STUDENT OG POLITIKER: Intervjuet med Mathilde Tybring-Gjedde skjedde fredag kveld på en lesesal på Blindern, hvor hun tar et ti poeng-studie i rettssosiologi. Foto: Øyvind Sørensen

Høyre: Vil lage Lånekasse for voksne

Høyre vil dele Lånekassen i to og gi voksne rett til lån. Det er to av forslagene som sentralstyret i Høyre får overlevert søndag.

– Det er på høy tid å tilpasse Lånekassen for utdanning til fremtidens arbeidsmarked, hvor de fleste i voksen alder i jobb må fylle på med utdanning for å holde følge i en stadig mer digitalisert verden, sier Høyres stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (26).

Hun ble satt på jobben med å lage Høyres nye kompetansepolitikk og har brukt fem måneder.

les også

Regjeringen strammer inn stipendordningen for studenter

Forslagene som skal være Høyres innspill til regjeringens arbeid med Kompetansereformen.

– Dette ser meget spennende ut, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

– Et av hovedgrepene er å reformere Lånekassen for å sikre at flere kan lære hele livet. I dag er Lånekassen utformet for å passe til en heltidsstudent som skal gjennomføre en bachelor- eller mastergrad før deltakelse i arbeidslivet. Det er ikke godt nok. Vi må ha bedre ordninger for voksne som står i jobb og trenger videreutdanning, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

Hovedpunktene

Her er hovedpunktene i forslaget som sentralstyret i Høyre får på sitt bord søndag ettermiddag.

1. Dele Lånekassen i to, hvor en del rettes mot en målrettet ordning for utdanningsgrupper hvor behovet for videreutdanning er særlig stort, for eksempel fagarbeidere i enkelte bransjer.

– Disse yrkesgruppene skal tilbys et tilleggslån fra Lånekassen dersom de gjennomfører videreutdanning, sier hun.

2. Tilby voksne som tar videregående opplæring tilleggslån for å gjennomføre utdanningen.

– Vi må vurdere å øke stipendandelen for denne utdanningsgruppen, og om grensen for støtte fra Lånekassen skal heves fra dagens grense på 8 år, sier Tybring-Gjedde.

les også

Ni tips som kan gjøre boliglånet billigere

Pluss content

3. Fjerne regelen om at støtte fra Lånekassen ikke kan gis til folk med lavere enn 50 prosent progresjon, og heller innføre en ordning der lånet graderes etter progresjon. Det gjør det mulig for flere å ta mer utdanning på deltid ved siden av jobb.

I dag får du ikke stipend eller lån hvis du bare skaffer 14,5 studiepoeng pr. semester. Skaffer du deg 15 studiepoeng er du berettiget 50 prosent støtte. 30 studiepoeng pr. semester gir 100 prosent.

4. Heve aldersgrensen for redusert studiestøtte fra dagens 45 år, slik at flere kan ta mer utdanning og stå i jobb lenger. Vurdere om man skal kreve at vedkommende over 45 år må forplikte seg til å tilbakebetale i større avdrag eller i en kortere nedbetalingsperiode.

les også

Flere bikker studielån i millionklassen

– I tillegg foreslår jeg flere tiltak for få utdanningssektoren til å tilby mer fleksible kortere etter- og videreutdanningsprogram som folk i arbeidslivet trenger. De er for dårlig til å samarbeide tett med arbeidslivet, og retter seg i for stor grad mot bachelor- og masterstudenter. Er du 45 år, står i fulltidsjobb med barn og boliglån, så trenger du et fleksibelt arbeidsrettet program som du kan ta på deltid, sier Tybring-Gjedde.

KUNNSKAPSMINISTER: – Dette ser meget spennende ut, sier Jan Tore Sanner (H) om forslagene. Foto: Gisle Oddstad, VG

Ny leterefusjonsordning

Rapporten retter seg også inn mot å hjelpe bedriftene, ved at det foreslås nye støtteordninger for arbeidslivet, slik at flere bedrifter lar sine ansatte ta etter- og videreutdanning.

Hun har latt seg inspirere at leterefusjonsordningen innen oljenæringen, som via skatteordninger gjør det lukrativt for oljeselskaper å lete etter olje og gass.

– Jeg foreslår en leterefusjonsordning for kompetanse. Det vil gjøre det lettere for bedrifter i dårlige tider å la sine ansatte ta mer utdanning. Virksomheter får i dag fradrag for kostnader knyttet til opplæring av ansatte. Denne retten kan utvides slik at virksomheter som går med underskudd kan velge å få kostnadene utbetalt, etter modell av leterefusjonsordning i petroleumsnæringen. Det vil gjøre det lettere for bedrifter i dårlige tider å investere i kompetansen til de ansatte, sier hun.

– Så vil vi gi noen fagskoler stilling som nasjonale pilotskoler innen utvikling av etter- og videreutdanning. De skal gis støtte for å tilby studietilbud som er mindre enn 30 studiepoeng.

– Ikke noen store økte kostnader

Her er noen andre av forslagene:

  • Opprette en egen kompetansepott som går til å utvikle bransjeprogram i flere bransjer, i tett samarbeid mellom bedriftene, arbeidstakerne og utdanningsinstitusjonene.
  • Etablere egne bransjeprogram innen digital kompetanse i utdanningssektoren, hvor arbeidslivet i samarbeid med universiteter og høyskoler kan søke et øremerket tilskudd for å utvikle fleksible og målrettede videreutdanningskurs.
  • Utvikle en nasjonal digital portal som gir oversikt over alle videreutdanningstilbud i de ulike regionene, for eksempel på plattformen utdanning.no.
les også

Ny jobb som godt voksen? Dette er tipsene

Pluss content

– Hvor mye vil dette koste?

– Å gi studielån gir ikke noen store økte kostnader. Når det gjelder støtteordningene jeg foreslår, så vil de i hovedsak rette seg mot fagarbeidere og mindre bedrifter. Der er behovet størst. Dette er et spleiselag, men staten kan ikke ta hele regningen for folk med høy utdanning og bedrifter som tjener godt.

Sanner sier forslagene er gode.

– Vi jobber for tiden med kompetansereformen Lære hele livet og disse forslagene er jeg svært glad for å få. Dagens utdanningstilbud er i for stor grad rettet mot de mellom 16 og 25 år og vi skal nå utvikle en ny politikk som bidrar til at voksne bygger på med ny kunnskap og får ny kompetanse.

DELVIS FORNØYD: Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson Martin Henriksen Foto: Gøran Bohlin, VG

Ap: Endel spennende

Aps utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, er delvis fornøyd.

– Det er en del spennende her, og kanskje er det et signal om at Høyre endelig har kommet ut av dvalen når det gjelder kompetansereform. Mange av disse forslagene har jo Ap foreslått tidligere, og Høyre stemt mot. Men vi har jo ikke noe imot at regjeringen kopierer gode forslag.

– Men jeg savner høyere ambisjoner, som å gi arbeidstakere mer makt over egen utdanning. Ap mener hver enkelt bør får rett til etter- og videreutdanning, slik at det ikke bare er ledelsen alene som avgjør hva man satser på.

– Når det gjelder Lånekassen er jeg kritisk til holdningen om at det ikke skal koste mer. Dersom Høyre skal gjøre mer med de samme pengene vil det bli mindre til andre som får støtte i dag.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder