ADVARER: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner synes det er alvorlig at barn ned i 12–13-års-alderen blir hetset på appen Tellonym. Hans råd er å slette appen.

ADVARER: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner synes det er alvorlig at barn ned i 12–13-års-alderen blir hetset på appen Tellonym. Hans råd er å slette appen. Foto: Gisle Oddstad, VG

Sanner om «mobbeapp»: – Barn og unge skal ikke utsettes for slikt djevelskap

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) er bekymret for hets av barn og unge på nett, og ber foreldre sørge for at barna deres sletter omstridt app.

– Vi skal ikke ha hemmelige, lukkede rom, der man skal få lov til å ødelegge hverandre, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) om det som foregår på appen Tellonym.

VG har skrevet flere saker om appen, som er basert på anonym kommunikasjon og som brukes av barn ned i barneskolealder.

Sanner mener at barn i 12-13-års-alderen ikke skal bruke slike anonyme plattformer, men han tror ikke på et nasjonalt forbud.

– Noen skoler hindrer elevene i å besøke slike apper, ved at de er sperret gjennom kommunenettverket, sier han, og stiller seg positivt til denne muligheten.

Han råder både foreldre og lærere til å følge med på hva som foregår på barnas sosiale medier, og om Tellonym har han ett enkelt råd:

– Slett appen, sier han.

Les også: Kommune ber barn slette «mobbeapp»

ANONYM HETS: Flere kommuner har allerede advart mot Tellonym, som er basert på anonym kommunikasjon. Foto: Leserbilde

«Polarisering og hat»

VG møter kunnskapsministeren for å snakke om hans bekymring for hets som florerer på nett, og særlig mot samfunnsdebattanter. Han er redd det gjør at man mister en generasjon viktige stemmer.

– Jeg møter voksne mennesker, og bloggere med minoritetsbakgrunn, som ikke vet om de tør å fortsette. Polarisering og hat skremmer bort viktige stemmer. Det undergraver demokratiet, sier han.

Mandag lanserer Sanner boken «16 år med Benjaminprisen», som skal brukes for å få elever til å tenke over hvordan handlinger og ord påvirker andre.

Benjaminprisen bærer navnet til Benjamin Hermansen, som ble drept av nynazister på Holmlia 26. januar 2001. Prisen deles ut hvert år til en skole som arbeider godt mot rasisme og diskriminering.

Jobbet med språket

Språk var på agendaen til Høyland skole i Sandnes, som vant Benjaminprisen i 2017.

Skolen hadde jobbet med hvilke språk og ord som kan såre og splitte. Ord som hore, homse, jøde og «morradi», ifølge integreringsministeren.

– Det er viktig med bevisstgjøring av språk og ansvarliggjøring av elevene, sier Sanner.

les også

Advarer mot «mobbeapp»: – De skrev at hun måtte regne med å bli voldtatt

Han mener det er stor avstand mellom refleksjon hos elevene og det han kaller «svarte hull» i kommentarfelt. Han tror likevel at barn og unge i dag har mye mer nettvett enn mange voksne.

NY LÆREPLAN: Sanner har jobbet for å få demokrati, medborgerskap, digital dømmekraft og livsmestring inn i læreplanen. Foto: Gisle Oddstad, VG

Bevisstgjøring av språk er bare én av elementene som skal til for å bekjempe mobbing og diskriminering, ifølge ministeren. Andre fellesnevnere for skolene som har stukket av med Benjaminprisen de siste 16 årene, er at de har skapt et stort «vi», et bevisst «jeg» og skaffet og spredt kunnskap om rasisme og historien.

– Ingen skoler er helt like. Ta utgangspunkt i det som er din skoles hverdag, sier Marit Hermansen, mor til Benjamin, til VG.

les også

Kommune ber barn slette «mobbeapp»: – Enkelte har blitt grovt uthengt

Flere mobbesaker

Høsten 2018 ble hele 653 mobbesaker meldt inn til fylkesmennene i Norge, og i et flertall av sakene ble det slått fast at skolene ikke gjorde nok for å stoppe mobbingen. Det mener Sanner er uakseptabelt og har bedt skoleledere om å skjerpe seg.

Katrine Olsen Gillerdalen er moren til Odin, som tok livet sitt som 13-åring i 2014, etter å ha blitt mobbet i flere år. Gillerdalen tror det er mange mobbesaker som aldri når fylkesmannen.

– Det er mange som venter med å gå til fylkesmannen fordi man ikke har tro på at det hjelper, sier hun til VG.

MOR TIL ODIN: Odin ble mobbet gjennom store deler av skoleårene sine. I 2014 tok han sitt eget liv. VG møtte mamma Katrine Olsen Gillerdalen hjemme i Aurskog i 2014. Foto: Patrick da Silva Sæther

Hun har gjennom arbeidet med Odinstiftelsen sett at det er stor forskjell fra skole til skole når det gjelder håndtering av mobbing.

Nå skal demokrati, medborgerskap, digital dømmekraft og livsmestring inn i skolen. Det er Gillerdalen glad for.

les også

Fraværsgrensen: Krever mer skjønn for elever med utfordringer

– Vi oppdrar en verden med barn der det å være depressiv er litt in. Barna sier selv at de er deppa, og man skal slite litt. Derfor er det viktig å synliggjøre hvilke følelser som er helt normale, sier hun.

Også hun er bekymret over apper som Tellonym, og anbefaler skoler og foreldre å ta opp temaet.

– Vi spør sjelden om hvordan barn har det på nett – og det er der de er. Vi voksne er ganske analfabeter i den verden, sier hun.

Hun etterlyser en uavhengig instans som håndterer mobbesaker.

– Hva med mobbeombud, som ble innført i alle fylker i fjor – er ikke disse til hjelp?

les også

«25 under 25»: Blogger om #10yearchallenge: – Mange unge føler de ikke strekker til

– Disse er lokale, og da kjenner man for mange. Det er viktig med en uavhengig instans, mener hun.

Les også: – De skrev at hun måtte regne med å bli voldtatt

SOSIALE MEDIER: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner oppfordrer foreldre og lærere til å følge med på hva som foregår på sosiale medier. Foto: Gisle Oddstad, VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder