BOMPENGER: Bilistene må belage seg på å betale bompenger i mange år fremover. Her bilkø ved Helsfyr i Oslo. Foto: Tore Kristiansen VG

Ny transportplan med rekordhøye 10,9 milliarder i årlige bompenger

Regjeringen planlegger å kreve inn 10,9 milliarder kroner hvert år i bompenger de neste tolv årene.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Dette blir i så fall ny rekord når man ser på bompenger stilt til disposisjon for riksveier. I prognosen for 2017 i saldert budsjett er dette beløpet 8,5 milliarder kroner. Dette er penger som bompengeselskapene låner på vegne av prosjektet og som bilistene skal betale tilbake igjen i form av bompenger.

I nasjonal transportplan som ble presentert onsdag, er det i sum forventet at det skal tas inn 131 milliarder i bompenger over tolv år.

Bryter valgløfte fra 2013

Innbetalte bompenger har økt jevnt og trutt under den blåblå regjeringen. I 2014 punget bilistene ut med 9,21 milliarder kroner. Dette økte til 9,58 milliarder i 2015. Bompengeselskapene har ennå ikke meldt inn hvor mye som kom inn i fjor, men prognosene ligger på 9,6 milliarder mens 2017 prognosen er på 10,2 milliarder. I tillegg kommer rundt 200 millioner årlig i såkalt tilleggsavgift, får VG opplyst hos Statens vegvesen.

Les mer om bompengeåret 2015 her.

Les også: Frp slår alle bomrekorder: Aldri har vi betalt mer bompenger

Dette står i sterk kontrast til valgløftet fra 2013: I partiprogrammet til Frp fra 2013 ville Frp ikke bare redusere bompengene, men partiet gikk inn for å fjerne alle eksisterende bompengeprosjekter.

I valgkampen samme år gikk Frps Bård Hoksrud ennå lenger: Til Nettavisen kunne han garantere at det ble bompengefritt over hele landet hvis Hoksrud ble samferdselsminister. Det ble han som kjent ikke, men Hoksrud var i 18 måneder statssekretær departementet.

Les også: Flere bomveier i ny transportplan

Ifølge samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) hadde bompengene vært erstattet med penger fra oljefondet, dersom Frp hadde flertall i Stortinget.

– Men slik er det ikke. Vi er fire partier som er sammen om dette. Jeg har ikke vunnet alle slagene, men jeg har fått økt andelen som skal betales direkte over statsbudsjettet slik at bilistenes direkte andel gjennom bompenger ikke øker, men tvert imot går noe ned. Det er et godt fotavtrykk som jeg forsvarer, spesielt sett i forhold til hvor mye penger vi nå legger inn sammenlignet med det de rødgrønne gjorde, sier Solvik-Olsen til VG.

Les hele Nasjonaltransportplan 2018-2029 her.

De neste tolv årene foreslås det 659 milliarder kroner til veiformål, noe som betyr at det i snitt brukes ca 10 milliarder kroner mer til veiformål årlig sammenlignet med inneværende transportplan. Under 20 prosent av dette er bompengefinansiering, ifølge Samferdselsdepartementet.

– De borgerlige partiene er enig om å bygge og vedlikeholde rekordmye vei de kommende årene. Veiene som bygges, bygges med en lavere bompengeandel enn tidligere. Frp har aldri vært tilhenger av bom, vi er heller ikke det. Men vi innser at alle andre partier er for. Tidligere økte bompengene jevnt og trutt. Nå snur trenden. Frp skulle gjerne sett at NTP var helt uten bompenger, men vi er fornøyd med å redusere bompengeandelen fra 35 prosent til 29 prosent i kommende periode, sier Frps Morten Stordalen på pressekonferansen om NTPen.

PS! I en tidligere versjon av denne saken sammenlignet VG beløpet på innbetalte bompenger med bompenger stilt til disposisjon, altså bompenger som skal kreves inn senere. Dette er nå rettet.

Lavere bompengeandel

Selv om bompengene øker, går bompengeandelen går ned, ifølge Solvik-Olsen.

– Det blir en formidabel satsing på veiformål de neste årene, og hele veksten kommer med økte statlige bevilgninger. Bompengeandel går dermed ned sammenlignet med tidligere nasjonale transportplaner, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding.

Bompengeandelen i nye veiprosjekter blir redusert fra 35 til 29 prosent sammenlignet med inneværende transportplan.

Regjeringspartiene er enige med KrF og Venstre om en ramme på 933 milliarder kroner i statlige midler i forslaget til Nasjonal transportplan for 2018–2029.

Færre bompengeselskap

Regjeringen lanserer også en bompengereform i NTP.

– Regjeringen vil at minst mulig av bilistens innbetalinger skal gå til administrasjon og innkreving. Derfor gjennomfører vi nå en bompengereform. Antallet bompengeselskap er på vei ned, fra 60 selskaper til 5 regionale selskaper, eid av fylkeskommunene. Administrasjons- og driftskostnadene skal ned, og det skal komme bilistene til gode, sier Solvik-Olsen.

Les: Bomsjokk i rushtrafikken i Oslo

Jernbanen får 319 milliarder

Regjeringen har de siste månedene presentert løfter om både satsing på både jernbane, vei og luftfart som kommer frem i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029. Dette er en langsiktig plan for mange ulike prosjekter innenfor vei og samferdsel, og prosjektene krever nærmere politisk behandling og må vedtas i Stortinget før de kan gjennomføres.

Om lag 319 milliarder kroner er satt av til jernbaneformål. Dette utgjør om lag 35 prosent av den totale økonomiske rammen. 45 prosent av investeringsmidlene i den nye transportplanen er satt av til jernbane, opplyser Samferdselsdepartementet.

– For Høyre er det viktig at vi også ser samferdsel og næringsutvikling under ett, og derfor er dette en plan som kommer til å bidra til vekst og aktivitet i hele landet, og som binder bo- og arbeidsmarkedsregioner sammen, sier samferdselspolitisk talsperson for Høyre, Nikolai Astrup til NTB.

Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) sier planen prioriterer trygg ferdsel for barn og unge.

– Bedre trafikksikkerhet, i tillegg til en offensiv satsing på vei i distriktene, en massiv jernbanesatsing og flere trygge gang- og sykkelveier, gjør denne planen historisk, sier han til NTB.

Statsminister Erna Solberg (H) lovet 1000 milliarder til NTP de kommende tolv årene, men det er foreløpig ikke klart hvor pengene skal hentes inn.

Fikk du med deg? Her er lekkasjene fra Nasjonal transportplan: Flere nye tunneler og ny flyplass

3,9 milliarder kroner til luftfart

I transportplanen er det satt av 3,9 milliarder kroner til luftfart.

Midlene skal gå til flytting av Bodø lufthavn og ny lufthavn i Mo i Rana. Infrastrukturen i luftfarten er selvfinansierende, og er derfor normalt ikke en del av Nasjonal transportplan, heter det i pressemeldingen.

Flytting av lufthavnen i Bodø vil gi regionen en ny og moderne lufthavn, og samtidig frigi sentrumsnære arealer til nødvendig byutvikling. Regjeringen foreslår 2,4 milliarder kroner til ny lufthavn, og legger opp til byggestart i første periode.

Det er også behov for en ny og moderne flyplass på Helgeland. Derfor bidrar staten med midler til ny flyplass i Mo i Rana. Til sammen settes det av 1,47 milliarder kroner til prosjektet, står det i pressemeldingen.

31,7 milliarder til kystformål

Den blå-blå regjeringen legger opp til en ramme til kystfortmål i planperioden på 31,7 milliarder kroner.

– En vesentlig del av midlene er knyttet til videreutvikling og modernisering av navigasjonsinfrastrukturen, for å sikre det høye sjøsikkerhetsnivået vi har i Norge. Etterslepet på navigasjonsinfrastrukturen (lys, lykter og andre merker) fjernes i løpet av første del av planperioden. Etterslepet på kaier og moloer kan lukkes i løpet av tolvårsperioden, skriver Samferdselsdepartementet i en pressemelding.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder