn - ikke jobber.

– Vi har ikke råd til det

– Det blir argumentert med at «utlendingene har tatt jobbene deres», sier han:

– Jeg mener det bare er endel av sannheten. Det er riktig at billig utenlands arbeidskraft har strømmet til Norge. Men det betyr jo ikke at norsk ungdom ikke skal konkurrere om de jobbene som er. Jeg kan eksempelvis ikke se at en norsk ungdom uten jobb, ikke skal kunne tappe øl like godt som en svensk ungdom. Og like det.

De fleste partiene har rettet fokus mot at unge norske gutter som ikke klarer å gjennomføre skoleløpet, faller utenfor. Jobbene de tidligere kunne få, som sjømenn, taxisjåfører eller innen bygg og anlegg, er overtatt av utlendinger.

– Dette har fått festet seg og det er NAV og det offentlige som må ta kostnaden, ofte sammen med foreldrene. Eller de bor hos venner. Uansett så er problemet at de faller utenfor. Dette er en av de største utfordringene Norge har. Vi har ikke råd til det.

– Du sier at mange unge er for late?

– Jeg sier at vi nordmenn har blitt mette. Da blir vi late. Jeg sier at vi i dag har ordninger som tillater unge å være late. Mange unge fungerer i dag uten at de må skaffe seg egen inntekt og ha egen jobb. Da må vi stanse opp. Vi kan ikke ha det slik, fordi det ikke er bærekraftig for samfunnet vårt.

– Derfor slår jeg alarm

– Hva må gjøres?

– Vi kommer ikke til å forbli verdens beste land å bo i, hvis vi tillater at så mange i arbeidsfør alder, ikke jobber. Det vil ikke den norske økonomien tåle i fremtiden. Derfor slår jeg alarm nå, før det er for sent.

– Hva må gjøres?

– Det er blitt for enkelt å velge fravær i stedet for tilstedeværelse. Politikerne må tørre å si det, slik at vi får problemet på bordet. De må ta den debatten. En ungdom som forblir utenfor jobbmarkedet, vil koste det offentlige millioner på millioner kroner. Det har ikke Norge råd til.

NAV har regnet på at en 25-åring som blir ufør, koster det offentlige ni millioner kroner frem til pensjonsalder.

Lier-Hansen sier han frykter at debatten han nå reiser, ender med fokus på ham.

– Jeg håper det er mulig å løfte en slik debatt, uten at det er budbringeren som tas. Jeg er ikke ute etter å ta sykepengene fra de syke, eller trygden fra de som trenger den. Men vi er nødt til å få mer treffsikre ordninger, som går til de som virkelig trenger det.

– Det svir når du blir 40

Han har følgende budskap til ungdommen.

– Det er ikke noe problem hvis du ikke klarer å ta deg en utdanning. Det ligger ikke for alle. Men da må du jobbe. Og jobbene finnes, men vi må slutte med det der om at de ikke er tilgjengelig fordi utledninger har dem. Vi er blitt for bortskjemte her i landet.

Han legger til:

– De bør også tenkte på at livet endres. Det kan nok være deilig ikke å jobbe når du 20, men fester det seg, så går du i en felle. Det svir når du blir 40 og vennene dine har hus og hytte og reiser på flotte ferier - og du sitter igjen som en fattig person.

– Og kanskje det viktigste, sier han:

– Å jobbe betyr at du er endel av et sosialt felleskap. Det er verdt å prøve. Det må både du og dine foreldre tenke på. I dag er det for mange unge menn som får forbli på gutterommet med dataspillene sine.

Får betinget støtte

Professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handselshøyskole forsker på ulikhet.

– Jeg tror ikke på det med at vi er blitt late på grunn av oljen, men Lier-Hansen peker på et faktum og et viktig tema, sier han:

– Det er et faktum at mange unge, spesielt menn, som blir ufør i Norge, mer enn i andre land. Dropouts fra skolen er ikke et særnorsk fenomen, men det gjør at mange unge menn, først og fremst i yrkesfag, ikke kommer seg i jobb. Det er nok mange mulige forklaringer på dette; de kan være lite orienterte om jobbmuligheter med lite utdanning og dermed svak motivasjon. I tillegg er det mange ganger relatert til sosiale forhold; de har ofte foreldre som også har problemer med arbeidslivet.

– For meg ser det ut som om lærlingordningen er for dårlig organisert og det er for få, og at man har mye å lære av blant annet Tyskland, sier han.

– Så løfter Lier-Hansen et viktig tema; at vi har såpass gunstige ordninger som gjør at man kan forlate arbeidslivet tidlig. Omfanget er i stor grad særnorsk. Jeg er enig i at det ikke er bærekraftig over tid og at ordningene må gjennomgås, sier Salvanes.

– Bommer

– Det er spennende problemstillinger Lier-Hansen tar opp, men jeg mener han bommer kraftig hvis ungdommene selv og foreldrene får stort ansvar, sier seniorforsker Christer Hyggen ved storbyuniversitetet Oslomet, tidligere Høyskolen i Oslo og Akershus.

Han sier en sentral løsning for unge menn som ikke klarer utdanningsløpet er ulike former for opplæring og trening på en arbeidsplass.

– Offentlige støtteordninger for å få bedriftene til å si ja til lærlinger, er utrolig viktig. Vi har forsket på arbeidsgivernes ansvar, som dessverre viser at norske arbeidsgivere i større grad er portvoktere enn døråpnere for folk som mangler et fullt utdanningsløp:

– Vi hadde ressurser til å undersøke fire land - Norge, Sveits, Bulgaria og Hellas. Det viser at det er norske arbeidsgivere som straffer mest de som har hull i cv-en eller ikke har fullført utdanning. Holdningen er at de ikke er villige til å ta risikoen.

– Det vil lønne seg

Han vil snu en problemstilling.

– Jeg ser at NAV har beregnet at det koster ni millioner kroner å han en på uføretrygd fra fylte 25 år. Da kan vi altså bruke 8,9 millioner kroner på arbeidstrening og andre tiltak som gjør at vedkommende kommer seg i jobb. Det vil lønne seg for samfunnet.