Rådmann-skandalene koster kommunene millioner

Upopulære rådmenn får med seg fete sluttpakker og kompensasjoner, nye stillinger, gode attester og ferdigsolgte hus når de blir vraket.

ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

AV:MARGRETHE ASSEV,JONAS TJERSLAND,NADINA BOUHLOU,ISIOMA DANIEL,KAROLINE H. FLÅM,LARS MOLTEBERG GLOMNESogTOM BYERMOEN

Det viser en oversikt VG har innhentet. En gjennomgang av lokalavisene viser at fra 2005 til 2010 har minst 21 rådmenn enten fått fyken, blitt presset til å si opp jobben eller valgt å gå etter bitre strider med lokalpolitikere.

Får etterlønn

Og de fattige kommunepolitikerne betaler gjerne store summer for å bli kvitt rådmennene:

* Syv av rådmennene har fått med seg både etterlønn og et engangssluttvederlag som plaster på såret. Én koster kommunen 5,7 millioner kroner, én 3 millioner kroner, én 1,9 millioner.

* To har fått med seg kompensasjon for tort og svie - pluss avtale om at kommunen må kjøpe huset rådmannen har bodd i.

* Fem har fått kun etterlønn - alle bortsett fra én får 1 million kroner eller mer.

* Fire fortsetter i ny stilling i kommunen.

Trolig er antallet avsatte rådmenn - og dermed den totale sluttpakkesummen - langt høyere enn VGs oversikt, ifølge Norsk Rådmannsforum.

- Vi er samtalepartner i 15-25 saker hvert år, der rådmenn ufrivillig fratrer stillingen etter konflikter, sier Finn Christian Brevig, generalsekretær i Norsk Rådmannsforum.

Fet sluttpakke

Erik Sandvik, tidligere rådmann i Eidfjord, er blant dem som har kommet økonomisk best ut av kommunekranglene.

Da han tok rådmannshatten og gikk i 2006, fikk han med seg en sluttpakke på nesten 6 millioner kroner, ifølge beregninger gjort av Dagens Næringsliv.

Sandvik fikk nær én million i kompensasjon utbetalt over 113 måneder. Hvis han skulle dø i løpet av denne perioden, skulle pengene utbetales til familien.

I tillegg omfattet den gullkantede avtalen ett års permisjon med 600 000 i lønn, en uoppsigelig avtale om jobb som seniorrådgiver til kommunens høyeste lønn til han fylte 62 - og deretter jobb 14 timer i uken til redusert lønn.

Plaster på såret

Også Einar Gaustad har kommet greit ut av tøffe konflikter med kommunepolitikere.

I løpet av de siste fem årene har han forlatt rådmannsposten to ganger - først fikk han sparken i Larvik i 2005, deretter ble han presset til å si opp i Asker i 2009.

Som plaster på såret ga Larvik kommune Gaustad et sluttvederlag på 1,4 millioner kroner, en engangspremie til pensjonskassen på 485 000 kroner og en erstatning på 85 000 kroner - til sammen nesten 2 millioner.

Fra Asker fikk han med seg en etterlønn på 18 måneder, som tilsvarer rundt 1,5 millioner kroner.

VG har vært i kontakt med samtlige rådmenn i oversikten, bortsett fra Robert Pettersen, som vi etter gjentatte forsøk ikke har fått kontakt med.

- Et konfliktfylt forhold

Rådmenn - kommunenes øverste administrative leder - og kommunepolitikere har ofte ulike, for ikke å si stikk motsatt interesser.

Det forklarer VGs oversikt over det høye antallet rådmenn som har måttet gå av, ifølge administrerende direktør Sigrun Vågeng i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS).

- Som rådmann er arbeidsgiveren din folkevalgte politikere som jobber for en masse ulike ståsteder. De skal per definisjon være uenige i det som legges frem og jobbe for hvert sitt ståsted. Da er det ikke rart om det blir litt konflikter, sier Vågeng.

Hun understreker viktigheten av at kontrakter og sluttavtaler fremforhandles på forhånd - før konflikten er blitt advokatmat.

- Det er veldig viktig at man har ryddige ansettelsesforhold og ryddige kontrakter, som kan gjelde både i fredstid og i konflikttid.

- Rettferdig

Rådmennenes sluttpakker er som oftest rettferdige, og mange av dem er for dårlige. Det mener generalsekretær i Norsk Rådmannsforum, Finn Christian Brevig.

- Disse avtalene er gjennomgående rettferdige, men en del av dem er for dårlige. Ofte ser vi et spill der advokatene kjører tøffe løp - særlig når arbeidsgiversiden - politikerne - eksponerer konflikten i media.

Han synes ikke det er problematisk at rådmenn får sluttavtaler, selv om de sier opp selv.

- Rådmenn har oppsigelsesvern som alle andre ansatte. Har man ikke oppsigelsesgrunnlag, må partene bli enige om at den ansatte slutter frivillig gjennom sluttavtale. Da må arbeidsgiver ivareta rådmannen, sier Brevig.

En undersøkelse blant rådmenn utført av arbeidsgiverorganisasjonen KS, viser at 30 prosent av dem som sluttet i 2007 og 2008, oppgir samarbeidsproblemer med ordfører og øvrig politisk ledelse som medvirkende årsak.

- Stikkordet er interessemotsetninger. Måten en kommune evner å håndtere disse avgjør hverdagen for rådmenn, som dessverre ofte trekkes inn i spillet mellom partiene og gjøres til syndebukk, sier Brevig.

- Det koster å tabbe seg ut

Tidligere rådmann Rolf Kristensen (63) er svært fornøyd med sin sluttpakkeordning. Den koster Lødingen kommune tre millioner kroner.

- Jeg har selv forhandlet det frem, og det er kommunen som har satt seg selv i situasjonen der de må ta regningen. Det koster å tabbe seg ut, sier han til VG.

Kristensen mener forholdet mellom rådmann og ordfører er som et minefelt.

- Hvis man ikke er lydhør, kan det skjære seg. Får man en ordfører som tror at de kan alt og vet alt, kan forholdet gå i stykker. Et vellykket forhold mellom rådmann og ordfører er en krevende øvelse, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder