Norske pensjonister lurt av falsk milliardær
De norske pensjonistene trodde de skulle motta millionbeløp fra en av verdens rikeste kvinner. I stedet ble de lurt av kyniske bedragere.
Etter å ha lest i VG om MacKenzie Scott, ekskona til Amazon-gründer Jeff Bezos og en av verdens rikeste kvinner, forsøkte to norske pensjonister via sosiale medier å komme i kontakt med den amerikanske kvinnen, i håp om at hun ville gi bort penger til dem.
VG skrev 7. januar i år om MacKenzie Scott (49) som de siste tre årene har donert ufattelige 144 milliarder kroner til skoler, universiteter, organisasjoner og stiftelser.
En pensjonist fra Trøndelag søkte på Instagram for å finne det han trodde var den ekte MacKenzie Scott, og ble bedt om å fortsette på WhatsApp.
– Jeg skrev et tiggerbrev fordi utgiftene hadde blitt så store og tunge. Hun spurte hvor mye penger jeg ville ha, og jeg svarte 200 000 dollar (to millioner kroner). Hun sa dette skulle gå i orden. Jeg har vært dum og naiv, innrømmer pensjonisten overfor VG.
Velkjent bedrageri i USA
En jevnaldrende kvinne fra Vestlandet kom i kontakt med en annen falsk MacKenzie Scott på Facebook, og ble lovet at hun skulle få tre millioner kroner.
Ingen av dem visste at amerikanske medier i flere år har advart om kriminelle som utgir seg for å være den styrtrike firebarnsmoren.
Det spesielle med de norske tilfellene er at det denne gangen ikke er bedragerne som har kontaktet tilfeldige ofre, men at ofrene selv aktivt har oppsøkt bedragerne.
Betalte gebyr for å få gave
I to og en halv uke i januar var pensjonisten i daglig kontakt med den falske Scott. Samtalene foregikk gjennom flere titalls meldinger på WhatsApp hver eneste dag, til sammen flere hundre meldinger frem og tilbake.
– Jeg fikk beskjed fra «MacKenzie» om at pengene måtte utbetales via et fond, og at hun allerede hadde satt inn 25.000 dollar på en konto til meg.
Pensjonisten gjorde som han fikk beskjed om, og betalte et gebyr på 250 dollar (2500 kroner) for å få pengene utbetalt.
Da ble han møtt med et nytt krav om at det ville koste ytterligere 15.000 kroner å få ut pengene.
Foreslo å ta opp lån
VG har sett dialogen mellom den norske pensjonisten og den falske milliardæren. Den er et godt eksempel på hvordan bedragerne jobber.
Ved å veksle mellom smiger, løfter, press og trusler, knyttes pensjonisten fra Trøndelag stadig tettere til det han tror er ekskona til Jeff Bezos. De to sender hverandre hilsener både morgen og kveld.
– Hun brukte navnet mitt hele tiden, så du føler jo at det blir personlig.
Underveis tilbyr den falske «MacKenzie Scott» også at pensjonisten kan bli sjef for en landbruksbedrift hun har tenkt å starte i Norge.
Når pensjonisten ikke kan betale 15.000 kroner for å få ut millionbeløpet sitt, foreslår den falske Scott at mannen enten kan selge noe han eier, eller ta opp lån på huset sitt.
Etter at pensjonisten ber om å få tilbake pengene han allerede har betalt inn, blir stemningen brått mye dårligere.
– Hun ble veldig aggressiv i sin fremferd, forteller mannen.
Den falske milliardæren håner nordmannen for at han vil trekke seg, og ber ham ikke lytte til dem som råder ham til å avslutte.
Advart av banken
Kvinnen fra Vestlandet har vært i kontakt med en annen falsk «MacKenzie Scott», som kommuniserer på et annet vis enn bedragerne som har lurt mannen fra Trøndelag.
Kvinnen ble lovet tre millioner kroner fra den falske Scott, mot å betale et gebyr på 10.500 kroner. Hun fikk forhandlet ned gebyret til 5.500, mot at gaven også ble halvert. Etter å ha kontaktet VG, innser pensjonisten at hun er blitt lurt av en falsk Scott.
– Banken advarte meg, men jeg tenkte likevel at den som intet våger, intet vinner, og var på tur til å betale. Nå skjønner jeg at jeg er blitt bedratt, og skammer meg, sier kvinnen til VG. Hun er glad for at hun ikke har tapt penger.
Mannen fra Trøndelag innser at pengene er tapt. Han sier han ikke vil politianmelde bedrageriet av hensyn til familien sin.
Eksplosiv økning
Terje Aleksander Fjeldvær som er leder for bedrageriforebyggende arbeid i DNB, forteller at bruk av falske profiler er blitt svært vanlig, og benyttes i stort omfang til alle typer bedragerier.
– Bedragerne kombinerer hele verktøykassen sin, og spiller på mer enn bare en enkelt metode for å lure folk trill rundt. Det handler om at offeret skal få tillit til en person. Hvis man begynner å lete etter noen som vil gi bort penger, kan man fort gå i baret hos noen som har uærlige hensikter, sier Fjeldvær.
Han minner om at digital informasjon er veldig lett å forfalske.
– Forfalskningen kan se helt ekte ut, men da man må vurdere om innholdet er naturlig. I dette tilfellet ville jeg vurdere at det ikke er naturlig at man via sosiale medier kan ta direkte kontakt med en av verdens rikeste kvinner, og forvente at hun skal dele ut penger på denne måten.
Fjeldvær forteller at det har vært en eksplosiv økning i digitale bedragerier de senere årene. Bare fra 2020 til 2021 rapporterte DNB en økning på 66 prosent. I årene forut, fra 2018 til 2020, var økningen intet mindre enn 300 prosent.
Pensjonisten i Trøndelag har innsett at pengene er tapt, men er glad for at han ikke betalte inn mer.
– Alle har en drøm om å ha penger i banken og økonomisk frihet på sine gamle dager. Jeg vet jeg har vært dum og naiv. Jeg vil advare andre om ikke å gjøre det samme som meg, sier pensjonisten.
