Forsvarssjefen: Norge klarer ikke innfri NATOs forventninger

Det norske forsvaret er ikke i stand til å innfri NATOs forventninger om å stille opp med tilstrekkelig kampfly, fregatter og hærstyrker til NATOs nye beredskapsstyrke, som skal være operativ fra 2020.

I en matematisk fordeling mellom store og små NATO-land, vil forventningen til det norske forsvaret være å sette en skvadron med seks til åtte kampfly, en fregatt og en bataljon med hærsoldater i NATO-beredskap.

Det nye konseptet kalles «NATO Readiness Initiative»,og skal redusere varslingstiden for en større militær styrke i NATOs felles forsvar.

Men nå sier forsvarssjefen, admiral Haakon Bruun-Hanssen, at det ikke er mulig for de tre forsvarsgrenene å innfri alle disse forventningene fra NATO:

– Vi har et såpass lite forsvar i omfang at vi vil ha en utfordring, så lenge vi ikke kan «dobbel-hatte» styrker som står i nasjonal beredskap, eller som står i NATOs hurtigreaksjonsstyrke, sier Bruun-Hanssen til VG.

Fire ganger 30

NATOs forsvarsministere møtes i Brussel neste uke. Da vil generalsekretær Jens Stoltenberg og general Tod Wolters, NATOs militære toppkommandør for Europa, gi politikerne en status på NATO Readiness Initiative, også kalt «fire ganger 30».

Det var USAs tidligere forsvarsminister Jim Mattis som lanserte den nye NATO-planen i februar 2018:

At NATO innen 30 dager skal kunne stille med 30 fregatter, 30 kampflyskvadroner og 30 bataljoner med landstyrker.

Strukturen ble banket igjennom med full enighet mellom NATO-landene på toppmøtet i juli 2018.

Kortere reaksjonstid

– Initiativet er ment å skape større styrker med kortere reaksjonstid i tråd med den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, sier den norske forsvarssjefen til VG.

Med 29 medlemsland i NATO - 30 om man teller med Nord-Makedonia som er på vei inn - vil enkel matematikk tilsi at landene stiller opp med en slik enhet fra hver forsvarsgren i den økte beredskapen. Men ettersom små medlemsland har små forsvar, noen av dem har ikke en egen marine, vil byrdefordelingen bli ulik.

– Dermed må noen nasjoner stille med mer, sier Bruun-Hanssen.

– Om man måler størrelsen på vårt forsvar, er vi nummer 11 eller 12 i NATO. Vi er i den øvre delen, og må forvente en forespørsel i tråd med den størrelsen. Det er ikke skrevet ned noe sted, min oppfatning etter diskusjoner i NATO, er at Norge forventes å stille på gjennomsittet. Det er utfordrende for oss, legger han til.

Dermed gjentar forsvarssjefen det han uttalte til Forsvarets Forum tidligere i vår:

– Vi klarer ikke å innfri forventningene fra NATO.

Mellom gamle og nye fly

– Hva vil Norge melde inn til forsvarsministermøtet?

– Vi har konkretisert det slik at det skal være klart til ministermøtet. Men det er fortrolig informasjon, sier forsvarssjefen.

Han beskriver situasjonen slik for Luftforsvaret:

– Vi er i en prosess med anskaffelser av nye jagerfly. Når de er på plass, vil vi kunne bidra til NATO med jagerfly, men det er vanskelig å gjøre det i dag. Det er en midlertidig utfordring.

Om sjøforsvaret sier Bruun-Hanssen:

– Hadde du spurt meg for ett år siden, så hadde det vært mulig å stille med en fregatt. Men etter tapet av Helge Ingstad, er det en utfordring. Men vi deltar fortsatt i NATOs stående styrker, både med fregatt og minerydding. Og fra neste år kan bi bidra med det nye logistikkfartøyet, KNM Maud.

For Hærens del er situasjonen slik:

– Vi bidrar i 2019 med Telemark Bataljon i NATOs hurtigreaksjonsstyrke, og de er ute på øvelse nå. Vi har altså styrker som kan bidra til NATO på kort varsel.

Ikke bare mottager

Situasjonen med at Norge ikke kan bidra fullgodt i NATOs spleiselag, er et dilemma for Norge, ifølge forsvarssjefen:

– NATO er kjernen i vårt forsvarskonsept. Ved et angrep er vi avhengig av at forsvaret av Norge skjer i NATO-rammen. Vi må ha hjelp fra våre allierte for å lykkes. Tiden for at vi bare kan være en mottager av sikkerhetsgarantien, er trolig forbi. Vi må også bidra til andre lands behov, sier han.

NATO-støtte i folket

Bruun-Hanssen har nettopp fått en helt fersk innbygger-undersøkelse som Kantar-TNS gjennomfører årlig for Forsvarets regning.

Svarene viser at nordmenn støtter tungt opp om NATO-forpliktelsen, ifølge forsvarssjefen:

** 85 prosent av de som har svart på undersøkelsen, mener at Norge bør bistå andre NATO-land som blir angrepet. Det er fire prosentpoeng høyere enn i fjor.

** 89 prosent mener at andre land bør bistå Norge dersom Norge blir angrepet.