Vannskandalen: Skal kartlegge senfølger av Campylobacter

ASKØY (VG) Etter Giardia-epidemien i Bergen i 2004 slet flere med senfølger. Nå skal en forskningsgruppe kartlegge hvordan det går med innbyggerne på Askøy etter smitteutbruddet der.

– Vi skal undersøke omfanget av utbruddet, og planlegger å følge opp tre, seks og tolv måneder etter utbruddet, med tanke på at noen kan få plager som har sammenheng med å ha vært smittet, sier Guri Rørtveit, professor i allmennmedisin ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, og prosjektleder for den planlagte studien.

Askøy kommune har stilt seg positive til forskningsprosjektet, og håpet er å kunne skaffe kunnskap som kommunens innbyggere og Norges befolkning generelt kan dra nytte av senere.

Målet er å innhente kunnskap om hvordan Campylobacter-bakterien oppfører seg, og hva den kan gi av senfølger.

Rundt 2000 personer har blitt syke etter utbruddet på Askøy, og for 71 av dem har det ført til sykehusinnleggelse.

Bakterien Campylobacter er blitt påvist i drikkevannet, noe som skal være årsaken til at så mange har blitt syke. Ifølge NRK er det 176 personer som har testet positivt for bakterien.

Campylobacter ble også funnet hos en ettåring og en 72 år gammel dame, som begge døde. Det etterforskes om vannskandalen har sammenheng med dødsfallene.

40 prosent kan ha fått senfølger etter Giardia

Det er den samme gruppen som i 15 år har forsket på Giardia-epidemien i Bergen i 2004 som nå vil vende blikket mot Askøy. I tillegg er leger i Askøy kommune innlemmet i forskningsgruppen.

Det var den gang 1250 personer som fikk påvist Giardia-parasitten i avføringen. Disse ble fulgt opp og sammenlignet med en kontrollgruppe. Etter rundt tre år var det over 40 prosent av personene i den gruppen som hadde hatt parasitten som slet med irritabel tarm-syndrom (IBS).

Rørtveit understreker at de ikke vet hvor mange som hadde IBS før epidemien, men at det til sammenligning ble påvist i IBS hos 14 prosent av kontrollgruppen.

– Mellomlegget i hvert fall delvis skyldes Giardia. Vi antar at en del fikk senfølger, sier Rørtveit, og poengterer at parasitten som herjet i Bergen i 2004 var spesielt hissig.

– Så gjenstår det å se hvor hissig denne Campylobacter-bakterien er. Det kan variere fra bakterie til bakterie. Den kan også slå forskjellig ut med tanke på helsefaktorer hos den enkelte og hvor mange bakterier man får i seg.

Campylobacter skaper mer lokal skade

Rørtveit forteller at det er store forskjeller mellom Campylobacter og Giardia, for eksempel er at det henholdsvis er snakk om bakterie og parasitt.

– Giardia holder seg i tarmhulen, mens Campylobacter går inn i cellene i tarmveggen. Den skaper mer lokal skade, og gir kraftigere symptomer enn Giardia, som for eksempel blodig diaré. Selve akuttforløpet er altså mer heftig og man blir sykere. Likevel kan det godt tenkes at Campylobacter gir mindre plager senere, forklarer professoren.

Giardia er en sykdom som i mye større grad rammer utviklingsland, og var relativt ukjent for forskerne i Norge forteller Rørtveit.

– Vi trodde ikke den skulle skape så mye problemer i ettertid som den gjorde.

Forskningsgruppen håper å komme i gang med prosjektet, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Forskningsinstituttet NORCE, Helse Bergen og Askøy kommune, allerede fra midten av neste uke.

– Det er unikt at vi kommer til raskt i forbindelse med utbruddet. Det har stor betydning for kvaliteten av forskningen. Vi jobber dag og natt for å få dette til så tidlig som mulig, sier Rørtveit.