Tre menn frifunnet for gjengvoldtekt: Andrea Voll Voldum: – De har tatt fra meg noe jeg aldri får tilbake

LÆRDAL (VG) Fire av syv dommere i lagmannsretten mente Andrea Voll Voldum ble dopet ned og gjengvoldtatt av tre menn. Likevel ble de frikjent. Nå står hun frem med sin historie i håp om at det ikke skal skje andre.

– De har tatt fra meg noe jeg aldri får tilbake. I de to årene som har gått siden voldtekten er det ikke de som har sittet i fengsel. Det er jeg, sier Andrea.

VG møter den nå 21 år gamle kvinnen hjemme i Lærdal sammen med moren, Wenche Voll.

Det er to år siden Andrea opplevde marerittet i Hemsedal. Hun forteller at hun ble gjengvoldtatt av tre menn i mange timer. To nordmenn og en svenske.

Bakgrunn: Tre menn frikjent for gjengvoldtekt

Andrea har vært gjennom tre rettssaker. Nitten andre har vitnet mot mennene, blant dem flere som hevder å ha opplevd lignende episoder. De tre mennene mener hun har vært delaktig og deltatt i handlingene frivillig.

– Det har vært ubehagelig å møte dem i retten, men jeg angrer ikke. Jeg har gjort det riktige, og jeg håper dette hjelper flere til å ville stå frem med sine historier.

Vet du noe om denne saken? Tips VGs journalist

Dømt i tingretten

Andrea har hatt det vanskelig i tiden etter natten i Hemsedal. Hun har fått diagnosen posttraumatisk stressforstyrrelse, som er en kronisk sykdom. 21-åringen beskriver mareritt, flashbacks, angst og søvnmangel.

– Det at de går fri ødelegger for meg, Jeg kommer aldri til å kunne studere i Oslo. Rett og slett fordi jeg er livredd for å møte dem. Det klarer jeg ikke.

Mennene ble først dømt til seks års fengsel i tingretten, men anket. Borgarting lagmannsrett behandlet saken tidligere i år. Juryen ville da frifinne de tre, men fagdommerne satte juryens kjennelse til side.

Ankesaken måtte opp på nytt. Denne gangen som meddomsrett, som vil si en rettsak med tre juridiske dommere og fire legdommere – altså den vanlige mann i gata.

I siste runde var fagdommere og en legdommer enig om at mennene var skyldige. Men de tre siste stemte for frifinnelse. Da det i denne typen saker ikke holder med flertall på fire (det kreves fem, journ.anm.), fikk mennene gå fri.

– Det var som om verden raste sammen i hodet mitt. Jeg er skuffet over at det kan sitte meddommere, mennesker som kunne vært naboene mine, og frikjenne tre menn som tydelig har gjort noe galt, sier Andrea.

Kunne dødd av partydopet

Hun var sammen med moren og lillesøsteren i Hemsedal helgen 22. til 24. mars 2014.

Lørdag kveld reiste Andrea på byen. Her traff hun en av de som nå er frikjent utenfor en bensinstasjon. Hun husker ham som full, men hyggelig.

Mannen i 30-årene og to andre kamerater på samme alder skal ha overtalt henne til å bli med på nachspiel. Turen gikk til en utleiehytte, kjent i lokalmiljøet som «harryhytta». Andrea husker at det var rundt ti mennesker der.

I løpet av nachspielet tok Andrea partydopet MDMA. Hun hadde aldri prøvd det før, men en av mennene beskrev effekten som «fantastisk».

– De sa at jeg bare måtte prøve det. Flere ganger gjentok de hvor bra det var. Jeg ble utsatt for psykisk press, sier hun.

Frifinnelsen skaper reaksjoner: «Noe er riv ruskende galt med det norske rettssystemet

Ifølge legen som undersøkte henne dagen etter fikk Andrea også i seg kokain. Det husker hun ikke selv å ha tatt.

Overlege Marianne Arnestad ved Folkehelseinstituttet forklarte under rettsaken at mengden MDMA som ble funnet i Andreas blod var så stor at den kunne ført til alvorlig forgiftning og død. Hun fikk i seg minst 250 mg. En vanlig rusdose er på 100 mg.

Fra hytta dro Andra og mennene videre til en campingvogn. Taxisjåføren som kjørte dem har forklart at Andrea var livløs under turen. En av mennene skal ha båret henne som en melsekk, og de eneste lydene som kom fra henne, skal ha vært usammenhengende mumling.

Inne i campingvogna skal Andrea ha blitt voldtatt av alle tre gjentatte ganger. Først klokken fem morgenen etter kom hun til seg selv.

Andrea kom seg til Hemsedal sentrum. Her ble hun hentet av moren på den samme bensinstasjonen hvor hun møtte mennene kvelden før.

– Synet som møtte meg har brent seg fast på netthinna. Hun var så medtatt ut, og jeg la merke til måten hun sto på, forteller Wenche.

– Hun sto med beina ut fra hverandre, som om hun hadde vondt. Jeg så at hun hadde grått og var redd.

Wenche var i dialog med datteren natt til søndag. Før moren sovnet skrev Andrea at hun kom seg hjem på egenhånd. Datteren hadde alltid vært pliktoppfyllende, så Wenche så ingen grunn til ikke å stole på henne.

Viktig vitne

Moren mener mindretallet som stemte for frifinnelse har hoppet over viktige bevis. Blant annet det at hun spurte datteren om de skulle kontakte politiet, og at Andrea svarte at hun ville gjøre det selv senere.

– Det var mitt ansvar som mor å hjelpe henne da hun ikke var i stand til å ta vare på seg selv. Jeg måtte vurdere om jeg skulle ringe 113 eller politiet først, i forhold til stoffet hun hadde fått i seg. Jeg var redd for henne. I dag syntes jeg det er vanskelig å skjønne at jeg som mor får kritikk for å kontakte politiet.

Under rettsaken la flertallet av dommerne spesiell vekt på én vitneforklaring: En ung kvinne fortalte om en hendelse med de tiltalte mennene. Kvinnen forklarte at også hun skal ha blitt forsøkt dopet ned på et nachspiel.

«Jenta har ingen tilknytning til noen av partene i vår sak og flertallet finner ingen grunn til å tvile på hennes forklaring», står det i dommen.

Av de tre dommerne som stemte for frifinnelse, var det to kvinner og en mann. Det har tidligere blitt dokumentert at legdommere (vanlige folk) har lettere for å frifinne personer tiltalt for voldtekt enn fagdommere.

Forsvarer: – Godt at systemet fungerer

Forsvarer for den ene av de tre nå frifunnede mennene, Arne Seland, er glad for at hans klient er frifunnet, og mener dette viser at systemet fungerer.

– Dette er utvilsomt en riktig dom. Det viser hvorfor man skal dømmes av sine likemenn, sier han til VG.

Han viser til at de to som mente de tiltalte var uskyldige, faktisk var meddommere uten noen form for juridisk bakgrunn.

– Det er tydelig at legfolket mente at de var uskyldige. Det er en lettelse at systemet lever, selv om det var på hårsbredden ved denne anledningen, sier Seland.

Han har liten forståelse for at dette er tungt for kvinnen som var fornærmet i saken.

– Systemet vårt er bygget opp for å unngå at uskyldige blir dømt. Det har vi greid i denne saken, sier han.

Forsvarer: Hindret justismord

Forsvarer for en annen av de tre mennene, Håkon Engebakken Duesund, sier hans klient er fornøyd med å bli frifunnet.

– Det er viktig å minne om at det er andre bevis i saken enn de som er nevnt av kvinnen selv og hennes bistandsadvokat. De bevisene mindretallet la vekt på var klare og etter min mening helt uforenelige med at hun skulle være i en tilstand som beskrevet i loven, sier Duesund.

Han mener flertallets vurdering av bevisene er feil.

Les også: Frikjent for gjengvoldtekt – mottar voldstrusler

– Heldigvis har vi rettssikkerhetsgarantier i form av at det kreves kvalifisert flertall for å domfellelse, noe som etter min mening har sørget for at det ikke har skjedd noe justismord i denne saken.

Også den tredje frikjente mannens forsvarer, Elisabeth Myhre, legger vekt på at hennes klient er frifunnet.

– Jeg synes det er spesielt når mennesker formidler at de sitter på sannheten, men så har de ikke fulgt bevisfremlegget. Det er sider ved denne saken som ikke kvinnen og bistandsadvokaten fremstiller, sier Myhre til VG.