INGEN ENIGHET I DENNE SAL: Stortinget er splittet om ny språkdrakt for Grunnloven. Foto: Espen Braata

Grunnlovs-reform kan ende i ingenting

Politikerne på Stortinget er langt unna enighet om hvordan Grunnloven skal moderniseres.

  • Andreas Nielsen

Artikkelen er over seks år gammel

Aps stortingsgruppe bestemte seg onsdag for å gå inn for en radikal modernisering av språket i Grunnloven. Men det er høyst usikkert om det blir nødvendig flertall for å gjøre endringer i det hele tatt.

I jubileumsåret 2014 har landets fremste folkevalgte satt seg fore å oppdatere Grunnloven slik at den blir mer lettlest og forståelig for folk flest.

Et eget utvalg, Graver-utvalget, har foreslått en bokmåls- og nynorskversjon som ligger ganske tett opp til dagens språknormer. Dette forslaget har altså støtte i Ap, og vil trolig samle bred rødgrønn støtte.

Les også: Grunnlov for idioter

Men språkprofessor Finn Erik Vinje har også utarbeidet et forslag, som språklig sett ligger mellom dagens grunnlovstekst og den som utvalget har foreslått. Frp og enkeltrepresentanter fra Høyre stiller bak dette forslaget.

Alle endringer av Grunnloven krever imidlertid 2/3 flertall. Det betyr at minst 112 av de 169 representantene må stemme for en endring for at den skal tas inn i Grunnloven.

- Det er absolutt en mulighet at dette ender med status quo, sier Høyres Michael Tetzschner, som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Nederst i denne artikkelen kan du se eksempler på hvordan ordlyden vil bli med de ulike alternativene.

Høyre vil trolig konkludere på sitt gruppemøte 12. mars, og frem til da vil det trolig bli litt av et spill i kulissene:
Regjeringspartner Frp er nemlig åpne for å lage et kompromiss med Ap i denne saken:

- Vi er villige til å godta Graver-utvalgets nynorskversjon, dersom Ap støtter oss i at bokmålsversjonen blir slik Finn Erik Vinje foreslår, sier Frps mann i konstitusjonskomiteen, Kenneth Svendsen.

Høyres Michael Tetzschner.

Men selv om alle de rødgrønne partiene og Frp står sammen, har de ikke 112 stemmer til sammen. Derfor håper Svendsen at også Høyre kan være med på et slikt kompromiss.

Kritikerne, blant dem Venstres Abid Raja, mener imidlertid et kompromiss der man velger den mest moderne nynorskversjonen og Vinjes bokmålsversjon, er det verst tenkelige:

- Det vil være veldig lite ærerikt og respektfullt overfor Grunnloven: Da får vi to versjoner som ikke harmonerer med hverandre, sier Raja.

Han er ivrig tilhenger av å beholde dagens tekst som den er, og har i en kronikk i Aftenposten advart mot å «vrake vår kulturarv».

- Vi snakker om det aller viktigste skriftlige dokumentet i Norge. Vi bør beholde historien som ligger i teksten slik den er. Hvis vi oppdaterer språket, vil det uansett være umoderne igjen om nye 50 år, sier Raja.

Han mener i stedet at nye paragrafer som skal inn i Grunnloven bør skrives i dagens språkdrakt, men altså at «gamle» paragrafer skal beholdes uendret.

Jette F. Christensen (Ap). Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Aps Jette Christensen mener Rajas argumentasjon ikke holder vann.

- Å påstå at vår kulturarv står og faller på at Grunnloven beholder språkdrakten fra 1903, er underlig. I 1814 brukte de det språket de hadde for hånden, det samme i 1903. Det er i Eidsvolls-tradisjonen å skrive Grunnloven i tilgjengelig språk, sier Christensen.

Karsten Alnæs: Derfor var Grunnloven så radikal

Hun har tro på at Graver-utvalgets forslag vil vinne gjennom til slutt.

- Ja, etter hvert som partigruppene får diskutert dette skikkelig, så tror jeg det.

Det tror ikke Høyres Tetzschner.

- Graver-utvalgets versjon er det ikke mange som snakker om i mine kretser, i alle fall, sier han.

VGs 1814-ekspert i jubileumsåret, forfatter Karsten Alnæs, mener det vil være i Grunnlovens ånd å modernisere språket.

- Jeg mener Grunnloven ikke skal være et historisk monument, men en dynamisk lov i pakt med sin tid. Det var den da den ble skrevet i 1814, og slik bør den være i dag også, sier Alnæs.

HER ER EKSEMPLER PÅ DE ULIKE FORSLAGENE:

Dagens paragraf 12 i Grunnloven:

«Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter.»

Finn Erik Vinjes versjon:

«Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminister og i det minste syv andre medlemmer. Kongen fordeler forretningene blant statsrådets medlemmer således som han finner det tjenlig.»

Graver-utvalget mener disse setningene på «tidsmessig, moderat bokmål» bør lyde slik:

«Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminister og minst syv andre medlemmer. Kongen fordeler gjøremålene blant statsrådets medlemmer slik han finner det tjenlig.»

Mens nynorsk-versjonen kan bli slik:

«Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar. I dette rådet skal det vere ein statsminister og minst sju andre medlemmer. Kongen fordeler gjeremåla mellom medlemmene av statsrådet slik han meiner det er tenleg.»

Les også

  1. Karsten Alnæs blogger: Det underlige valget

    Det var stinn fullt i kirkene på Østlandet den 25. februar 1814, for i dag skulle det holdes høymesse og valg.
  2. Derfor er det ingen nordlendinger på dette bildet

    Hele Norge feirer at det er 200 år siden Grunnloven ble signert. Det faktum at Nord-Norge ikke var representert…
  3. Karsten Alnæs: Derfor var Grunnloven så radikal

    Mens konger og fyrster gjenerobret makten i land etter land, ble den norske Grunnloven en enslig, liberal svale i Europa.
  4. Dette har kostet 350 millioner kroner

    EIDSVOLL (VG) Til tross for en stor overraskelse underveis, som kunne gitt bråstopp for hele Eidsvoll-restaureringen, er…
  5. Kongens tale til grunnlovsjubileet

    Dette sa Kong Harald i sin tale til åpningen av grunnlovsjubileet på Eidsvoll søndag kveld.
  6. Her overrekkes Eidsvoll-nøkkelen

    Det var en synlig stolt sjef for Eidsvoll 1814, Erik Jondell, som søndag kveld fikk overrakt nøkkelen til den…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. Vraker trolig «ny» Grunnlov

  2. Kolberg: Stortinget må ta seg sammen

  3. Flertall for «ny» Grunnlov

  4. Full krangel om «bastard»-grunnlov

  5. Nynorskbrukere feirer dobbel grunnlovsseier

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder