TIL SYKEHJEMMENE? En soldat fra 2. bataljon under en øvelse i Troms. Hvis sykehusdirektør Gunnar Bovim får det som han vil, vil flere ungdommer settes til å jobbe på sykehjem og andre samfunnsnyttige institusjoner, som en ny versjon av verneplikten. Foto: Ole-Sverre Haugli, Hæren

Helsetopp vil ha verneplikt på sykehjem

(VG Nett) Sykehusdirektør Gunnar Bovim vil at unge skal jobbe et år på sykehjem, aldershjem eller i frivillige organisasjoner før de går ut i arbeidslivet.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

I et blogginnlegg i Dagens Medisin foreslår han såkalt «sosial verneplikt».

I stedet for at ungdommer får fritak eller ikke blir kalt inn til førstegangstjeneste, mener han de kan settes i arbeid der man trenger dem - blant annet i helsevesenet.

- De kan brukes til å opprettholde velferdsgoder, som at eldre får stell og pleie. Vi kan også bruke dem til for eksempel kulturarbeid og i frivillige organisasjoner, sier Gunnar Bovim, administrerende direktør i Helse Midt-Norge, til VG Nett.

Bovim understreker at han synes eldreomsorgen er god.

- Den er best i verden, men vi gjør veldig mye for å klare oss med færre hender. Vi er avhengige av litt mer hjelp og av at samfunnet er villig til å tenke nytt om nye problemstillinger.

Også for jenter

Han mener en slik «sosial verneplikt» bør gjelde for alle gutter og jenter som ikke tar førstegangstjenesten etter videregående.

- Førstegangstjenesten er en godt innarbeidet ordning som vi nå lar forsvinne uten at vi har diskutert det noe særlig, sier han.

- Tidligere var det behov for hjelp mot «ytre fiender», men nå må vi kanskje diskutere om det er andre veldig viktige samfunnsoppgaver som er minst like viktige som det, sier han.

- Det er altså bare én fjerdedel som gjennomfører førstegangstjenesten. De fortsette å gjøre det - det er de andre tre fjerdedelene jeg mener bør ta dette, sier han og kaller det et «modningsår».

- Trenger «modningsår»

Regjeringen gikk i vinter inn for å avvikle den sivile verneplikten. Det skapte sterke reaksjoner blant annet i Krf. Av 60.000 ungdommer er det bare 8000 som tar verneplikten i militæret.

- Det er altså bare én fjerdedel som gjennomfører førstegangstjenesten. De fortsette å gjøre det - det er de andre tre fjerdedelene jeg mener bør ta dette, sier han og kaller det et «modningsår».

- Trenger ungdommene det?

- Av de som begynte på høyere utdanning i år 2000 så er det fortsatt fire av ti som ikke har fullført noen grad. Det må være uhensiktsmessig for itdanningssystemet å ha så mange gående som ikke fullfører, sier han.

Mister ett år

I fjor vurderte daværende forsvarsminister Espen Barth Eide verneplikt også for kvinner. Bovim sier han er klar over at forslaget hans vil føre til at både menn og kvinner mister ett år i arbeidslivet.

- Hvis dette tar bort et år av arbeidskraftreserven i Norge, så mener jeg det går an å se på det i de andre enden og eventuelt heve pensjonsalderen et år, sier han.

- Vi lever mye lengre enn vi gjorde da pensjonalderen ble satt til 67 år, og vi har en lengre pensjonstid foran oss. Vi ser også stadig flere som har lyst til å stå lengre i arbeid.

Nylig ble det også kjent at hæren vil utvide verneplikten med et halvt år. Til gjengjeld vil de at soldatene skal slippe repetisjonsøvelser og få bedre betalt.

LES OGSÅ: Slik blir fremtidens forsvar

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder