Karsten Alnæs skriver om 1814-dramatikken i VG

ALL MAKT: Stortinget har i dag bare ett kammer. Men Odelstinget og Lagtinget, som grunnlovsfedrene vedtok, innebar aldri en reell todeling av Stortinget, skriver Karsten Alnæs. Foto: Scanpix

All makt til en forsamling av likemenn!

Også når det gjelder Stortingets makt, var grunnlovsfedrene på Eidsvoll forut for sin tid.

Artikkelen er over seks år gammel

I utgangspunktet gikk Riksforsamlingen inn for et tokammersystem. Christian Magnus Falsen foreslår det i sitt grunnlovsutkast, som dannet mønster da Grunnloven ble utarbeidet. De aller fleste andre moderne konstitusjoner som ble vedtatt på slutten av 1700 -tallet og begynnelsen av 1800-tallet, knesetter en slik ordning.

Disse grunnlovene slår fast at det skal være en form for overhus, der noen av landets mest kunnskapsrike og velhavende menn sitter, og en folkeforsamling valgt av bredere grupper, der kravene til valgbarhet er mindre. Slik var det i USA, Storbritannia og Frankrike, mens andre land, som Sverige og Polen, delte nasjonalforsamlingen inn i stender.

Tanken var at de mer opplyste grupper av folket, som også var jordeierne, ville kunne moderere og kontrollere vedtakene i folkeforsamlingen.

Se VGs spesialside om grunnlovsjubileet her!

Falsen fikk støtte fra flere embetsmenn, blant annet fra grev Wedel, som beundret det engelske statsskikk, og ville at moderasjon og balanse skulle prege det norske statsskikk. Han elsket nok «frihetsluen» som hadde blusset under den franske revolusjonen og «respekterte de menneskelige rettigheter», som han sa i et innlegg i Stortinget høsten 1814, men fremst av alt elsket han «den lovbundne frihet», som han også understreket i det samme innlegget.

Det betydde at han ønsket et overhus som kunne holde et våkent øye med de hissige frihetssvermerne som kunne forføre en folkeforsamling. Det hadde den franske revolusjon gitt mange eksempler på.

Både Sverdrup og Christie støttet tanken om et overhus, og det ble da også vedtatt at Stortinget skulle deles i to, i ett lagting og ett odelsting. Men da eidsvollsmennene begynte å diskutere detaljene, viste det seg at mange ønsket å utvanne dette systemet både ved felles valgregler og hva gjaldt de to forsamlingenes oppgaver. Prosten Fredrik Schmidt foreslo også at om lagtinget og odelstinget ikke kunne enes om et lovforslag, skulle det hele avgjøres med to tredjedels flertall i plenum.

Også Peter Motzfeldt fra Bergen gikk ivrig inn for dette og andre forslag, som til sammen gjorde at tokammersystemet opptrer som et kvasisystem uten større verdi.

Det er tanken om Stortinget som enhet, der alle representantene har de samme rettigheter og plikter, som seirer på Eidsvoll.

Det blir også vedtatt at «Stortinget holdes for åpne dører og dets for handlinger kunngjøres ved trykken», altså får Stortinget sin egen ytringsfrihetsbestemmelse. Det er også verdt å nevne at ingen representant kan trekkes til ansvar for det han sier utenfor Stortingets vegger. Frimodigheten settes i høysetet, og skal beskyttes.

Det er likhetstanken og folkesuvereniteten som trekker det lengste strå i kampen om Stortingets struktur. Det gjelder også i dragkampen om forsamlingens myndighet. Kongen fikk bare utsettende veto i lovsaker, han kunne ikke oppløse den, og de folkevalgte fikk eneretten til å kåre sine presidenter.

ENDRE: Stortinget kan endre Grunnloven, men det krever to tredels flertall. Her fra en debatt i 1949. Foto: Scanpix

Kanskje er paragraf 112 Grunnlovens aller viktigste. Der står det nemlig at «når denne lov er vedtatt, blir den landets konstitusjon. Viser erfaringen at den behøver forandring, skal forslag om dette fremsettes på et ordentlig Storting og kunngjøres ved trykken. Men først et påfølgende Storting kan bestemme om forslaget kan antas eller ikke, med to tredjedels flertall.»

Les mer: Alnæs om 1814-dramatikken

Riksforsamlingens menn så altså ikke på Grunnloven som uforanderlig, men som dynamisk. De innså at det ville trenge revisjonen, og ga seg selv, helt suverent, eneretten til å gjøre det! Det betyr egentlig et konstitusjonelt jordskjelv, så gjennomgripende at det først var langt senere at nordmennene forsto den egentlige konsekvensen av det.

Såkornet til Johan Sverdrups kamprop «All makt i denne sal!» ble egentlig lagt på Eidsvoll i mandagene i 1814.

Les også

  1. - Det er mannen og ikke jorda som skal tale på tinget!

    Da eidsvollsmennene diskuterte stemmeretten, var det en høyrøstet bonde fra Sørlandet som kuppet diskusjonen.
  2. Skammens paragraf

    Paragraf to ble den mørke flekken i Grunnloven av 1814. I dag er det to hundre år siden den ble vedtatt.
  3. 12. april 1814: Grunnsteinene legges

    På denne dag for 200 år siden begynte arbeidet med det som skulle bli 11 grunnsetninger - som resten av Grunnloven…
  4. Så mye drakk Eidsvollsmennene

    Mens nordmenn flest sultet, var det aldri langt mellom drammene da Eidsvollsmennene skrev landets grunnlov.
  5. 1814 - samarbeidets triumf

    At de 112 Eidsvollmennene var mer opptatt av samarbeid enn krangling, har preget norsk politikk i de 200 årene siden.

Mer om

  1. Karsten Alnæs
  2. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. Kommentar: Blåøyet frihet ble oss født

  2. Skammens paragraf

  3. 12. april 1814: Grunnsteinene legges

  4. Hurra for 7. mai!

  5. Nå avskaffer vi adelen!

Fra andre aviser

  1. Kongen trua med krig for å få norsk adel

    Bergens Tidende
  2. Bergenserne ville ikke belite seg

    Bergens Tidende
  3. 1814 - fra A til Å

    Fædrelandsvennen
  4. 1814: Her ble vår egentlige grunnlov vedtatt

    Aftenposten
  5. Supersøttendemai for Grunnloven!

    Aftenposten
  6. Skampletten fra Eidsvoll

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder