Smeltende is fra isbreer som kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Are Føli / NTB scanpix.

Klimaendringer kan gi dramatiske følger for Svalbards befolkning

Global oppvarming vil føre til stadig mer nedbør, stadig flere skred, flommer og tinende permafrost på Svalbard fram mot år 2100, sier ledende norske forskere.

andreas.lof@ntb.no
les også

Rekordoppvarming av havet i 2018: – Vi ser store effekter, spesielt på Svalbard

Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden, og Svalbard ligger i et område med raskere oppvarming enn resten av Arktis.

Fortsetter de menneskelige utslippene av klimagasser i samme takt som i dag, med økning fra år til år, kan Svalbard oppleve en snittemperatur på over 1 grad celsius innen slutten av århundret. Det er en økning på nesten ti grader fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000.

Befolkningen i Ny-Ålesund på Svalbard vil trolig oppleve mer nedbør og større fare for flom og løsmasseskred dersom klimautslippene forblir høye. Foto: Are Føli / NTB scanpix.

I så fall vil isbreene på det norske øyterritoriet krympe betraktelig. Det øverste laget av permafrosten – som sørger for at bygningene på Svalbard står støtt – vil nesten være borte. Befolkningen i Longyearbyen og Ny-Ålesund vil dessuten oppleve en jevn økning i nedbøren – samt mer hyppige tilfeller av ekstrem nedbør. De må også forberede seg på flere løsmasseskred, flommer og snøskred.

En av de store isbreene som kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. Om 80 år er denne trolig mye mindre, dersom utslippet av klimagasser fortsetter å øke i dagens takt. Foto: Are Føli / NTB scanpix.

– Ikke bra

Dette er ett av tre scenarioer som er utgangspunktet for Svalbard-rapporten , som ble lagt fram i Longyearbyen mandag kveld.

Miljødirektoratet har bedt 44 av Norges ledende forskere om å se på hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for Svalbards innbyggere, dersom verden ikke lykkes med å gjennomføre dramatiske kutt i klimautslippene.

Konklusjonen er at klimaendringene ikke vil være nok til å gjøre Svalbard helt ubeboelig, men at det trygt kan slås fast at det blir mer krevende å bo der i 2100 enn det er i dag. Det gjelder også dersom utslippene kuttes allerede fra 2020.

– Det har vært store endringer på Svalbard allerede. Siden 1971 har temperaturen økt med 3 til 5 grader, og vintertemperaturen med 5 til 8 grader. Det har skjedd mye som ikke er bra, sier NVE-hydrolog og medforfatter av rapporten, Hege Hisdal, til NTB

– Det er allerede utfordringer med å bo der, og de kan bli stadig større. Dette handler om helt enkle ting. Når permafrosten tiner, blir det for eksempel vanskeligere å bygge, både veier, boliger og sikringstiltak. Det blir også større problemer for de bygningene som er fra før, fortsetter hun.

– Beredskapen må økes

Det som skaper mest usikkerhet rundt forskernes tall, er hvor store de menneskeskapte utslippene av klimagasser blir i framtiden. Naturlige klimavariasjoner og utilstrekkelige klimamodeller, samt tynt observasjonsgrunnlag, bidrar også til at man ikke kan slå fast helt sikkert hvordan Svalbard ser ut om drøye 80 år.

Forskerne er imidlertid mer eller mindre sikre på hovedfunnene i rapporten. Det blir mer nedbør, det blir mere skred og vann i elvesystemene, temperaturen vil øke, permafrosten vil tine og breene vil krympe. Det er snarere hvor ofte og hvor mye som er usikkert.

– Hvis vi får til drastiske kutt nærmest umiddelbart, som er usannsynlig basert på utslippstallene, og holder oss på en nedadgående kurve, er det ikke sikkert at endringene blir så store. Men vi forventer endringer, sier Hisdal.

Dermed blir det stadig viktigere med økt overvåking av natur og skredforhold i årene som kommer. Det blir også viktigere og viktigere å vedlikeholde infrastrukturen og ha god beredskap på Svalbard, mener hun.

Fisken rammes

Temperaturøkningene på Svalbard og ellers i verden vil med stor sikkerhet føre til at havnivået stiger. Bresmeltingen på Svalbard vil ifølge de norske forskerne bidra betydelig til dette hvis utslippene forblir høye.

Økt havnivå vil ikke i seg selv ramme Svalbards befolkning. Når breene smelter forsvinner vekta som tynger landmassene, og Svalbards øyer vil heve seg minst like mye som havnivået stiger.

Verre er det med temperaturøkningen i havet, som anslås å bli om lag 1 grad celsius i havområdene rundt Svalbard. Sammen med økende havforsuring kan det ha stor betydning for det rike dyrelivet, som mange norske fiskere er avhengige av.

Forskerne bak rapporten har ikke sett på hvilken effekt klimaendringene vil ha på dyre- og plantelivet på og rundt Svalbard, men kan si en ting sikkert:

– Høye klimagassutslipp vil medføre store konsekvenser.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder