BESØKER STORTINGET: Daniel Lie har besøkt Stortinget for å fortelle hvordan han opplevde spesialundervisningen på skolene sine. Han har møtt både Høyres Mathilde Tybring-Gjedde og Frps Bård Hoksrud. Foto: Privat

Daniel (18) fikk spesialundervisning - følte seg stemplet og undervurdert

Daniel Lie (18) opplevde et skoleløp uten at noen så noe potensiale i ham. Han fikk mye undervisning av assistenter, slik hverdagen er for 58 prosent av guttene med spesialundervisning.

Syv av ti elever som får spesialundervisning er gutter, viser tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Av de som får spesialundervisning får prosentvis dobbelt så mange gutter som jenter oppfølging av en ufaglært assistent.

Regjeringspartiet Høyres utdanningspolitiker på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde er opprørt over det hun mener er et svik mot mange gutter i skolen.

– Det er tall som burde få det til å gi kaldt nedover ryggen på skole-Norge. Hva er årsaken til en slik skjevfordeling? - spør hun.

LOBBER PÅ TINGET: Daniel Lie har møtt både Høyres utdanningspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde og Frps Bård Hoksrud i finanskomitéen i kampen for en bedre spesialundervisning. Foto: Frank Ertesvåg, VG

Tybring-Gjedde mener det er for lett å gi mange elever et stempel som ingen fortjener.

– Vi forventer rett og slett for lite av gutta, vi har et for snevert normalitetsbegrep. Flere rapporter viser at disse barna føler seg isolert på skolen og har lav tro på egen mestring, sier Høyre-representanten på Stortinget til VG.

les også

Vi forventer ikke for mye av gutta i skolen. Vi forventer for lite.

Tatt ut av klassen

Daniel Lie (18) ble tatt ut av klassen for å få spesialundervisning fra tredje klasse.

Han forteller en liten historie som han mener illustrerer et eksempel:

– Norsklæreren på ungdomsskolen var syk en uke. En annen lærer som var utdannet pedagog ble satt inn i klassen. Vi på spesialundervisningen fikk en spansk- og gymlærer i norsk-timene. Hun kunne egentlig ikke så mye norsk heller, sammenligner Daniel.

les også

Stoltenberg-utvalget splittet om fleksibel skolestart

Han mener det illustrerer at spesialundervisningen ikke alltid er så prioriert i skolen.

– Vi skal liksom jobbe på McDonalds eller bli snekkere enten vi egner oss for det eller ikke. Det er forventet at vi skal inn i praktiske yrkesfag. Men jeg er absolutt ingen handymann. Hold meg unna en hammer, advarer 18-åringen med et smil.

TRENGER FORVENTNINGER: Alle elever trenger forventninger og at skolen finner ut hva de trenger hjelp til, mener generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Han ble ofte tatt ut av klassen for å delta i mindre grupper. Men det virket nesten mot sin hensikt, mener han.

– Jeg følte at jeg ikke var en del av klassen. Lærerne la ofte opp til at vi kunne velge grupper selv. Så jeg var jo ikke alltid førstevalget til folk. Hvem ville velge en som var dum, spør Daniel.

Opplevde seg mobbet

Han kjente på utestenging og mobbing.

les også

Norsk skole på OECD-toppen i kjønnsforskjeller

– Det er ikke unormalt at vi som hadde spesialundervisning ble mobbet. Jeg ble tatt ut av timer, også fra de fagene jeg likte best, sier Lie stille.

Han har slitt med dysleksi og talevansker.

– Jeg kunne ikke si R, jeg mumler en god del og snakker veldig fort. Jeg har gått til logoped og fått språklæring, sier Daniel åpent. Han mener han ikke fikk oppfylt kravet til tilpasset opplæring i spesialundervisningen, men fikk undervisning som om alle var på samme nivå.

– Det var store forskjeller mellom elevene på spesped-gruppen. Nivået ble for lavt for meg. Jeg hadde behov for større utfordringer.

les også

Stortinget vil gjøre det lettere å utsette skolestart

– Mange får feil hjelp

Caroline Solem er generalsekretær i Dysleksi Norge (tidligere Dysleksiforbundet). Hun kjenner Daniel Lies historie, og mener det er mye å hente på en mer treffsikker spesialundervisning.

– Mange får spesialundervisning uten at de trenger det. Mange trenger spesialundervisning uten å få det, og mange får rett og slett feil hjelp. Det handler mye om å finne ut hvorfor en elev trenger hjelp og hva elevene trenger hjelp til. Det er litt for lettvint å gi reduserte mål. Alle elever trenger at vi har forventninger til dem, sier Solem til VG.

Daniel har hatt spesialundervisning både én-til-én - og i store grupper. Han fikk vedtak om spesialundervisning fra tredje klasse.

– Jeg har aldri følt meg normal, sier Lie.

les også

Camilla Stoltenberg: Bekymret for at guttene blir skoletapere

Spesielt i gymmen opplevde han å bli trakassert.

– De mente det nok godt. Men jeg fikk ikke til sport. Jeg var dårlig. Gymlæreren sa til meg at siden jeg ikke likte fotball, kunne jeg få lov til gå rundt skolen alene - som alternativ trening. Jeg elsket ikke fotball, og ble av mange sett på som unormal. Det var liksom greit at jeg gikk alene rundt skolen mens de andre spilte fotball i gymtimene, opplevde Daniel.

VIL HA FORVENTNINGER: Høyres utdanningspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde inviterte Daniel Lie til Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Rektorer: Beklagelig

Rektor Torun Skrimstad ved Hovinhøgda skole, der Daniel Lie var elev i barneskolen, synes det er leit at han har opplevd spesialundervisningen som i hovedsak negativ.

– Han gikk ut herfra året etter at jeg begynte som rektor. Mange av lærerne han hadde har sluttet ved skolen. Jeg kan ikke konkret gå inn på undervisningen enkeltelever har fått på Hovinhøgda. Eleven hadde vedtak om spesialundervisning, noe han fikk i overenstemmelse med sakkyndig vurdering.

les også

Daniel-André Tande: – Jeg var en skoletaper

Pluss content

Det var samarbeidsmøter hvor foresatte, kontaktlærer, spesialpedagog, sosiallærer, PPT og helsesøster deltok. Faglig og sosial utvikling var tema på møtene.

Det er beklagelig at eleven i ettertid uttrykker at undervisningen og oppfølgingen han fikk ved skolen ikke var god, skriver Skrimstad i en epost til VG.

Også rektoren på Daniels ungdomsskole, skriver epost:

«Fet kommune beklager at eleven uttrykker at han har hatt en negativ opplevelse av sin skolegang i kommunen,» skriver rektor Ann Olsen ved Østersund ungdomsskole.

Hun bekrefter at sykefravær har medført en viss bruk av vikarer, også i spesialundervisning.

«Vi kan ikke gå konkret inn på undervisningsopplegget til enkeltelever ved skolen. Eleven hadde vedtak etter Opplæringsloan §5-1.  Vi forutsetter at eleven har fått spesialundervisning i tråd med sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten», skriver Olsen.

les også

Sanner: Skal løfte elevene som har svakest utgangspunkt

les også

Skolestatsråd Sanner (H): Må være rom for lek i skolen

les også

Ekspertutvalg vil legge ned PP-tjenesten

les også

Norske elever fortjener flere lærere i klasserommet

les også

Flere skal få tidligere hjelp - færre vil behøve spesialundervisning

.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder