VIL REDUSERE ETTERSLEPET: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) er ikke overrasket over resultatene i rapporten «State of the nation», hvor vedlikeholdet av norsk infrastruktur får totalslakt. Foto:Frode Hansen,VG

Ny rapport totalslakter norsk infrastruktur: Samferdselsministeren: Bekrefter den triste situasjonen

Må bruke 2600 milliarder kroner for å få god nok standard

Tidligere samferdselsminister (Sp): – Etterslepet har bygd seg opp over 30-40 år

OSLO S–NORDAGUTU (VG) Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) er enig i hovedkonklusjonen i rapporten VG omtaler: Det står dårlig til med mye av infrastrukturen i Norge.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

VG slo mandag opp en omfattende rapport om forfallet på veier, jernbane og annen infrastruktur i Norge.

Samme dag har hele ledelsen i Samferdselsdepartementet flyttet kontoret sitt inn på komfortvognen på Sørlandsbanen, for å få et førstehåndsinntrykk av rikets tilstand.

VG slo følge med samferdselsministeren på Sørlandsbanen fra Oslo S og et stykke inn i Telemark. Før avgang klokken 07.25 (i rute!) hadde Ketil Solvik-Olsen rukket å lese VGs sak grundig.

– Jeg blir ikke overrasket over disse tallene. Rapporten bekrefter den litt triste situasjonen som er både på jernbane, vei og bygningsmasse. I opposisjon har vi vært opptatt av dette vedlikeholdsetterslepet. Nå prøver vi å gjøre noe med det, sier Solvik-Olsen.

PROTOKOLL:Hvordan er infrastrukturen der du bor? Del bilde fra din kommune her.

Totalslakt til jernbanen

For jernbanens del gir Rådgivende Ingeniørers Forening karakteren 2 på en skala fra 1 til 5. Det er det samme som i forrige rapport for fem år siden. Men foreningen mener at fremtidsutsiktene er litt lysere enn før. Økte bevilgninger gjør at jernbanen vil være i god stand i år 2050, ifølge ingeniørene.

– Jeg er glad for at pilen har snudd, men tidsperspektivet 2050 er ikke bra nok, sier Solvik-Olsen.

– Hva gjør dere med det?

– Vi bevilger mer penger. Vi har økt bevilgningene til Jernbaneverket med 50 prosent. Da de rødgrønne overtok i 2005, var vedlikeholdsetterslepet på jernbanen på 9,5 milliarder kroner. I 2014 var det på 18 milliarder. Vi greide å flate det ut i 2014, og nå i 2015 har vi begynt å redusere det, sier Solvik-Olsen.

Solvik-Olsen anslår etterslepet til 17,5 milliarder kroner i 2015.

Rapporten fra Rådgivende Ingeniørers forening opererer med et vesentlig høyere tall, 500 milliarder kroner for å få alt i tipp topp stand.

– Da snakker vi om to forskjellige ting. 17,5 milliarder er bare etterslepet, for å få ting tilbake i den stand det var da det var nytt. Det som må bygges fra bunnen av for å møte dagens krav, kommer i tillegg, oppklarer Solvik-Olsen.

– Kan få fatale konsekvenser

Norske riksveier får karakteren 3 i rapporten. Det er bedre enn forrige gang, men mye av det skyldes at de dårligste riksveiene har blitt nedgradert til fylkesveier.

Ingeniørene slår alarm om de livsfarlige fylkesveiene – som får karakteren 2, og mener de må rustes opp for 500 milliarder kroner.

– På veisiden er det første gang på 30 år at vi reduserer etterslepet. Hvis man vil fremstå som handlekraftig, er det lett å bestille asfalt og rulle ut. Det merker bilistene med en gang. Men det hjelper ikke med asfalt hvis veiens fundament holder på å gå i oppløsning, sier Solvik-Olsen.

Ledelsen i samferdselsdepartementet har tidligere haiket med yrkessjåfører på norske hovedveier.

– Da vi kjørte E6, merket vi tydelig at det mange steder ikke handler om å bygge ny vei. Traseen fra 1980-tallet er helt fin, men den er ikke vedlikeholdt.

– Fikk du noen aha-opplevelser av å sitte på med lastebil?

– Ja, man får jo det. Jeg husker spesielt den siste biten inn mot Kirkenes, da jeg satt i en svær Scania tipplastebil. Det var som å være på hurtigruten, det gynget hele veien. Én ting er at det er ukomfortabelt for sjåføren som har dette som har dette som arbeidsplass. En annen ting er at det kan få fatale konsekvenser hvis et tungt kjøretøy kommer ut av balanse, sier Solvik-Olsen.

Han håper å få slutt på tendensen til at det er mer stas å åpne en ny vei enn å vedlikeholde den gamle.

– Et veidekke som holder over tid er mye viktigere enn å skryte av å ha bygd nytt. Dessuten er det mye lettere å få til. En ny vei tar lang tid å planlegge, og mange instanser skal protestere underveis. Vedlikehold er bare å sette i gang med. Du kan ha det på plass nesten på dagen. Allerede dette sommerhalvåret skal vi gjøre et løft på vedlikeholdssiden, sier samferdselsministeren.

– Etterslep over 30–40 år.

Ifølge rapporten er det mest kritisk for jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler, i tillegg til at det er avdekket store behov innen kommunale bygg der to tredjedeler av byggene blir vurdert som utilfredsstillende eller dårlige.

Rapporten slår blant annet fast at vi må prioritere oppgradering av dagens veier og ikke bygge nytt.

TIDLIGERE SAMFERDSELSMINISTER: Marit Arnstad (Sp) mener etterslepet på vei og jernbane har bygd seg opp over 30-40 år. Foto:Frode Hansen,VG

Finansminister Siv Jensen legger i dagens VG mye av ansvaret over på den rødgrønne regjeringen.

– Den forrige regjeringen prioriterte ikke de store pengene på de store oppgavene, det er én forklaring på det store vedlikeholdsetterslepet vi har innenfor en rekke sektorer i dag. Det har i altfor lang tid ikke vært satset på nødvendig utbygging av viktig infrastruktur. Det er en formidabel oppgave denne regjeringen
har arvet og som vi er i full gang å gjøre noe med, uttaler Jensen til VG.

Tidligere samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) mener etterslepet av vedlikehold av norske veier og jernbane har bygd seg opp over 30–40 år.

– I løpet av åtte år økte vi de samlede bevilgningene fra 16 til 30 milliarder kroner. Det er fortsatt mye som gjenstår, og når Solvik-Olsen nå prøver å ta æren for at noe av dette etterslepet er redusert skyldes det grunnlaget som den rødgrønne regjeringen la. Utfordringen for han fremover blir det vanskelige valget mellom skattelette og offentlige investeringer. Både jernbane og vei vil kreve mye ressurser i årene fremover, sier Arnstad til VG-

Må prioritere kommunene og fylkeskommunene

Finanspolitisk talsmann Marianne Marthinsen i Arbeiderpartiet mener ansvaret for det dårlige vedlikeholdet av norsk infrastruktur ikke kan legges på den forrige regjeringen.

– Politikere av ulike sjatteringer må ta ansvar for at det over flere tiår har vært for dårlig prioritering av vedlikehold av norsk infrastruktur, det synes jeg vi må være ærlig på. For de fleste har det nok vært mer morsomt å klippe snorer på nye prosjekter enn å vedlikeholde eksisterende infrastruktur, sier Marthinsen.

Hun mener solide rammer i kommunene og fylkeskommunene bør prioriteres fremover.

FINANSPOLITISK TALSMANN: Marianne Marthinsen (Ap) etterlyser at solide rammer for fylkeskommunene og kommunene prioriteres. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto:Vidar Ruud,NTB scanpix

– Rapporten avdekker at det er i kommunene og fylkeskommunene at etterslepet er størst. Her må det prioriteres solide rammer. Det er en bekymring at da Høyre var i regjering sist var det en struping av norske kommuner. Når det nå kuttes i velferdstjenester fordi budsjettet ikke er høyt nok havner vedlikehold av infrastruktur langt nede på listen, sier hun.

Leder for FrPs Lokalpolitiske utvalg og ordfører i Os kommune, Terje Søviknes, reagerer på rapportens konklusjon.

– Fokuset på vedlikehold er altfor dårlig, og når man ser på de spesifikke delsummene som er nødvendig for å få god nok standard på kommunale bygg og veier er det klart at innbyggernes verdier brukes på en fryktelig dårlig måte. Det er ikke vanskelig å forstå når en sykepleierstilling eller lærerstilling prioriteres opp mot vedlikehold – da prioriterer man ofte de som står tettest på brukerne, men når det gjentar seg år etter år ender det i forfall. Lokalpolitisk utvalg har fremmet vedlikehold som en av FrPs prioriterte saker i den kommende kommunevalgkampen, sier Søviknes til VG.

Ønsker fokus på riktig pengebruk

Administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforeningen er ikke overrasket over rapportens konklusjoner.

– Rapporten er viktig, men jeg ønsker større fokus på hvordan man skal bruke pengene – ikke på hvor mye mer man trenger å bruke, sier han til VG.

Sandnes mener tre punkter kan bidra til at forfallet av norsk infrastruktur blir mindre i fremtiden.

– Nasjonal transportplan må videreutvikles til å bli Nasjonal transport – og arealplan. Når man da lager regionale planer kan man bedre planlegge. Punkt to er at man må lage mer robuste planer hvor private aktører også er med. Planene må lages for å kunne gjennomføres. Punkt nummer tre er at de som bestiller tjenester må tenke på mer enn pris. 62 prosent av våre bedrifter svarer at det offentlige kun tildeler jobber basert på laveste pris. Regjeringen bør derfor revidere regelverket for offentlige anskaffelser, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder