PROPAGANDISTER: Den tyske forfatteren August Wilhelm Schlegel (t.v.) og den franske forfatteren Madame de Staël (i midten) sto bak mye av Karl Johans propaganda i 1814. Foto: WIKIMEDIA COMMONS

Propagandakrig om Norge i 1814

- Propagandavirksomheten om Norge i 1814 var av stor betydning internasjonalt, sier historiker Ruth Hemstad.

  • Stian Eisenträger

Artikkelen er over seks år gammel

Sveriges kronprins siden 1810, Karl Johan, drømte om en union mellom Sverige og Norge. For å nå målet var han imidlertid avhengig av stormaktenes støtte. I 1812 og 1813 fikk han på plass internasjonale avtaler med Russland og med Storbritannia om at han skulle få Norge som kompensasjon for tapet av Finland noen år tidligere, og som belønning for å delta i de avsluttende kampene mot Napoleon.

- Karl Johan var avhengig av internasjonal støtte for å få Norge inn i union med Sverige, og i den forbindelse var propagandavirksomheten viktig, sier forskningsbibliotekar og historiker Ruth Hemstad ved Nasjonalbiblioteket til VG.

Kravet om Norge var imidlertid kontroversielt, særlig i Storbritannia, hvor opposisjonen i parlamentet rettet kraftig kritikk mot at Norge og nordmennene skulle overføres til den svenske kronen «som en flokk med kveg». Som et tillegg til den diplomatiske virksomheten tok Karl Johan i bruk propaganda som verktøy.

Debattert i London

- Han satte i gang en internasjonal kampanje i 1813 og engasjerte personer som Madame de Staël og August Wilhelm Schlegel til å skrive propagandapamfletter for seg, forteller Hemstad.

HISTORIKER: Forskningsbibliotekar Ruth Hemstad ved Nasjonalbiblioteket. Foto: PRIVAT

I en fersk bok om parlamentsdebatten og den offentlige debatten i Storbritannia rundt det norske spørsmålet i 1813-1814, gjengir hun pamfletter som hun har funnet et 20-talls forskjellige utgivelser av på forskjellige språk og utgaver.

- Propagandaskriftene ble spredt fra Russland til USA, fra Sankt Petersburg til Boston. Dette var i 1813 hvor ting fortsatt var åpent og det norske spørsmålet ble satt på dagsorden. Sverige og Karl Johan skulle begrunne den nye svenske politikken og overbevise stormaktene. De ulike virkelighetsoppfatningene som presenteres i propagandaskriftene reflekteres langt inn i det britiske parlamentet, særlig i 1814, forteller Hemstad.

VG-spesial: Les alle våre 1814-saker her

Spredt i Norge

Den andre delen av propagandakampanjen rettet seg direkte mot nordmennene. I 1812 og 1813 sendte Karl Johan en rekke politiske småtrykk - ofte kalt proklamasjoner eller pamfletter - inn over grensen til Norge for å forsøke å overbevise den norske befolkningen om at en norsk-svensk union ville være mye bedre og gi dem mer politisk frihet enn i den dansk-norske eneveldige staten.

- Karl Johan visste at man hadde kretser i Norge som var interessert i en union med Sverige, og var misfornøyde med det danske styret. Håndskrevne brev og trykte små pamfletter ble smuglet inn over grensen. Der hadde Karl Johan et propagandaapparat med spioner som skulle kartlegge og spørre folk hva slags mening de hadde om en union med Sverige, og spre disse pamflettene for å forsøke å påvirke befolkningen, forteller Hemstad.

FELTPRESSE: Karl Johan hadde lært av Napoleon, og hadde med seg en egen feltpresse i krigen. Foto: ULF BERGER/DIGITALTMUSEUM.NO

Propagandakrig

Hun sier det er vanskelig å fastslå hvor mye propagandaskriftene betydde, hvor mange som leste dem og hvor stor effekt de hadde. I samtiden ble det imidlertid tatt alvorlig, og fra dansk side ble det satt i gang en motreaksjon, hvor man ville motarbeide Karl Johan og svenskenes forsøk på å få nordmennene over på sin side.

- Også det at den danske prinsen Christian Frederik ble sendt til Norge i 1813 kan ses på som et svar på svenskene forsøk på å få nordmennene over på svensk side, sier Hemstad.

Da Kieltraktaten ble inngått 14. januar 1814, skulle Norge gis fra den danske til den svenske kongen. Men nordmennene ville ikke «bli svenske», slik det også tidligere hadde vært påstått i danske og norske propagandaskrifter, og gjorde opprør med den danske prinsen Christian Frederik i spissen.

- Da startet Christian Frederik propagandavirksomhet fra norsk side med budskap om at «det norske folk står samlet mot svensk undertrykkelse og vil heller dø». Det utløste en ny runde med svensk respons både overfor Norge, men også internasjonalt, sier Hemstad.

PROPAGANDASKRIFT: Slik skulle det norske folk overbevises. Hele skriftet kan leses på www.nb.no. Foto: Faksimile, Nasjonalbiblioteket

«Til det norske folk»

Nordmennene skulle overbevises om at de måtte gi opp, og at en norsk-svensk union var til deres eget beste. Tre av disse politiske småtrykkene hadde tittelen «Til det norske folk», og ble sendt inn over grensen i februar, mars og mai 1814. De var underskrevet av ham som Carl Johan hadde utnevnt til generalguvernør over Norge, Hans Henrik von Essen. Her ble det norske folk fortalt om Kieltraktaten og om stormaktenes støtte til Sverige.

- Flere av de svenske propagandaskriftene lovet nordmennene egen nasjonalforsamling og konstitusjon i union med Sverige. Det ble argumentert for at foreningen var nødvendig og ville legge grunnlaget for Norges og hele den Skandinaviske halvøys «sikkerhet og lykke». Dette ble imidlertid tilbakevist fra norsk side som «søte løfter og tomme ord», forteller historikeren.

Nordmennene lagde i stedet sin egen grunnlov. Karl Johan greide å nå målet om en union senere på året 1814, men godtok likevel Eidsvollsgrunnloven, med noen endringer.

Les mer: Karsten Alnæs skriver i VG om de dramatiske hendelsene i 1814

Les også

  1. Her er kjendisetterkommerne etter eidsvollsmennene

    I 1814 endret 112 menn Norges historie. 200 år senere er flere av deres etterkommere sentrale personer i det norske…
  2. Jakter nye svar om blodig 1814-slag

    LANGNES SKANSE (VG) Nye kulefunn fra et av de større slagene mellom norske og svenske styrker i 1814 kan bidra til å gi…
  3. Norske kvinner spionerte bak svenske linjer før 1814

    I krigen mot Sverige i 1808 opererte norske bondekvinner som rene etterretningsagenter bak fiendens linjer, men i 1814…
  4. Spion i Norge avsløres etter 200 år

    I 1814 opererte den britiske spionen Charles Gordon i Norge. Først 200 år senere blir han nå avslørt.
  5. Er dette Norges nye nasjonaldrakter?

    10 utvalgte designere markerer grunnlovsjubileet med en kolleksjon basert på norsk historie fra vikingtiden og fram til…
  6. Jødene som reddet Norges selvstendighet

    Da landet sto på konkursens rand, ignorerte den norske statsmakten at Grunnloven ble brutt - i håp om at ingen blåste…
  7. KRONIKK: Myte om «jødeparagrafen» for fall

    Mobiliserte virkelig agderbonden Theis Lundegaard eidsvollsforsamlingen til å vedta «jødeparagrafen» med utropet «Staae…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. - Svenskene aner ingenting om 1814

  2. Spion i Norge avsløres etter 200 år

  3. Pluss content

    En elskerinne i Bergen førte til kongens fall

  4. 2. april 1814: Sverige øker presset

  5. Norske kvinner spionerte bak svenske linjer før 1814

Fra andre aviser

  1. Propagandakrigen om Norge

    Aftenposten
  2. Hvem reddet Grunnloven?

    Aftenposten
  3. Da Norge fikk svensk konge

    Aftenposten
  4. Inviterer til åpent hus

    Aftenposten
  5. 1814: Med gode middager på Bogstad bygget de det nye Norge

    Aftenposten
  6. Natten mellom 14. og 15. januar i Kiel 1814 var en katastrofe for Danmark, men ble en ny begynnelse for Norge

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder