SENDT TIL AFGHANISTAN: Maria Delaqa med barna Sonya (6), Samar (8) og lille Habibullah. De ble sendt til Kabul etter tre og et halvt år i Norge. Foto:Privat,

Asyl-mødrenes bønn: – Føl i hjertet hvordan vi har det

Barna deres kunne trolig fått bli i Norge, dersom regjeringen hadde fulgt asylavtalen. Nå ber mødrene om en ny sjanse.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

– Jeg har en bønn til politikerne: Føl i hjertet hvordan vi har det, sier Maria Delaqa til VG på telefon fra Kabul.

Mens justisminister Anders Anundsen satt på kontoret til KrF-leder Knut Arild Hareide og forhandlet om en endelig avtale for asylbarna fredag 5. desember, ble hun og mannen og deres tre barn hentet av Politiets utlendingsenhet (PU) ved Alstadhaug asylmottak i Sandnessjøen.

Les også: Dette er KrFs hemmelige asyldrøm

Sendt ut dagen etter avtale

Familien ble sendt ut dagen etter, etter at avtalen som skulle sikret at saken deres ville bli behandlet på nytt var vedtatt, men før den hadde trådd i kraft.

– Jeg orker ikke å tenke på at det bare var noen dager som avgjorde. Det eneste jeg kan gjøre er å håpe på en ny vurdering, sier Maria.

Hun forteller at hun følger med på det som skjer i Norge via Facebook, og hun har lest at justisminister Anders Anundsen (Frp) skal gi sine svar om hvorfor hun og andre familier ble sendt ut før den endelige avtalen var vedtatt.

– Jeg har et spørsmål til justisministeren. Hvis hans søster ble sendt til et krigsherjet og lutfattige land med sine små barn, hva ville han da gjort?

– Forstår ikke hva de har gjort galt

Ett uavklart spørsmål når det gjelder asylbarna er når man skal definere dem som «lengeværende». UDI setter skillet ved tre år i Norge, i så fall ble 123 lengeværende barn sendt ut. Politidirektoratet setter skillet ved fire år. Da blir tallet litt lavere: 80 barn.

– Vi bodde i Norge i tre og et halvt år. Det er så lenge i et barns liv. Barna mine snakker norsk og kaller Norge sitt hjem. De tror de blir straffet for noe, men de forstår ikke hva de har gjort galt, sier Maria.

VG er kjent med at da justisminister Anders Anundsen krevde overfor Politiets utlendingsenhet (PU) at måltallene for uttransportering måtte oppnås, kom det klart frem at det ville bety flere barnefamilier.

Savner Norge

PU opplyser til VG at to land pekte seg ut fordi det var mulig å returnere dit. Afghanistan og Nigeria. For å samle flest mulig til Nigeria ble det chartret et eget fly.

En av dem som ble sendt dit var alenemoren Josephine Eni og hennes fire barn. Familien hadde bodd i Norge i fire år og syv måneder da de brått ble hentet i leiligheten sin i Kongsvinger og satt på et fly til Nigeria 24. september i fjor.

SENDT TIL NIGERIA: Etter over fire år i Norge, ble Josephine Eni og hennes fire barn sendt ut med et fly chartret av Politiets utlendingsenhet i fjor høst. Foto: Privat,

– Barna mine gråter hele tiden, de vil ikke være her, de savner Norge, vennene sine, skolen og lærerne sine der, sier Josephine til VG på telefon fra Nigeria.

Med hjelp fra venner i Kongsvinger, som jevnlig sender penger, klarer familien seg. Men Nigeria er ikke et godt sted for dem å være, sier Josephine. Det er så å si umulig for en alenemor med fire barn å få seg arbeid der. Den første tiden måtte familien bo hos en kusine av Josephine, og måtte låne penger for å få kjøpt seg mat.

– Jeg forstår ikke hvorfor Norge ville kaste oss ut. Vi er gode mennesker, vi har ikke gjort noen noe vondt og vi har ikke oppført oss trøblete.

– Det er ikke så farlig med meg, men for barna mine spør jeg: Er det sånn dere behandler en mor og hennes barn?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder