Ny rapport: Slik vil Nav bedre sikkerheten etter drapet på Marianne

BERGEN (VG) Etter drapet på en ansatt ved Nav Årstad i Bergen ble sikkerheten til de ansatte i etaten gjennomgått. Nå er resultatet klart.

I den over 100 sider lange rapporten fra Nav og Kommunesektorens organisasjon (KS) listes det opp en rekke tiltak for å bedre sikkerheten for de over 20.000 ansatte i Arbeids- og velferdsetaten.

Avdelingsleder Marianne Amundsen (57) døde av skadene hun ble påført da hun ble knivstukket inne på et samtalerom på Nav-kontoret 20. september 2021.

Kollegaen hennes Ida Aulin (30) ble alvorlig skadet etter å ha blitt påført flere knivstikk, men klarte å komme seg i sikkerhet.

Mannen som angrep ble dømt til 21 års forvaring for drap og drapsforsøk. Dommen er anket.

Marianne Amundsens bror, Pål Gerhard Olsen, har flere ganger rettet hard kritikk mot sikkerheten ved Nav-kontoret.

– Marianne var fanget i en dødsfelle. Hun hadde ingen muligheter til å komme ut. Ingen muligheter til å beskytte seg, har Olsen tidligere uttalt til VG.

Olsen mener Nav må foreta en drastisk endring av sikkerhetstenkningen på kontorer som har utfordrende brukergrupper.

Blant annet har han tatt til orde for innføring av kontroll av sekker, bager og vesker for å avverge at våpen tas med inn i Nav-lokalene, slik det skjedde da søsteren hans ble drept.

I rapporten er det ikke foreslått å innføre bagasjekontroll.

På spørsmål om enkeltkontorer kan innføre slik kontroll, basert på lokale risikovurderinger, svarer Nav-direktør Hans Christian Holte.

– Vurderinger av risiko må gjøres lokalt. Stat og kommune eier Nav-kontoret sammen, og det er disse sammen som bestemmer. Men rapporten tyder ikke på at slike tiltak er aktuelle. Ansatte er ikke først og fremst opptatt av fysisk sikring og barrierer når vi snakker om sikkerhet, men ønsker tydeligere rutiner for forebygging og håndtering av vold og trusler.

I rapporten blir det ikke foreslått å innføre flere fysiske barrierer mellom brukere og ansatte.

I stedet foreslås det at et program for at dagens minimumsstandard med krav til fysisk utforming og sikring av Nav-kontorene må tydeliggjøres og utvides.

– Med utvidelse menes ikke strengere krav til fysiske barrierer ol, men en utvidelse til også å omfatte andre områder som er viktig for ansattes sikkerhet i NAV, heter det.

Dette programmet, og et annet program for opplæring, øvelser og trening, er allerede igangsatt av Nav, i samarbeid med kommunenes samarbeidsorgan KS.

Siden 2014 har det vært en tydelig nedgang i hendelser med fysisk vold og trusler i fysiske brukermøter rettet mot Nav-ansatte.

I forbindelse med kartleggingen av vold og trusler blant ansatte i Nav ble det gjennomført en undersøkelse som 3700 personer svarte på:

Den viste at 30 prosent hadde opplevd enten trusler, trakassering, sjikane eller fysisk vold fra brukere det siste året.

De ansatte ved Nav-kontor og Nav Kontaktsenter er mest utsatt. Når det gjelder fysisk vold er det få ansatte som opplever dette, under en prosent.

De ansatte som jobber med kommunale tjenester i Nav-kontorene er imidlertid betydelig mer utsatt.

I rapporten foreslås det å utarbeide en praktisk veileder for ansatte i NAV som tydeliggjør lovverket og handlingsrommet rundt deling av personopplysninger. Dette gjelder innad i de ulike NAV-kontorene, mellom de ulike enhetene i NAV og mellom NAV og andre samarbeidspartnere.

Prosjektet vil også ha en bred juridisk betenkning av muligheter og hindringer for å dele personopplysninger, der dette kan forebygge eller avverge vold og trusler mot ansatte.

Rapporten foreslår å styrke samarbeidet med andre tjenester. Dette begrunnes med at manglende samarbeid og informasjonsdeling rundt brukere, som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre, blir trukket fram som en risiko av Nav-ansatte.

Videre foreslås det at NAV-kontorene og andre enheter med brukerkontakt i NAV skal ta initiativ til å styrke, videreutvikle og formalisere samarbeid med relevante aktører, som andre kommunale tjenester, kriminalomsorgen, politi og spesialisthelsetjenestene.

Nav-direktør Hans Christian Holte sier til VG at mange ansatte uttrykker en bekymring for at tiltak som metalldetektor og pleksiglass kan øke konfliktnivået mellom Nav-medarbeidere og Navs brukere.

- Men det er rom for lokale vurderinger og lokale tilpasninger. Det vil være noen obligatoriske krav, men de vil ikke omfatte for eksempel strengere fysisk sikring. Det vil være et viktig prinsipp at det enkelte kontor og den enkelte lokasjon i Nav må vurdere hva det er behov for utover det som er de obligatoriske kravene vi skal ivareta.

– Når skal Nav få bukt med telefonkøene?

– Å ha god kvalitet og god tilgjengelighet oppleves som viktig forebyggende arbeid for å ta ned konfliktnivået og ta ned risiko for hendelser i Nav, sier Holte.

For halvtannet år siden gjorde Helsetilsynet en undersøkelse ved 70 Nav-kontorer der det ble rettet kritikk mot etaten for manglende tilgjengelighet både når det galdt telefonkøer og åpningstider på kontorene.

Holte sier at de ser at tiltakene som ble satt inn har bedret tilgjengeligheten.

– Da undersøkelsen ble gjennomført var det for eksempel drøyt 40 prosent av kommunene som hadde vakttelefon man kunne kontakte hvis man møtte en stengt dør på Nav-kontoret. Nå er det tallet over 90 prosent etter at vi har vært veldig tydelige på behovet for å ha en slik vakttelefon.

Sist Nav gjennomførte en lignende omfattende kartlegging av sikkerheten var etter drapet på en ansatt ved Nav Grorud i 2013.

Holte avviser at Nav jobber med sikkerhet etter skippertaksmetoden.

– Det har vært arbeidet systematisk med sikkerhet i hele perioden, men det er naturlig at vi går grundig inn i dette området etter tragiske hendelser som drapene på Nav Grorud og Nav Årstad. Det er ikke unaturlig at det gir grunnlag for å ta en forsterket innsats og et spesielt blikk på sikkerheten.

Les også

Nav-ansattes sikkerhet

Nesten syv av ti Nav-ansatte har mottatt trusler på jobb. En av åtte er blitt utsatt for vold.

Nav-direktøren er glad for at det nå er færre alvorlige voldshendelser ute på kontorene, men bekymret for et økende antall trusler mot ansatte på kontaktsentrene, som har imot henvendelse på telefon og chat.

– Trusselbildet er i utvikling, og vi har fått ny kunnskap gjennom denne gjennomgangen som vi bruker til å foreslå tiltakene som ligger i rapporten.