MONIKA-SAKEN: 14. november 2011 ble åtte år gamle Monika Sviglinskaja funnet død. Politiet henla først saken som selvdrap. Etter at politimann Robin Schaefer varslet om at det kunne være et drap er saken gjenopptatt og politiet ilagt bot på 100 000 kroner.Foto: Privat Foto: ,

Disse politi-feilene er blitt pensum

Monika-saken inn i politiets utdanning

POLITIHØGSKOLEN (VG) Erfarne politifolk setter seg på skolebenken for at politiet skal unngå å gjøre alvorlige feil igjen.

  • Terje Helsingeng
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Senest i Monika-saken i Bergen bommet politiet stygt. Friskt i minne er også skandalene etter åtteåringen Kristoffers død og frifinnelsene av Per Liland og Fritz Moen, som begge satt uskyldig dømt i fengsel i mange år.

CHRISTOFFER-SAKEN: Etter at saken først ble henlagt ble stefaren til 8 år gamle Christoffer Kihle Gjerstad etterhvert dømt til 8 års fengsel, mens Christoffers mor ble dømt til 1,5 års betinget fengsel. Christoffer ble mishandlet og drept. Foto: Privat,

LILAND-SAKEN: Per Liland ble dømt for drap begått i Fredrikstad i 1969. Etter å ha sonet hele dommen ble han imidlertid frifunnet i 1994, etter at det ble klart at det hadde skjedd et justismord. Liland fikk flere millioner kroner i erstatning av staten.Foto: Helge Mikalsen, VG Foto: ,

Politiet vil unngå nye tabber. I fjor gjennomførte 679 politimenn- og kvinner fra hele landet videreutdanninger i etterforskning. Det er mer enn en dobling siden 2011.

Kultur og ledelse

– Selv om det har vært mye fokus og bevisst satsing på beredskap etter 22. juli, har det heldigvis ikke gått på bekostning av ønske om videreutdanning i etterforskning, sier seksjonsleder for Etterforskningsseksjonen ved Politihøgskolen, Ivar Husby.

– Monika-saken skal inn i studiene?

– Ja, vi kommer til å implementere erfaringene fra denne saken i våre fremtidige utdanninger, uten at vi ennå konkret vet hvordan det vil skje. Det er også foreslått at vi på Politihøgskolen skal ha en fagdag for de ansatte med utgangspunkt nettopp i Riksadvokatens rapport om denne saken. Ikke bare den, men også Kristoffer-saken, brukes i vårt studium om etterforskning av grov vold og drap. For oss er det viktig å se på helheten, der både kultur og ledelse av en etterforskning inngår.

Synliggjorde behovet for endring

– Hva med Liland- og Fritz Moen-saken?

FRITZ MOEN-SAKEN: Døvstumme Fritz Moen ble funnet skyldig i to drap i Trondheim på 70-tallet og dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring. Etter å ha sonet vel 18 års fengsel ble han etter sin død endelig frikjent i 2006. Dødsboet fikk 20 millioner kroner i erstatning. Foto: Mattis Sandblad,

– Begge sakene har vært med på å drive utviklingen av etterforskningsmetodikk og avhørsmetodene videre. De grunnleggende endringene skjedde rundt tusenårsskiftet. Brigitte-saken på Karmøy var også en viktig vekker. Det forferdelige til tross; det kom læring ut av disse sakene. De synliggjorde behovet for endringer.

– Er dere gode nok?

– Vi kan bli bedre, det må vi bare erkjenne. Nyere forskning, som en av våre ansatte har utført i samarbeid med Universitetet i Gøteborg, viser at vi har mye å gå på i forhold til våre engelske kolleger. Engelske drapsetterforskere er trent til å tenke bredere i tidlige faser av etterforskingen. Vi ser først og fremst på resultatene som en spore til å bli bedre og er allerede godt i gang med å minske gapet. Dette handler mye om spisskompetanse, ledelse og organisering – men er også et spørsmål om ressurser.

BIRGITTE TENGS-SAKEN: Fetteren ble først dømt og senere frifunnet for å ha voldtatt og drept Birgitte i et buskas like ved hennes hjem på Karmøy. Likevel ble han dømt til å betale oppreisning til den dreptes foreldre, noe Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har reagert på. Foto: Privat,

Større mengde informasjon

– Hva er norsk politi dårligst på?

– Vi kan nok bli bedre på å utvikle rutiner som sikrer kvaliteten i vår daglige praksis. Spisse de ulike funksjonene, og øke kompetansen gjennom mer systematisk erfaringslæring. Etterforskning har blitt mer kompleks enn før. Informasjonsmengden etterforskerne må håndtere er enormt mye større enn den var for bare 10 år siden. Dette stiller store krav både til systemene våre, etterforskerne og lederne.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder