VOLD: Tanker og spørsmål om å ha blitt utsatt for ulike former for vold, for eksempel seksuelle overgrep, er spørsmålene flest unge stiller til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.
VOLD: Tanker og spørsmål om å ha blitt utsatt for ulike former for vold, for eksempel seksuelle overgrep, er spørsmålene flest unge stiller til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. Foto:Heiko Junge,NTB scanpix

Nye oppsiktsvekkende tall fra Bufdir: Dette er norske ungdommers største bekymringer

Bufdir er fortvilet: - Unge vet ikke hvor grensene går

INNENRIKS

Seksuelle overgrep, problemer hjemme og mobbing er på topp over temaene Bufdir får spørsmål om av unge.

  • Marie Kingsrød
Publisert: Oppdatert: 16.01.15 21:34

Norges største spørretjeneste for unge av barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), ung.no (ekstern lenke), besvarte 23847 spørsmål fra norske unge i 2014. De tar imot spørsmål om hva som opptar eller bekymrer unge. De fleste av spørsmålene er knyttet til noe de unge selv har opplevd.

Mer enn 2000 av spørsmålene var knyttet til psykisk og fysisk vold, noe Bufdir synes er bekymringsverdig. Veldig mange av spørsmålene kan knyttes til at norske ungdommer sliter med grensesetting.

Dette var det ungdommene spurte mest om i fjor, ifølge tallene VG har fått tilgang på fra Bufdir:

** Mobbing. Gjennomsnittsalder 14 år. 69 prosent jenter.

** Problemer hjemme med alkohol. Gjennomsnittsalder 15 år. 80 prosent jenter.

** Generelle problemer hjemme. Gjennomsnittsalder 17 år. 63 prosent jenter.

** Barnevern. Gjennomsnittsalder 15 år. 74 prosent jenter.

** Seksuelle overgrep. Gjennomsnittsalder 15 år. 73 prosent jenter.

** Vold. Gjennomsnittsalder 16 år. 65 prosent jenter.

** Sjalusi og forhold. Gjennomsnittsalder 16 år. 67 prosent jenter.

** Kjønnslemlestelse. Gjennomsnittsalder 14 år. 67 prosent jenter.

** Sinne. Gjennomsnittsalder 15 år. 50 prosent jenter.

Les mer om spørsmålene som kommer inn her: «Jeg har et problem. Pappa drikker»

– Overrasket og bekymret

– Vi er overrasket over at unge er usikre på hva som greit og hva som ikke er greit når det gjelder krenkelser, vold og overgrep. Dette er bekymringsfullt, og vi trenger en bevisstgjøring. Ungdom er usikre på hvor grensene går når det gjelder voldtekt på fest, fysisk vold fra kjæresten, psykisk vold, tvang, press og seksuelle overgrep, sier direktør i Bufdir, Mari Trommald, til VG.

Hun forklarer videre at de får mange spørsmål fra unge som Bufdir mener er alvorlige. Det synliggjør at unge er usikre på hvor grensene går.

– Ungdom må bli bevisste på grensene sine. Derfor har vi startet kampanjen #IKKEGREIT, der vi tydeliggjør dette. Da vil det også bli lettere for dem å kontakte voksne og å prate om det som har skjedd – når de vet at hendelsen er en overskridelse av grenser. Slik kan de få omsorg og profesjonell hjelp om det er nødvendig, sier Trommald.

Hun forklarer at de observerer at de stadig får flere spørsmål rettet mot grensesetting. Hvorfor det er slik, vet de ikke.

De mener at foreldrene har et stort ansvar her - de må snakke med barna om å stå opp for seg selv, sette sine grenser og respektere andres.

– Foreldre er kjempeviktige. Det å tilrettelegge for diskusjon rundt dette er nødvendig. Man må ta opp dette med grenssetting med barnet.

LES OGSÅ: Kjære storbarnsforeldre

– Jenter blir seksualisert og sårbare

En større del av de innsendte spørsmålene til Bufdir er fra jenter - spesielt spørsmålene om mobbing og seksuelle temaer.

Siri Skommevik, universitetslektor i pedagogikk og rådgiver ved Universitet i Tromsø, har skrevet en oppgave om jenter og seksualisering. Hun mener at seksualiseringen av samfunnet bidrar til utrygge og sårbare jenter. Derfor er det også naturlig at jenter stiller flere spørsmål.

– Allerede for noen år siden så jeg en tydelig tendens til seksualisering av jenter og samfunnet. Med sosiale medier kan det se ut som om dette har eksplodert, og omfanget er stort. Jenter eksponerer seg i større grad nå, og spiller på seksuelle uttrykk. Da kan de bli ekstra sårbare, sier Skommevik til VG.

Når unge blir sårbare, kan de også komme i slike situasjoner der det er vanskelig å si «nei». Da kan seksuelle overgrep og spørsmål som «forgrep han seg på meg, eller var det bare jeg som ikke sa ifra ordentlig?» dukke opp.

– Det jeg synes er uheldig, og er noe som man må holde et godt blikk på, er utviklingen på nett og sosiale medier – og hvordan det påvirker unges selvtillit og selvbilde. Det er veldig vanskelig for foreldre å ha kontroll på dette. Man kan til en viss grad kontrollere, men de unge lever sitt eget liv på nett. Det handler derfor mer om å gi barna gode holdninger, sier Skommevik.

Mobbing på topp

Av spørsmålene unge spurte mest om i fjor er mobbing på topp. Kommunikasjonssjef Bård Flaarønning ved den holdningsskapende ungdomsorganisasjonen MOT, tror det er flere grunner til at ungdom stiller så mange spørsmål om mobbing.

– Det er bekymringsverdig at så mange opplever mobbing. Det er et alvorlig problem som man virkelig må ta seriøst. Samtidig er det bra at så mange stiller spørsmål om tematikken. Flere spørsmål skyldes nok også delvis at det har vært mer fokus på mobbing det siste året, spesielt gjennom historien om Odin i VG. Det er positivt, da kan det bli enklere for andre i samme situasjon å tørre å si ifra, og å innse det, sier Flaarønning til VG.

Han forklarer at også MOT merker at flere unge har tatt kontakt angående mobbing den siste tiden. Flaarønning er ikke overrasket over at de fleste som stiller spørsmål om mobbing er rundt 14 år.

– Vi vet at ungdomsskolen er en sårbar tid, og mobbingen blir kanskje litt annerledes og føles verre for mange i tenårene. Overgangen mellom barne- og ungdomsskolen kan for mange oppleves som vanskelig, sier han.

Her kan du lese mer om