BAK FIENDENS LINJER: Krigen i Norge i 1808 var ikke bare mennenes krig. Kvinner bidro også i stort omfang, blant annet med klær og mat, og ved å spionere bak de svenske linjene. Her er en husmannskone på tur med opplysninger til den norske hæren i en myteomspunnet episode fra krigen. Illustrasjon av Andreas Bloch i Henrik Angell «Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814», 1914.

Norske kvinner spionerte bak svenske linjer før 1814

I krigen mot Sverige i 1808 opererte norske bondekvinner som rene etterretningsagenter bak fiendens linjer, men i 1814 tok det slutt på viljen.

  • Stian Eisenträger

Artikkelen er over seks år gammel

VG skriver fredag om historiker Bård Frydenlund, som har avslørt den britiske spionen Charles Gordon, som i en årrekke opererte i Skandinavia og sendte rapporter til utenriksministeriet i London.

Også norske kvinner i fikk stor betydning for etterretningsvirksomheten i tiden rundt 1814. Under krigen mot Sverige i 1808 var det nemlig mange kvinner i grenseområdene som spionerte på de svenske okkupantene og ga den norske hæren opplysninger, forteller historiker Morten Nordhagen Ottosen til VG.

Uten mistanke

- I de okkuperte områdene kunne nemlig kvinnene stort sett vandre fritt omkring og observere hva svenskene holdt på med uten å påkalle seg mistenksomhet. Lenge mistenkte ikke svenskene at kvinner kunne gjøre noe sånt. Det sier noe om kvinnesynet på den tiden, at de trodde at kvinner ikke kunne agere selvstendig, men det finnes ufattelig mange eksempler på slike driftige kvinner. De kunne da gå rundt blant svenske soldater og høre på deres samtaler uten å bli mistenkt, forteller Ottosen.

Sivilbefolkningens rolle i krigen mot Sverige som ledet opp til skjebneåret 1814 er et av temaene i boken «1814: Krig, nederlag, frihet» som han har skrevet sammen med sin danske historikerkollega Rasmus Glenthøj.

FORFATTER: Historiker Morten Nordhagen Ottosen. Foto: UNIVERSITETET I OSLO

Beordret til å «holde kjeft»

- Det var ikke nødvendigvis at disse kvinnene ble sendt avgårde, de gjorde dette gjerne på eget initiativ. Det er lett å fremstille dem som patriotiske, men det viktigste for dem var rett og slett å bli kvitt svenskene, som rekvirerte hester og korn og var en belastning på lokalsamfunnene, så det var veldig håndfaste årsaker, forteller Ottosen.

Han er den første norske historikeren som virkelig har sett bortenfor storpolitikken og gjort dypdykk i hvordan krigene mellom Norge og Sverige påvirket lokalbefolkningen i grenseområdene.

- På slutten av 1808 hadde de svenske offiserene begynt å skjønne tegningen og ga soldatene sine ordre om å holde kjeft når norske kvinner var i nærheten. Det ble også utstedt noen truende proklamasjoner rettet mot sivilbefolkningen, men svenskene måtte trekke seg ut av Norge før det ble gjort alvor av truslene.

Fikk nok i 1814

Han forteller at i 1814 var den norske hærens problem at sivilbefolkningen hadde fått nok.

- Det mest påfallende i 1814 er faktisk hvor lite hjelp den norske hæren faktisk fikk fra sivilbefolkningen. Det har til dels sammenheng med at alt var uorden og kaos, befolkningen hadde fått nok av krigen generelt og den norske hæren spesielt. I 1814 behandlet svenskene faktisk sivilbefolkningen bedre enn den norske hæren, sier Ottosen.

Ottosen og Glenhøj viser i boken sin til at motsetninger mellom lokalbefolkning og soldater hindret en nasjonal fellesskapsfølelse.

- Bønder i Eidskog trodde for eksempel at soldater fra Lærdal var franskmenn, fordi de ikke forsto hva de sa, mens en bonde ved Kongsvinger ble skutt og drept av en norsk patrulje som han forsøkte å flykte fra, forteller Ottosen.

Upopulære militære

I boken skriver de også om at da tropper fra Bergenhus ankom grensen i august 1808, rapporterte en av offiserene deres at de var lite velkomne blant befolkningen og måtte «vogte sig for dem, som om vi havde Svenske om os, og jeg troer, at Flertallet ligesaa gjerne ser os i Svensk, som Svenskerne i norsk Fangenskab».

Morten Nordhagen Ottosen forteller at det også finnes eksempler på nordmenn som spionerte for svenskene.

- I 1814 ble det aldri noe landssvikoppgjør som etter 1808. Når man først hadde gått i union med Sverige ga det seg nesten selv, sier Ottosen.

TVANGSARBEID: Den svenske okkupasjonsmaktens mål i 1808, som i 1814, var å oppnå et vennskapelig forhold til sivilbefolkningen og på den måten overbevise nordmennene om fordelene ved en forening med Sverige. Det var imidlertid ikke til å unngå å pålegge rekvisisjoner, transport og tvangsarbeid, og dermed ble svenskene raskt upopulære blant de norske bøndene. Illustrasjon av Andreas Bloch i Henrik Angell «Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814», 1914.

Propaganda

Svenskene brukte på sin side bønder i grenseområdene til å spre propagandaskrifter og gi opplysninger om hva som beveget seg på den norske side av grensen.

- Noe som var veldig nyttig for å få folk til å snakke, er alkohol. Bønder kunne bli invitert til svenskenes leir hvor de ble skjenket fulle og melket for informasjon og sendt tilbake med en skikkelig «hang-over», ler Ottosen.

Han er imidlertid skeptisk til hvilken nytte svenskene egentlig hadde av informasjonen de fikk fra de norske bøndene.

- Ikke avgjørende for 1814

- Svenskene skjønte ikke helt de indre forholdene i Norge, og fikk for seg at offiserer og embetsmenn var danske, mens bønder og kjøpmenn var norske. Svenskene dannet seg et inntrykk av at disse var misfornøyde med embetsmenn og de militære, og trodde det bare var å vigle opp bønder og kjøpmenn mot de andre. Men de glemte at også embetsmenn og militære var norske, selv om de var i den danske statens tjeneste. De var ikke noe mindre nordmenn enn bøndene selv om interessene deres var litt forskjellige, understreker Ottosen.

Han mener imidlertid at spionasjen ikke ble avgjørende for 1814.

- De svenske styrkene kunne ha nytte av norske informanter der og da, for eksempel ved å få vite hvor de norske soldatene lå, men i det store og hele ble det ikke avgjørende. Likevel bidro svenskenes etterretningsvirksomhet til at mange svensker ble overbevist om at man ikke bare kunne innlemme Norge i Sverige som man først hadde sett for seg, forklarer han.

SPESIAL: LES ALLE VGs 1814-SAKER HER!

Les mer: Karsten Alnæs skriver i VG om de dramatiske hendelsene i 1814

Hvordan feirer du/dere grunnlovsjubileet? Del med VGs lesere!

Les også

  1. Spion i Norge avsløres etter 200 år

    I 1814 opererte den britiske spionen Charles Gordon i Norge. Først 200 år senere blir han nå avslørt.
  2. Jakter nye svar om blodig 1814-slag

    LANGNES SKANSE (VG) Nye kulefunn fra et av de større slagene mellom norske og svenske styrker i 1814 kan bidra til å gi…
  3. Er dette Norges nye nasjonaldrakter?

    10 utvalgte designere markerer grunnlovsjubileet med en kolleksjon basert på norsk historie fra vikingtiden og fram til…
  4. - Det er mannen og ikke jorda som skal tale på tinget!

    Da eidsvollsmennene diskuterte stemmeretten, var det en høyrøstet bonde fra Sørlandet som kuppet diskusjonen.
  5. Norge 2014: «Jøde» brukes fortsatt som skjellsord

    Jødiske skolebarn får slengt «jøde» etter seg som skjellsord, og enkelte skjuler sin jødiske bakgrunn, forteller norske…
  6. KRONIKK: Myte om «jødeparagrafen» for fall

    Mobiliserte virkelig agderbonden Theis Lundegaard eidsvollsforsamlingen til å vedta «jødeparagrafen» med utropet «Staae…
  7. Jødene som reddet Norges selvstendighet

    Da landet sto på konkursens rand, ignorerte den norske statsmakten at Grunnloven ble brutt - i håp om at ingen blåste…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. Kronikk: Våpenhvilen som hindret total krig

  2. Spion i Norge avsløres etter 200 år

  3. Jødene som reddet Norges selvstendighet

  4. Pluss content

    Han er norgeshistoriens verste konge

  5. Pluss content

    Forfatter om svenskenes svik: Sendte norske motstandsmenn til Gestapo

Fra andre aviser

  1. Natten mellom 14. og 15. januar i Kiel 1814 var en katastrofe for Danmark, men ble en ny begynnelse for Norge

    Aftenposten
  2. Kongen trua med krig for å få norsk adel

    Bergens Tidende
  3. 1814 - fra A til Å

    Fædrelandsvennen
  4. Inviterer til åpent hus

    Aftenposten
  5. Norske leger i finsk krigshelvete

    Aftenposten
  6. 1814: Med gode middager på Bogstad bygget de det nye Norge

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no