#politinorge: Disse lensmannsbrødrene går nye veier

Publisert: Oppdatert: 11.12.13 13:01

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Samarbeider om døgnkontinuerlig bemanning

Har lagt ned lensmannskontorer

Praktiserer «rullende politi»

- Gjør vi ingenting med strukturen, kan lensmannen fort bli den siste bygdeoriginalen

BARDUFOSS/OSLO (VG) Lensmann-duoen Nilsen og Nilsen har allerede gjort grepene som mange peker på i fremtidens #politinorge.

Brødrene Arnold (54) og Andreas Nilsen (48) er regionlensmenn i to naboregioner i Midt-Troms, med ansvaret for polititjenestene til ni distriktskommuner med nesten 40.000 innbyggere.

Måten de drifter på har gitt gjenklang blant kolleger i resten av landet:

De har innført et unikt vaktsamarbeid seg imellom, der 24 tjenestemenn og -kvinner fra Lenvik, Sørreisa, Senja, Målselv, Bardu og Balsfjord deler en turnus for å ha døgnkontinuerlig bemanning i regionen.

GRAFIKK: Sjekk tilstanden i ditt politidistrikt eller din kommune her

Ingen har hjemmevakt. Alle har våpengodkjenning. Det er til en hver tid en patrulje på jobb.

- Hvorfor skal ikke politiet samkjøre ressurser når resten av samfunnet gjør det? spør regionlensmann Andreas Nilsen i Målselv, Bardu og Balsfjord retorisk.

Store forskjeller

VG lanserte mandag en stor interaktiv grafikk som viser de enorme ulikhetene fra distrikt til distrikt - og fra kommune til kommune, i #politinorge.

De ferske tallene har blant annet vist at Oslo politidistrikt blir knust av politiet i Øst-Finnmark når det gjelder oppklaringsprosent. Samtidig koster det langt mer å etterforske forbrytelser lengst nord, enn det gjør lengst sør.

Statistikken viser også at det skjer mest kriminalitet i Hemsedal kommune, når man ser antallet lovbrudd opp mot innbyggertallet.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård har vedgått at norsk politi ikke er godt nok i dag.

Slutt på sinte telefoner

Andreas Nilsen tar imot VG og broren Arnold på sitt kontor på Bardufoss, som ligger omtrent midt i det gigantiske området de to regionene dekker.

Ifølge Nilsen og Nilsen (heretter benevnt med fornavn), kan de telle på én hånd tilfellene der avstandene har skapt store problemer.

- I helgene og ved spesielle arrangementer dobler vi bemanningen. Og er det behov, kaller vi ut ekstra mannskaper, understreker Andreas.

Tidligere kunne de ikke ha døgnkontinuerlig bemanning. Publikum møtte ofte stengte dører med beskjed om å ringe tilbake eller komme innom en annen dag.

- Jeg fikk alltid telefoner mandags morgen fra folk som var lynende forbanna på politiet. Nå er det helt stille, sier Arnold.


La ned kontorer - uten tillatelse

Lensmannen i Lenvik-regionen har også gått i bresjen ved å legge ned to lensmannskontorer for å frigjøre ressurser til å ha mer politi på jobb - og til forebygging.

Begge deler har vært knallsuksesser.

- Vi har fått til et mer robust nærpoliti, innenfor de ressursrammene vi har nå. Der behovet er, der skal politiet være. Da er det ikke viktig hvor lensmannskontorene er. Begrepet «nærpoliti» må løsrives fra selve bygningen - den løser ingen politioppgaver, sier Arnold med stort engasjement.

Det var sammen med tidligere politimester i Troms, avdøde Truls Fyhn, at Nilsen presset nedleggelsene av lensmannskontorene i Sørreisa og Berg/Torsken gjennom.

- Vi tok oss til rette. Det vi gjorde grenset til sivil ulydighet. Direktoratet satte ned foten for de andre som senere ønsket å gjøre som oss, påpeker regionlensmann Arnold Nilsen i Lenvik, Sørreisa og Berg/Torsken.

- Fikk mer tilstedeværende politi

Det ble bråk. Lokalpolitikerne raste. Etter snart tre års prøveperiode har stemningen lokalt snudd og saken er i ferd med å bli sendt inn for godkjennelse i statsråd.

- Nå støtter politikerne oss fullt ut, fordi de ser at det førte til et mer tilstedeværende politi, sier Arnold.
Han peker på at Norge er et kunnskapssamfunn, der folk har høy utdanning og stiller andre krav til politiet enn før.

GRAFIKK: Sjekk tilstanden i ditt politidistrikt eller din kommune her

- Før var lensmannen bygdas intellektuelle. Gjør vi ingenting med strukturen, kan han fort bli den siste bygdeoriginalen. Lensmannen kunne litt om alt. Det holder ikke lenger! Vi i politiet må gjøre oss til eksperter på de viktige tingene og skape gode fagmiljøer. For å klare det, må vi bruke ressursene riktig, påpeker Arnold.

- Vi må ikke gjøre samme tabbe én gang til

Han er klokkeklar på at dette må gjennomføres i hele landet.

- Om det blir seks eller ti politidistrikter er ikke viktig for folk. Det er hva vi gjør med lensmannskontorene som er nøkkelen til om reformen blir en suksess eller fiasko.

Brødreparet Nilsen har klare meninger om reformen politiet nå skal gjennom, og kommer med et varsku til politikerne på Stortinget:

- Reformen i 2000 ga ikke politimesterne og politidirektøren fullmakter til å gjøre noe med lensmannskontorstrukturen. Nå må vi ikke gjøre den samme tabben én gang til. Da er reformen dømt til å mislykkes, sier politibrødrene.

Skal gjøre alt i bilen

Troms politidistrikt har kommet litt lengre i løypa enn en del andre distrikter på noen områder. Fremskutt lagring av våpen, som i høst ble obligatorisk, har vært praktisert i flere år.

Målselv, Bardu og Balsfjord-regionen skal dessuten til neste år, sammen med Tønsberg og Stavanger, være med på et prøveprosjekt for å få et mer mobilt politi. Flest mulig, og helst alle, oppgavene knyttet til en sak skal løses på stedet og i tjenestebilen blant annet ved hjelp av de kommende nettbrettene, PC og mobil.

- Vi skal teste ut nye måter å jobbe på for å kunne gjøre mest mulig av jobben i bilene, uavhengig av et kontor. Vi har forsøkt dette, men teknologien er litt umoden. Politipatruljene skal i fremtiden kunne møte publikum der de er, foreta lyd- eller videoavhør, skrive ut avhør, få signatur, scanne dokumenter og lage fotomapper - i bilen, sier Andreas Nilsen.

«Look to Troms»

Høyres medlem av Stortingets justiskomite, Hårek Elvenes, er imponert over hva de to lensmannsbrødrene i Indre Troms har fått til.

- Look to Troms, kan være en god ide for resten av #politinorge. Stengte politikontorer etter kl. 16.00 gir ikke bedre politi. Færre politibygg gir mer politi, er erfaringen fra Troms.

Elvenes er glad for at det tenkes nytt og mener resultatene også viser det.

- Midt-Troms oppnår mer tilgjengelig politi når politiet trengs, nemlig på kvelds- og nattetid. Her settes mobilitet og tilgjengelig i høysetet, og de viser at det går an.

Det samme viser også Politianalysen. Politiet bruker hele 1,2 milliarder kroner til husleie i dag. Totalt kan politiet få 380 flere årsverk ved å redusere antall lokasjoner fra 354 til 202.
- Det må man ta inn over seg. Det forteller hva man kan oppnå ved å tenke nytt, så får man heller ha en pragmatisk holdning til antall tjenestesteder. Poenget er at dagens politi er for stasjonært, for lite tilgjengelig, og ikke tilstede når kjeltringen er på jobb. Fremtiden krever et politi som er mobilt og tilgjengelig, sier Elvenes.

Denne artikkelen handler om