Thorseng svarer: - Naturlig å bli innklaget

Barnefordelingssaker er et intenst konfliktfelt. At en sakkyndig blir innklaget til psykologforeningens fagetiske råd, er derfor naturlig, hevder psykolog Lis Astorp Thorseng i en e-post til VG Helg.

  • Therese Ridar

Artikkelen er over seks år gammel

Thorseng er forelagt de deler av reportasjen som omhandler henne. Hun ønsket først ikke å kommentere saken, og har heller ikke besvart en rekke skriftlige spørsmål VG Helg har stilt henne pr. mail.

Senere har hun likevel valgt å kommentere deler av saken gjennom en sammenfattende e-post til VG Helg. Her skriver hun:

«Vanskelige barnefordelingssaker som dem VG henviser til, er gjennom en grundig behandling i rettssystemet. Det finnes ofte ikke gode løsninger for barnet og man må derfor vurdere hva som er minst skadelig, og dermed barnets beste. Dette er svært vanskelig. Jeg som sakkyndig gir en anbefaling til retten, hvis det er mulig, og begrunner denne ut fra en psykologfaglig forståelse av barnets atferd og behov. Retten vurderer bevisene i saken og avsier der utfra en dom. De er ikke bundet av den sakkyndiges anbefaling. Denne er imidlertid tungtveiende. I de vanskeligste barnefordelingssaker kommer foreldrene ikke til enighet, og den ene part opplever dommen og de vurderinger som er gjort som uriktige.

Jeg kan naturligvis ikke gå inn i de sakene som beskrives på grunn av taushetsplikten».

Thorseng kommenterer saken der hun ble innklaget til fagetisk råd for å ha unøyaktige/feilaktige opplysninger om sin kompetanse i et politiavhør.

«Det har jeg ikke gjort. Politiet refererte at jeg skulle ha sagt at min doktorgrad «omhandlet analyse av video som går på samhandling mellom barn og voksne». Jeg ser i ettertid at dette kan tolkes som at doktorgradsarbeidet omhandlet videoanalyse, og ikke samhandling mellom barn og voksen, som er det korrekte. Jeg tenkte ikke over dette da jeg underskrev avhøret og innser i ettertid at jeg skulle ha vært oppmerksom på dette».

Det er hverken uvanlig eller problematisk å ha mange roller i barnesakkyndig arbeid, hevder Thorseng videre:

«Det medvirker til å gi den sakkyndige solid barnefaglig erfaring. Hvilke roller den sakkyndige kan ha, reguleres av regler for habilitet. Det er for eksempel ikke mulig å veilede barnevernet i en sak og være meddommer i samme sak.

I løpet av 13 år som sakkyndig har jeg påtatt meg tre private oppdrag i barnefordelingssaker (for to mødre og én far). Jeg mener at det prinsipielt er riktig at foreldre har mulighet for å få en «second opinion». I de tilfeller hvor jeg har sagt ja til et oppdrag, har jeg på forhånd vurdert om saken har noen mulighet for å vinne frem. Hvis ikke ønsker jeg ikke å ta saken. Det avklares også med den private part og dennes advokat at konklusjonen kanskje ikke blir som ønsket.

Å jobbe som sakkyndig i barnefordelingssaker er å jobbe i et intenst konfliktfelt. Det er derfor naturlig at man blir klaget inn til psykologforeningens fagetiske råd. I perioden 2009 til 2012 var 70 prosent av sakene fra sakkyndighetsfeltet (¿).

Det er riktig at jeg er blitt klaget inn seks ganger. I tre av sakene ble det ikke funnet brudd på fagetiske prinsipper. I de resterende tre fikk jeg en bemerkning. Jeg anses det for positivt at folk kan klage. Det medvirker til å opprettholde en høy fagetisk standard og få kollegial tilbakemelding på eget arbeid», skriver Thorseng til VG Helg.

Flere artikler

  1. Pluss content

    Barna som ikke blir trodd

  2. Pluss content

    Barnas stemme i stormen

  3. Pluss content

    – De sakkyndige tar parti

  4. Høyere straffer for vold og overgrep mot barn

  5. Truer med rettssak etter VG-artikkel

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder