Mobbeforsker: TV-fri spising best for elevmiljøet
Dropp TV-titting, bruk heller spisepausen til å bygge et bedre klasse- og læringsmiljø. Det er rådet fra mobbeforsker Johannes Finne.
Han er selv skolepappa og har notert seg at mange grunnskoler lar elevene se på TV på klasserommets storskjerm mens de spiser skolematen sin.
Finne har i flere år forsket på elevers læringsmiljø og mobbing som førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
I likhet med flere foreldre, går han nå ut mot den hyppige bruken av TV som blikkfang i elevenes spisepauser.
– Man kaster bort en verdifull mulighet til å bygge et godt læringsmiljø i en klasse, dersom TV-titting blir en for dominerende del av elevenes spisepauser, sier Finne til VG.
Han synes imidlertid ikke at bildet er helt svart/hvitt. Blant annet har han observert at barn kan bli inspirert til egen TV-titting etter at de får smakebiter av for eksempel gode programmer fra Barne-TV i spisepausen på skolen.
Men alt i alt er hans råd å droppe TV i skoletiden mens barna spiser.
Sosial arena
– Den siste Elevundersøkelsen viser virkelig at det er mye å ta tak i for å bygge bedre læringsmiljøer i skolen. Her kan spisepausene være en viktig arena. Det er et fint, uformelt møtested hvor elevene kan snakke sammen om ting de er opptatt av, sier Finne.
Han mener spisepausen bør være et tidsrom for sosialt samkvem og et godt klassemiljø.
Det er elevpappa Marius Chramer enig med mobbeforskeren i. Tromsøværingen er leder i det nasjonale Foreldreutvalget for grunnopplæringen.
– Skjermfri arena
– Generelt sett vil jeg støtte oppunder at elevenes spisepauser er en god og skjermfri arena for sosial læring og samtaler mellom dem som har et måltid i lag. Men dette er en glimrende sak å diskutere mellom foreldrene – med sikte på å finne en løsning som man kan enes om, sier Chramer til VG.
Han understreker at det uansett er viktig å ha en voksen til stede i klasserommet som kan følge opp det man har blitt enige om at spisepausen skal være.
– At elever får i seg mat og næring i et inkluderende, sosialt klassemiljø, er det viktigste, oppsummerer Chramer.
