HØY ANDEL INNVANDRERE: På Holmlia i bydelen Søndre Nordstrand er allerede nesten halvparten av befolkingen innvandrere eller personer med innvandrerbakgrunn. Foto: SCANPIX

47 prosent innvandrere i Oslo i 2040: Advarer om ghettotilstander

(VG Nett) Svakt integrerte innvandrere samler seg i egne nabolag, blant annet i bydel Alna og Søndre Nordstrand i Oslo.

  • Lars Akerhaug
ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Innvandringsekspert og forskningssjef Anne-Britt Djuve i FAFO kommer med klare varsko etter at Statistisk Sentralbyrå (SSB) mandag offentliggjorde tall som viser at nesten halvparten av Oslos innbyggere vil være innvandrere i 2040.

- Vi har en utvikling i retning av flekkvis ghetto. Søndre Nordstrand har 48 prosent med såkalt innvandrerbakgrunn, altså innvandrere og etterkommere. Men det er en hel rekke ulike nasjonaliteter, og svært ulike integreringsgrader innenfor bydelen. Man må nok ned på borettslagsnivå for å finne noe som likner på en ghetto.

ROPER VARSKO: Forskningssjef Anne Britt Djuve i FAFO. Foto: SCANPIX


Djuve påpeker at man allerede i dag ser klare tendenser til at innvandrere bosetter seg i egne områder. I Oslo skiller Alna og Søndre Nordstrand seg ut som områder der svakt integrerte innvandrere og deres etterkommere slår seg ned.

- Jeg mener ikke at det er et problem at innvandrere bor segregert, men det kan være et problem at svakt integrerte innvandrere bor segregert. Det finnes barnehager i Oslo hvor det nesten utelukkende går barn som har foreldre som ikke snakker norsk og som forstår relativt lite av det norske samfunnet. Dette er svært utfordrende, da blir det de ansatte som må lære barna norsk, sier Djuve.

- Det kan også være et problem at heller ikke alle de ansatte snakker flytende norsk. Dette er en barnehagehverdag som skiller seg skarpt fra hva du finner i resten av byen og landet. Konsekvensene er at mange av barna som går i disse barnehagene ikke tilegner seg tilstrekkelig norsk til å følge vanlig undervisning ved skolestart.

- Er det mange slike områder i Oslo?

- Det er ikke mange, men noen, og uten en bevisst inngripen i bosettingsmønsteret i Oslo vil det bli flere.

- Hvorfor det?

- Det dreier seg om penger, boligpriser og hvor det finnes kommunale leiligheter. Det er fullt mulig å gjøre noe med det, da må man spre kommunalt finansierte leiligheter mer utover. Men det vil koste penger.

- Men dette er tiltak du mener politikerne bør vurdere?

- Helt klart.

Kjenner ikke til

Ikke alle kjenner seg igjen i Djuves virkelighetsbeskrivelse.

- Det er mulig at det finnes slike områder, men jeg har ikke kjennskap til det. Det må være små områder og ikke så mange, sier bydelsutvalgsleder Shahbaz Tariq til VG Nett. Han mener det ikke er fare for ghetto-liknende tilstander på Søndre Nordstrand.

- Vi ser at det er store utfordringer og jobber for å takle slike situasjoner.

Flere andre bydelspolitikere sier at de ikke kjenner seg igjen.

- Dette er noen som jobber med papirer, ikke mennesker. Søndre Nordstrand har ingen utvikling i den retningen i det hele tatt. Tvert i mot ser man at generasjonen som vokser opp her er helt integrerte, dette er helt annerledes enn det man opplever i andre bydeler, sier nestleder i bydelsutvalget Søndre Nordstrand, Teddy Kjendlie (Høyre).

- Man kunne, hvis man ville, ha brukt politiske virkemidler for spredning av befolkningen i hele Oslo, sier bydelsutvalgsleder Knut Røli i Alna. Men heller ikke han kjenner seg igjen i forskerens beskrivelse.

- Nei, jeg vil ikke kalle det ghetto. Det sitter noen enten i media eller i rådhuset og diskuterer dette, uten å være her og se hvordan det er.

Flere problemer

Men «ghettofisering» er ikke den eneste tendensen Anne-Britt Djuve i FAFO mener det kan være grunn til å være på vakt overfor. Forskningssjefen understreker at innvandrergruppene frem mot 2040 er sammensatte og består av mange forskjellige grupper.

Djuve understreker at innvandrergruppene frem mot 2040 er sammensatte og består av mange forskjellige grupper.

- Innenfor en del flyktninggrupper er det mange som mangler relevante kvalifikasjoner for det norske arbeidsmarkedet. Jo mindre skolegang og arbeidserfaring flyktningene har fra før av, jo større utfordring blir det å kvalifisere dem.

- Da dreier det seg om utdanning?

- Ja, utdanning, norskopplæring og arbeidskvalifisering.

- Dette påpekte dere i Brochmann-utvalget at ville medføre økte kostnader for samfunnet frem mot 2040?

- Ja, vi baserte vår utredning på en befolkningsfremskrivning fra Statistisk Sentralbyrå som viste liknende resultater som den som nå er lagt fram.

Hun understreker også at andre grupper innvandrere vil kunne skape utfordringer for samfunnet i fremtiden.

- Også arbeidsinnvandnring kan representere utfordringer for den norske modellen, gjennom å utøve et press på lønns og arbeidsvilkår. Spesielt kan ulike former for korttidsmigrasjon og tjenestevandring, altså utenlandske virksomheter som kommer hit for å utføre oppdrag her, bidra til at det norske lønnsnivået undergraves.

- Og som kan føre til endringer i det norske arbeidslivet slik vi kjenner det i dag?

- Ja, det øker faren for sosial dumping og at enkelte bransjer blir mindre og mindre attraktive for norske arbeidstakere.

- I befolkningen eksisterer det et inntrykk av at enkelte innvandrergrupper er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken?

- Veldig mange innsatte i norske fengsler er utenlandske statsborgere. Men dette er i hovedsak ikke innvandrere, men folk som har kommet hit for å begå kriminalitet. Men det er visse typer kriminalitet som er noe overrepresentert blant enkelte grupper innvandrere, sier Djuve.

- Det dreier seg om grupper fra ikke-vestlige land?

- Ja, enkelte ikke-vestlige landgrupper er litt overrepresentert på statistikken for volds- og vinningskriminalitet.

- Bør vi være bekymret for hva det økte antallet innvandrere vil føre til for det norske samfunnet eller vil dette gå greit?

- Jeg tror dette kommer til å gå greit. Men det forutsetter at vi er forberedt på endringen som er i ferd med å skje, vi er jo midt inne i den og den kommer til å fortsette. Det er behov for en gjennomgang av hele det offentlige tjenesteapparatet med tanke på at målgruppen for tjenestene endrer karakter, både når det gjelder deres behov og deres preferanser.

Provoserende

Hun viser til at blant barn i flere av Oslos bydeler er allerede andelen innvandrere så høy som andelen i Oslo-befolkningen generelt vil være i 2012.

- Det å få til offentlige tjenester, som sikrer at etterkommere til innvandrere blir en del av det norske samfunnet vil være helt avgjørende.

- Ja, for den første generasjonen forventer kanskje ikke samme muligheter i samfunnet, men det gjør barna?

- Det er veldig viktig og de vil oppleve det provoserende om de ikke får det.

- Er det slik i dag at innvandrerbarn ikke får like muligheter?

- Igjen er det bildet nokså sammensatt. Noen etterkommere gjør det veldig godt, noen faller ut allerede i videregående skole. Her er det en kjønnsdeling der guttene i større grad faller ut, her er det utfordringer.

- Jeg har snakket med folk som jobber i Oslo kommune som opplever at noen av etterkommerne av innvandrere snakker så dårlig norsk at de ikke kan få praksisplasser. Da har man et problem.

- Og hvis ikke noe gjøres vil disse problemene bli større med et økt antall innvandrere?

- Ja.

DE STØRSTE INNVANDRERGRUPPENE I NORGE

Polen

60.610

Sverige

34.108

Pakistan

31.884

Irak

27. 827

Somalia

27.523

Tyskland

24.394

Vietnam

20.452

Danmark

19.522

Iran

16.957

Tyrkia

16.430

Litauen

16.309

Bosnia-Hercegovina

16.125

Russland

15.879

Filippinene

14.797

Sri Lanka

14.017

Storbritannia

13.395

Kosovo

13.303

Thailand

13.293

Afghanistan

12.043

Tallene viser innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge per 1. januar 2011.

Kilde:

SSB

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder