REAGERER: Grunde Almeland, likestillingspolitisk talsperson i Venstre, mener regjeringen må jobbe for at skeive flyktninger stiller likt som heterofile i familiegjenforeningssaker.

REAGERER: Grunde Almeland, likestillingspolitisk talsperson i Venstre, mener regjeringen må jobbe for at skeive flyktninger stiller likt som heterofile i familiegjenforeningssaker. Foto: Anna Dåsnes, Venstre

Regjeringspartiene strides om familiegjenforening for skeive flyktninger

Høyre og Venstre ønsker å se på hvorvidt dagens lovverk diskriminerer skeive flyktninger i familiegjenforeningssaker, men får ikke støtte av Frp. – Fullstendig oppkonstruert problemstilling, sier innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim.

I forrige uke gikk Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ut mot Utlendingsdirektoratet (UDI), og mente at dagens regelverk diskriminerer skeive flyktninger i familiegjenforeningssaker.

I et brev sendt til UDI den 3. mai peker LDO på at skeive flyktninger stiller svakere fordi det er vanskelig for dem å oppfylle lovens krav til dokumentert gyldig ekteskap, samboerskap i minst to år eller felles barn.

Bakgrunn: Likestillingsombudet kritiserer dagens regelverk: – Forskjellsbehandler LHBT-flyktninger

UDI mener derimot at dagens ordning er god nok, og kaller samtidig saken et politisk spørsmål. Det får Grunde Almeland, likestillingspolitisk talsperson i Venstre, til å reagere.

– For meg er det litt uforståelig at UDI uttrykker at de tar hensyn til denne gruppen, og samtidig ikke ønsker å presisere dette hensynet i et internt rundskriv, sier Almeland til VG:

– Når de i tillegg kaller det et politisk spørsmål, må det jo bety at praksisen ikke er lik for alle i dag, og at det er opp til politikerne og avgjøre om den skal være det, legger han til.

Lurer du på hvordan regelverket fungerer? Se faktaboksen:

– Vi trenger en presisering

LDO har nå bedt UDI om å inkludere setningen: «Flyktningen har vært vesentlig hindret fra å inngå ekteskap på grunn av seksuell orientering» som et moment i vurderingen av sterke menneskelige hensyn i deres rundskriv.

I sitt svar henviser UDI til Justis- og beredskapsdepartementet, og LDO signaliserer at de nå vil ta saken videre hos dem.

Almeland mener man i tillegg til en presisering i rundskrivene må klargjøre mulighetene for å søke om familiegjenforening overfor alle flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge.

– Folk flest er ikke jurister. Utlendingsmyndighetene forvalter et tungt og omfattende lovverk. Det er dyrt å søke og det er en krevende og komplisert prosess. Hvis risikoen for ikke å vinne frem er for stor, fordi det ikke er synlig at man har likestilte rettigheter bare fordi man har en annen legning er det en veldig uheldig konsekvens, fastslår stortingspolitikeren:

– Dette gjelder en veldig liten gruppe som har levd med et stigma over lang tid, og vi må gjøre det vi kan for at de kan fortsette et liv i Norge sammen med familien sin. Jeg opplever at vi på et eller annet punkt trenger en presisering, legger han til.

ØNSKER AT NORGE SKAL VÆRE BEST: Helge Ytterøy L'Orange, leder av Åpne Høyre - partiets nettverk for skeive, sier de vil ta opp UDI og UNEs praktisering av lovverket når de skal vurdere hvordan Norge kan bli et bedre land for skeive minoriteter til høsten. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Saksbehandlerne må virkelig lytte

Også Helge Ytterøy L'Orange, leder av Åpne Høyre, sier familiegjenforening for skeive flyktninger er én av sakene det blir naturlig for dem å spille inn til Stortingsgruppen og regjeringen til høsten.

– Jeg tror likevel ikke at det er dagens lovverk som fører til diskriminering, men praktiseringen av regelverket, sier politikeren til VG.

Høyre-politikeren understreker samtidig at kompetansen om denne gruppen må heves.

– I sannhetsvurderingene UDI gjør av hvorvidt et par kan regnes som en familie eller ei, legger man i dag for stor vekt på det norske inntrykket av hvordan en LHBT-person er:

– En skeiv flyktning som kommer fra et land hvor homofili er ulovlig, vil ikke nødvendigvis te seg på samme måte som en skeiv nordmann. Dette må saksbehandlerne være bevisst, og de må virkelig lytte til de få menneskene som søker om å hente en partner av samme kjønn til Norge, utdyper han.

Ytterøy L'Orange understreker at de har tatt opp problematikken med Justis- og beredskapsdepartementet ved flere anledninger, og vil fortsette å gjøre det i fremtiden. I tillegg påpeker han at regjeringen må ta seg tid til å hente inn mer kompetanse om skeive flyktninger fra andre land, eksempelvis Storbritannia og Frankrike.

les også

Syrisk flyktning får ikke gjenforenes med kjæresten i Norge: Systemet diskriminerer homofile

Politikeren får støtte fra sin Høyre-kollega Mari Holm Lønseth, som lover at partiet vil ta opp problemstillingen med justisminister Jøran Kallmyr (FrP).

– Vi må se om det faktisk gis tillatelse til familiegjenforening for de dette gjelder. Det vil også gi oss et bedre innblikk i hvilke vurderinger utlendingsmyndighetene gjør i disse sakene, skriver hun i en e-post til VG.

GRUNNLEGGENDE RETT: Mari Holm Lønseth (H) sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Hun understreker at retten til å elske den man vil, uavhengig av legning, er grunnleggende for partiet. Foto: Frode Hansen, VG

– Fullstendig oppkonstruert problemstilling

Innvandringspolitisk talsmann, Jon Helgeim (FrP), er derimot ikke enig i at dagens regelverk diskriminerer skeive flyktninger. Han mener at hele ordningen som gir flyktninger unntak fra underholdskravet eller kravet om fire års arbeid eller utdanning i Norge, bør fjernes.

– Det viktigste hensynet å ta er innvandringsregulerende hensyn. Hvis du kommer som flyktning til Norge skal det være midlertidig, og da skal man ikke kunne hente familie hit i tillegg, sier Helgheim til VG.

– Så du mener at en homofil flyktning som kommer fra eksempelvis Jemen, hvor det praktiseres dødsstraff for homofile, ikke skal få hente partneren til Norge?

– Myndighetene må vurdere beskyttelsesbehovet i slike saker, svarer FrP-politikeren.

– Så du er ikke enig med LDO i at dagens regelverk diskriminerer denne gruppen?

– Nei, dette er en fullstendig oppkonstruert problemstilling. Dagens lovverk gir mer enn nok rom for skjønn. Vi i FrP mener ingen burde få hente et familiemedlem til Norge med mindre de kan forsørge vedkommende. Om vi fjerner Utlendingsloven § 49 om sterke menneskelige hensyn vil alle stille likt, mener Helgheim.

UENIG: Innvandringspolitisk talsmann i FrP, Jon Helgheim, mener LDOs kritikk av regelverket er fullstendig oppkonstruert. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder