GIKK PÅ GRENDESKOLE: Sp-politiker Liv Signe Navarsete viser VG den nedlagte Gjesthaugen skule som hun selv gikk på i Sogndalsdalen i Sogn. Skolen fungerer nå som grendehus og søndagsskole.
GIKK PÅ GRENDESKOLE: Sp-politiker Liv Signe Navarsete viser VG den nedlagte Gjesthaugen skule som hun selv gikk på i Sogndalsdalen i Sogn. Skolen fungerer nå som grendehus og søndagsskole. Foto: Helge Mikalsen VG

Lundteigen: Senterpartiet er medansvarlig for småskoledøden

INNENRIKS

Senterpartiet er medansvarlig for småskoledøden, innrømmer Per Olaf Lundteigen (Sp).

Publisert: Oppdatert: 24.03.17 19:56

VG har innhentet tall som viser at nær 1400 grunnskoler, nærmere bestemt 1391 skoler og grunnskoletilbud, er nedlagt fra 1986 til 2017.

Sp-veteranene Liv Signe Navarsete og Per Olaf Lundteigen har begge vært elever på små grendeskoler som senere er nedlagt.

Lundteigen fra Vestfossen i Buskerud synes ikke Senterpartiet har vært markant nok som motstander mot de massive skolenedleggelsene.

Les også: Massiv fraflytting fra norske gårder

– Vi kunne ha vært en mye sterkere motkraft mot en slik utvikling. Også vi har av økonomiske- og budsjettmessige årsaker – og i tillegg til faglig argumentasjon, støttet skolenedleggelser. Dette har vært utrolig negativt for Sps styrke i disse kommunene. Derfor har jeg systematisk anbefalt våre ledere i kommunene å gå mot nedleggelser – og være på lokalbefolkningens side, sier Lundteigen til VG over en stor tallerken havregrøt med melk på Stortinget i åttetiden en fredag morgen.

Kan bli for smått

Han mener likevel at på steder som i Tunhovd i Buskerud – der skolen nå er lagt ned – så kan nedleggelse forsvares. Der var det bare en fire-fem elever igjen mot slutten.

– Da kommer du til et punkt der det nærmest blir hjemmeundervisning som er alternativet til lang skyss til den nærmeste skolen, sier Lundteigen.

Så du denne? Småkommuner frykter fraflytting

– Hva er kritisk grense for hvor få elever en skole kan ha for å være levedyktig?

– Det er vanskelig å være kategorisk, men for elevene i første- til fjerde klasse – på barnetrinnet – kan man tåle å gå ned til rundt 15 elever og opprettholde skolen når alternativet er en reisetid på over en halvtime, svarer Sp-veteranen.

Han mener skolenedleggelsene er en stille skolereform uten noen form for sentral forankring eller vedtak.

– Handlingsrom for sentralistene

– Det er det vi snakker om her. Og det har vært det vanlige. De største partiene, spesielt Ap, prater på en slik måte at de ikke kan arresteres. Men det gir likevel et handlingsrom for sentralistene til å gjennomføre en systematisk svekkelse av skoletilbudet for folk som bor grisgrendt.

Les VG-kommentaren: By og land - mann mot mann

– Du gir Sps egen regjeringspartner Ap hovedansvaret for skolenedbyggingen?

– Ja, Ap har i større grad enn Høyre hatt regjeringsansvaret lengst i denne perioden vi her snakker om. Men heller ikke Senterpartiet kan fritas for ansvar. Vi maktet ikke i regjeringsposisjon å reise noen sterk offentlig kritikk mot dette. Det er også sterke, såkalte faglige synspunkter på at den pedagogikken som er utviklet med blandede årsklasser, gir et dårligere læringsresultat enn vanlige årsklassedelinger. Det er jeg overbevist om – at ikke er sant. Elevenes læringsutbytte er selvsagt helt avhengig av kvaliteten på lærerne, mener Lundteigen.

Les også: Utkantskole fikk toppskår

Selv gikk unge Lundteigen på 1950- og 60-tallet på daværende Røkeberg skole som nå er nedlagt. – før den ble sentralisert til Vestfossen skole.

– Jeg gikk på en 1-7-skole med to lærere. Vi gikk fem timer om dagen annenhver dag, var mye ute i skauen og lærte om blomster, dyr og meitemark, forteller Lundteigen. Han er likevel stolt av at den nedlagte skolen ikke ble en forfallen rønne - slik mange nedlagte skoler ender opp.

– Jeg satt to år i kommunestyret, og klarte etter hvert å få ombygd skolen til barnehage. Nå er målet å bygge skolen opp igjen til en grendeskole, det vil være et enormt viktig senter for den delen av bygda. Men de fleste kaller nok tanken en utopi.

Liv Signe hadde to medelever i klassen

Lundteigens egen partifelle og tidligere partileder og kommunalminister Liv Signe Navarsete, bor like i nærheten av den snart nedlagte Ljøsne-skolen i Lærdal.

Også hun har vokst opp i en nå nedlagt grendeskole. I de første årene på skolen var hun én av tre elever i klassen.

Hun møter VG i den gamle skolestua på Gjesthaugen i Sogndalsdalen. Skolen fungerer nå som grendehus.

Navarsete er slett ikke bekvem med at partiet hennes ble tungen på vektskålen for å legge ned nærskolen der hun nå bor, på Ljøsne i Lærdal.

– Jeg er ikke glad for det. Noen kan gå fem minutter for å komme på skolen. Mens elevene på Ljøsne skal stå i dårlig vær like ved den nedlagte grendeskolen og vente på bussen for å komme seg til Lærdalsøyri skole i sentrum, sammenligner Navarsete.

Hun forsvarer imidlertid at den første skolen hennes ble lagt ned.

– Da denne skolen ble lagt ned, var vi nok under den kritiske grensen i antall elever som må til for å opprettholde skolen, vedgår Navarsete.

Lille Gjesthaugen skole ble lagt ned. I dag står skolestua der nesten som da Sp-politikeren selv gikk der. Som et tidsfrosset minne over en skolehverdag som var. Med vedovn, kateter, pulter, gamle klassebilder, en liten boksamling fra før 1970 og en valgurne som sladrer om at skolen fortsatt er i bruk som valglokale.

– I første klasse ble jeg nok ertet litt. Jeg var den minste, var litt lubben og ble nok alltid den siste som ble valgt til idrettsaktiviteter og ballspill. Men det har nok ikke satt varige mén i meg, sier hun mens hun studerer gamle bilder og diplomer på veggen i klasserommet.

– Elevene blir sett

Fordelen med den lille skolen var åpenbar:

– Du blir sett, og jeg som hadde elever fra to andre klassetrinn i klassen, kunne nok strekke meg litt faglig. Jeg likte jo alltid skolen. Så det gikk greit, sier Navarsete.

Den tidligere statsråden og partilederen er nok selv en levende illustrasjon på følgende utsagn:

– Du kan nå så langt du vil selv med bakgrunn fra en grendeskole.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har i likhet med både Lundteigen og Navarsete selv vært elev på en grendeskole i oppveksten.

Han synes ikke Per Olaf Lundteigen bommer med riset når han driver selvpisking av eget parti for passivitet mot skoledøden.

– Dette har nok Lundteigen helt sikkert rett i. Vi kunne helt sikkert ha vært mye tydeligere. I vårt program så løfter vi frem at det først og fremst er de som bor i nærmiljøet som vet best hvordan de skal ha sin skolestruktur enn oss som sitter på Stortinget. Men vi må løfte frem hovedsynet vårt på grendeskoler, sier Vedum.

Men nasjonalt kan man bli dyktigere til å legge til rette for at grendeskoler skal leve, mener Sp-lederen.

Samarbeider gjerne med Sp

Martin Henriksen (Ap) i Stortingets utdanningskomité avviser Per Olaf Lundteigens påstander om at Arbeiderpartiet har bidratt til å gjøre det lettere å legge ned skoler.

– I regjeringsperioden vår fikk vi til veldig mye bra i skolepolitikken og en styrking av kommuneøkonomien sammen med Sp. Dette ga bedre rom for det lokale selvstyret, som både vi og Sp slo ring om. Men de konkrete vurderingene av kommunenes skolestruktur må gjøres lokalt, sier Henriksen til VG.

Han ser negative følger som økt skoleskyss og svakere lokalsamfunn når skolen blir nedlagt.

– Men også dette er en del av vurderingene som politikere lokalt må foreta. Nå satser vi på regjeringsmakt fra høsten av, og da vil vi styrke kommunenes økonomiske evne til å drive skole igjen, gjerne sammen med Senterpartiet, sier Henriksen.

Her kan du lese mer om