KRITISK TIL KOMMISJONEN; Malin Stensønes har skrevet bok om Oslo-politiets beredskapstropp, og kommer med nye opplysninger om 22.juli-aksjonen. Her er hun i det som var den utbombede resepsjonen i Høyblokka i regjeringskvartalet. Foto: Helge Mikalsen VG

Ny bok om Beredskapstroppen
peker på angivelige feil hos 22.juli-kommisjonen

Politifolkene i gummibåten: Var aldri i livsfare

Uenige med kommisjonen om trusselbildet på Utøya

BRUSSEL/OSLO  (VG) Politifolkene som rykket mot Utøya i en overlastet gummibåt under terrorangrepet i 2011, rykker nå ut mot flere deler av 22.juli-kommisjonens rapport.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Boken om Oslo-politiets beredskapstropp, «På vår vakt» av Malin Stensønes, hevder at deler av kommisjonens kritikk mot politiets operative innsats under terrorangrepet på Utøya, er bygget på faktafeil.

Riksrevisoren: Regjeringen forsøkte å sensurere kritikk av terrorforebygging

Bildene av den synkende røde plastbåten gikk verden rundt etter terrorangrepene 22. juli og ble selve symbolet på alt som gikk galt den dagen.

Nå avviser tjenestemennene fra Beredskapstroppen antydningene om at de ville vært i livsfare om båten hadde kantret i Tyrifjorden.

Boken siterer en av dem som var om bord:

«Spesialtrent politi sitter ikke passivt i en båt og lar seg trekke til bunns av tungt utstyr, og vips, så drukner du. Du finner en løsning for å komme deg videre. Om nødvendig skjærer du av deg utstyret og svømmer til land».

Les også: Overlastet gummibåten fordi alle ville være med

Tre til fem gjerningsmenn

PÅ VEI: BIldet viser styrker fra Beredskapstroppen som går i land på Utøya 22.juli 2011. Foto: JAN BJERKELI

Da Beredskapstroppen gikk i land på Utøya 22.juli 2011, var de ifølge Stensønes forberedt på å møte tre til fem gjerningsmenn, og at det kunne være eksplosiver på øya.

I boken «På vår vakt» som kommer ut 22.februar, bringer Malin Stensønes en rekke nye detaljer om Beredskapstroppen, med kallenavnet Delta, og deres aksjoner under terrorangrepet 22.juli 2011.

Les hele kommisjonsrapporten her

Fikk ikke lov

Forfatteren mener at 22.juli-kommisjonen undervurderte dette trusselbildet i sin kritikk av politiets aksjon mot gjerningsmannen Anders Behring Breivik.

– Flere mellomledere i politiet ønsket å gå ut og korrigere kommisjonen da rapporten ble offentlig. Men de fikk ikke lov av politiledelsen. Politiet følte at de ikke kunne vinne en slik diskusjon. Det ville være nok et eksempel på at politiet ikke tålte kritikk, sier Malin Stensønes, som bor i Brussel, til VG.

Kartla tilgjengelig info

Men Alexandra Bech Gjørv, som ledet 22 juli-kommisjonen, fastholder overfor VG at kommisjonen hentet informasjon der den var å finne:

«Kommisjonen kartla hvilken informasjon som var tilgjengelig for politiet og deres evne til å nyttiggjøre seg denne. Vi la i den forbindelse svært mye arbeid i å avklare tjenestemennenes situasjonsforståelse i sann tid, blant annet ved gjennomgang av samtlige lydfiler, logger, teletrafikkdata og gjennom intervjuer med referater, som er gjennomlest og kvittert ut av tjenestemennene», skriver Gjørv i en epost til VG.

LIVSFARLIG? Denne gummibåten fra Nordre Buskerud politidistrikt ble brukt til å frakte Beredskapstroppen til Utøya 22. juli 2011. Den ble senere lagt ut til salg. Foto: Arkivfoto: Nils Bjåland VG

Datter på Utøya

Ifølge Stensønes var det datteren til Jan Erik Haugland, ansatt i Politidirektoratet, som var kilden til at det kunne være flere gjerningsmenn på Utøya.

Datteren Hege var leirdeltager på Utøya, mens Haugland denne ettermiddagen var på jobb som Politidirektoratets liaison i Oslo-politiets operasjonssentral.

Hege Haugland hadde til sammen fem samtaler med faren og med Helge Mehus, som da var taktisk leder for Beredskapstroppen, mens dramaet på Utøya pågikk.

Stensønes sitter med telefonlogger som dokumenterer at den første samtalen var klokken 17.25, og ikke 17.29 slik kommisjonen skriver.

Hun har sporet fem samtaler mellom far og datter over en periode på 40 minutter. Kommisjonen omtalte to til tre samtaler.

Artikkelen fortsetter under podcasten med Malin Stensønes (Hør i iTunes).

Ekskluderte informasjon

I disse samtalene sa Hege at hun hadde hørt om fire gjerningsmenn, og at det var eksplosiver i trærne på øya, som var forståelsen av situasjonen som mange av ungdommene der hadde.

Verken far eller datter ble avhørt av 22.juli-kommisjonen.

– Min konklusjon er at kommisjonen har ekskludert informasjon og ikke tatt inn over seg hvor grundig dette trusselbildet ble beskrevet for politifolkene underveis til Utøya, sier Malin Stensønes.

– Hvorfor er dette vesentlig?

– Kommisjonen skrev at de ikke fant noen dokumentasjon for opplysningene om at de skulle være flere gjerningsmenn på øya. Den gikk langt i å kritisere politiet for at dette ikke kunne være grunnlaget de aksjonerte på, altså at politiet etterpå kanskje hadde konstruert et slikt trusselbilde, sier Stensønes.

Artikkelen fortsetter under videoen

Intervjuet 20 fra Delta

Hun viser til at kommisjonen bare gjennomførte intervju med åtte politifolk fra beredskapstroppen, mens hun har intervjuet 20 av de som var på jobb 22.juli 2011.

Stensønes har også bedt om å få lese kommisjonens skriftlige referat fra fire av disse intervjuene. Men hun fikk avslag i Riksarkivet og i Kulturdepartementet, selv om de fire hadde gitt forfatteren et skriftlig samtykke.

– Om de ikke skulle kjenne trusselbildet, hvem skulle ellers gjøre det, spør Malin Stensønes.

– Det er folk fra Beredskapstroppen som pågriper gjerningsmannen seks minutter etter at de går i land på Utøya. Det er mange av de samme folkene som gjennomsøkte Høyblokka og regjeringsbygget R4 i Oslo sentrum kort tid tidligere.

Ressursene som ikke fantes

– De skal berømmes for at hurtig og modig aksjon, og de utfører i tillegg livreddende førstehjelp på sønderskutte og livredde ungdommer, legger hun til.

Stensønes siterer Oslo-politiets stabssjef Johan Fredriksen slik i boken:

«Vi hører hele tiden at 22. juli er historien om ressursene som ikke fant hverandre, det er like mye fortellingen om ressursene som ikke fantes – og som fortsatt ikke finnes.»

Aksjonsplikt uansett

FORSVARER KOMMISJONEN; Alexandra Beck Gjørv ledet 22.juli-kommisjonen, som la fram sin rapport sommeren 2013. Foto: Jørgen Braastad VG

Alexandra Bech Gjørv sier til VG at antallet mulige gjerningsmenn på Utøya ikke påvirker plikten til umiddelbar inngripen, men den kunne tenkes å påvirke taktiske disposisjoner.

«Tjenestemennenes modige inngripen på øya, som er dokumentert på film av NRKs helikopterkamera, bærer ikke preg av en sikret fremrykning mot en større styrke», skriver Gjørv.

Hun viser til at Beredskapstroppens aksjonsleder, som kom i siste bil, forklarte til kommisjonen at han fikk melding av om at det var «tre til fem gjerningsmenn», men at det ikke finnes opptak som dokumenterer at dette ble formidlet videre på sambandet.

«Det sentrale er imidlertid at denne informasjonen ikke ble understøttet av objektive data i sann tid og heller ikke av forklaringene fra de tjenestemennene som var direkte involvert i aksjonen mot øya, opplyser Gjørv.

Pekte mot én gjerningsmann

Hun legger til at ingen av de mange nødmeldingene som kom inn til operasjonssentralene i Buskerud før pågripelsen, hadde opplysninger om flere gjerningsmenn.

«Meldinger både fra lokale tjenestemenn, operasjonssentralen og Beredskapstroppen på sambandet etterlater et entydig situasjonsbilde av én gjerningsperson. Først etter pågripelsen ble muligheten av flere gjerningsmenn et tema på sambandet», skriver Gjørv i eposten til VG.

Les også: Flere nektet innsyn i intervjuene med kommisjonen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder