KREVER HANDLING: Rådgiver Ly Rüüs jobber med internasjonal adopsjon i den estiske Trygdeetaten.
KREVER HANDLING: Rådgiver Ly Rüüs jobber med internasjonal adopsjon i den estiske Trygdeetaten. Foto: Andras Kralla/Äripäev

Estland ber om stans av tyske Fyrlykta-barn

INNENRIKS

I 17 år har Peer Salström-Leyhs fosterhjemstiftelser sendt tyske barnevernsbarn til Estland. Nå ber estiske myndigheter Tyskland om å gripe inn i en praksis de mener er på kant med estisk lov.

Publisert:

VG skrev i vår om den norske stiftelsen Fyrlykta, som senere mistet verdifulle fosterhjemsavtaler med det statlige barnevernet og som nå granskes for mistanker om ulovlig utbytte.

Stiftelsen ble opprettet av Peer Salström-Leyh og er en del av hans nettverk av fosterhjemsstiftelser i Europa.

Slik var det europeiske nettverket organisert i mai:

Nå griper også andre land inn norsktyskerens virksomhet.

Formidler tyske barnevernsbarn

En stor del av de europeiske fyrlyktenes virksomhet har bestått av å sende tyske barnevernsbarn til fosterhjem i Estland, der Salström-Leyh bor og driver omfattende forretningsvirksomhet.

Den estiske stiftelsen, Tuletorn, ledes av Salström-Leyhs kone, Meeli Salström. Hun mottar også 100.000 norske barnevernskroner årlig for å sitte i rådet i den norske stiftelsen.

Siden 2000 har Tuletorn plassert rundt 200 ungdommer i ikke-tysktalende hjem.
VG besøkte to av Tuletorns tidligere fosterhjem i vår. De hadde svart på Tuletorns avisannonser og tatt imot ungdommer som hadde vært gjennom hele barnevernssystemet i Tyskland før de ble sendt til Estland for flere år. Familiene sa at de fikk lite informasjon og dårlig lønn.

Tuletorn gir heller ikke opplæringen som kreves av andre fosterhjem i Estland.

Flere politisaker

Nå vil estiske myndigheter sette en stopper for ordningen, skriver den Tallinn-baserte avisen Äripäev, som har samarbeidet med VG.

I utgangspunktet er det lov å sende barn til et fosterhjem i et annet EU-land, men Trygdeetaten i Estland påpeker at mottagerlandet må konsulteres og at relevante organer må informeres. Dette har ikke skjedd, og dermed er ikke dagens ordning i samsvar med estisk lov, ifølge etaten.

Estiske myndigheter sier at de derfor hverken har godkjent eller visst om de tyske barna. Det lokale barnevernet har ikke oppdaget dem før barna har kommet i problemer – for eksempel ved at politi eller helsevesen har grepet inn.

Trygdeetaten opplyser at politiet har etterforsket flere saker der det har vært fare for barnas eller voksenpersoners ve og vel.

Les også: Den norske stiftelsen kjøpte reiser fra oppretterens selskap i Estland

Blir ikke ivaretatt

Sosialdepartementet, barnevernet, barneombud og jurister har de siste ti månedene jobbet på spreng for å kartlegge de juridiske grensegangene for Tuletorns virksomhet.

Etter hektisk møtevirksomhet i vår, møtte Trygdeetaten representanter for det tyske justisdepartementet i Brussel i juni. Her ble Tyskland bedt om å stanse formidlingen av barn gjennom Fyrlykta frem til situasjonen blir avklart.

– Tyske tjenestemenn må nå forstå at en slik tjeneste ikke ivaretar de tyske barnas rettigheter her i landet, sier rådgiver i Trygdeetaten, Ly Rüüs.

Samtidig vil Estland kontakte lokale tyske barnevernsavdelinger, over 600, og be dem stanse samarbeidet med tyske Fyrlykta.

– Velferden til alle barn som befinner seg på estisk territorium er vesentlig. Det må man ikke gå på kompromiss med. Barnevernsloven som trådte i kraft i fjor har gitt nye muligheter for dette, blant annet har Trygdeetaten får i oppgave å løse internasjonale barnevernssaker, sier sosialminister Kaia Iva til Äripäev.

Tuletorn: Lovlig

Tuletorn bestrider på sin side opplysningene fra estiske myndigheter.

Meeli Salström sier til avisen at både kommunene og Trygdeetaten har blitt informert ved barnas ankomst til landet. Hun viser videre til at det estiske justisdepartementet skal få alle nødvendige dokumenter gjennom Brussel II-forordningen, som regulerer samarbeidet om barnevern i EU og som hjemler kommunikasjonen mellom landene.

– Vi er kjent med at det har vært forsinkelser i kommunikasjonen mellom justisdepartementene, og det arbeides med å optimalisere denne prosessen. Det er likevel på det rene at barna oppholder seg lovlig i Estland og at Trygdeetaten og kommunene er informert, sier Salström til Äripäev.

Hun legger til at Tuletorn nå er i dialog med estiske myndigheter om eventuelle endringer i dokumentasjonen og prosessen.

Her kan du lese mer om