KOMMUNIKASJONSDIREKTØR: Trond Hugubakken i PST. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

PST til nordmenn: Ikke vær redde, men realistiske

PST mener at det forebyggende arbeidet de har gjort har bidratt til å stoppe terrorangrep i Norge. Den nye trusselvurderingen handler blant annet at de fanger opp aktivitet i de høyreekstreme miljøene, samt enkeltpersoner som er under utvikling.

Fredag ettermiddag opplyste Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at de vurderer det som mulig at norske høyreekstreme vil forsøke å utføre terrorhandlinger det neste året.

Til VG sier PST at den oppdatert trusselvurderingen handler om blant annet konkrete ytringer og annen informasjon de besitter om enkeltpersoner i norske høyreekstreme miljøer.

– Det handler om det vi fanger opp av aktivitet og diskurs i miljøene, samt enkeltpersoner som er under utvikling, sier PSTs kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken.

– Er det snakk om nye individer?

– Jeg vet ikke om jeg vil gå inn på om det er noen som er nye i miljøene eller som vi har sett har vært i miljøene en stund.

– Har dere avverget angrep som ennå ikke er kjent for offentligheten?

– Det er vanskelig å svare på. Om man har stoppet et angrep, vet man ikke hva personen ville gjort hvis vedkommende ikke hadde blitt stoppet. Men PST mener at det forebyggende arbeidet vi har gjort har bidratt til å stoppe terrorangrep.

TERRORVURDERING: Når PST skriver at det er «mulig» at høyreekstreme vil prøve å begå terror i Norge, betyr det at et angrep er like sannsynlig som usannsynlig. Foto: Fredrik Varfjell / Scanpix

Oppfordrer til terror

De nevnte ytringene og enkeltindividene, sammenholdt med retningen norske høyreekstreme beveger seg og den generelle utviklingen over tid, gjør at PST anser trusselen som mer alvorlig nå enn for ett år siden.

– En av grunnene til at vi nå skjerper vurderingen er at vi ser at ytringer som blant annet støtter gjerningsmennene både fra Christchurch og Bærum, viser at terror og bruk av vold som metode har støtte blant flere norske høyreekstreme. Enkelte oppfordrer til bruk av terror som metode.

les også

Solberg: Flere i Norge kan ha terror-potensial

Hugubakken viser her til terroraksjonen mot to moskeer i Christchurch i New Zealand 15. mars i år og angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum 10. august.

les også

Polititeori: Ville kopiere moskéangrepet på New Zealand

I trusselvurderingen trekker PST frem at det er registrert fire terroraksjoner med gjerningsmenn som er inspirert av Christchurch-terroristen, blant dem Philip Manshaus, som er draps- og terrorsiktet etter angrepet på moskeen i Bærum.

PST fikk i fjor sommer et tips om den terrorsiktede Philip Manshaus. De delte tipset med Oslo-politiet, men det ble gjort få undersøkelser.

Les VGs gjennomgang: Terroren i Bærum

– Ikke mulig å ha kontroll på alle

«Eventuelle forsøk på høyreekstreme terrorhandlinger det kommende året vil sannsynligvis utføres av få personer og rettes mot symbolmål», står det i terrorvurderingen.

– Anser dere at dere har kontroll på alle høyreekstremister, eller kan noen gå under radaren?

– Det ikke er mulig for å ha kontroll på alle. Heller ikke alt som skjer på internett eller personer som ytrer seg, sier Hugubakken.

– Er det snakk om mange nordmenn?

– Ja, men det er vanskelig å tallfeste. Det er flere enn høyreekstreme som driver med hatytringer på nett. De aller fleste mennesker er tilfredsstilt i det de fremsetter en hatytring. De aller færreste vil gjennomføre.

– Og dere må finne ut hva som er hva?

– Ja, vi må se forskjellen og evne å kunne skille mellom tips som er om personer som ikke har hensikt og de som har hensikt. Det er selvsagt en svært vanskelig jobb.

Nordmenn må være realistiske

Når PST skriver at det er «mulig» at høyreekstreme vil prøve å begå terror i Norge, betyr det at et angrep er like sannsynlig som usannsynlig.

Neste trusselnivå i PSTs ordbruk er «sannsynlig», som betyr at det er grunn til å forvente terrorhandlinger. Høyeste nivå er «meget sannsynlig», som betyr at det er meget god grunn til å forvente et terrorangrep.

– Har det norske folk grunn til å være redde?

– Nei, ikke redde, men realistiske. Terrorangrep kan skje også i Norge, sier Hugubakken.

– Hvordan skal folk forstå «like sannsynlig som usannsynlig»?

– Jeg skjønner at begreper som mulig og sannsynlig er vanskelig å forholde seg til. Trusselskalaen og trusselnivåene er ment for de profesjonelle aktørene som har ansvar for å forhindre terror, sier han.

– Men vi ønsker å gi offentligheten innblikk i hva som er trusselen og hva trusselen retter seg mot. Befolkningen må forholde seg til at det å forhindre terror ikke er noe man kan gjøre som publikum – bortsett fra å tipse om ting man er bekymret for.

Oppjusterte i hemmelighet i sommer

I PSTs trusselvurdering for 2019, som ble lagt frem i februar i år, sto det følgende om høyreekstreme:

«Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering og organisasjonsbygging.»

Og videre:

«Det at enkelte innvandrings- og islamfiendtlige grupper ser ut til å øke sin tilstedeværelse i de norske høyreekstreme miljøene, vil utgjøre en særskilt utfordring det kommende året.»

Hugubakken forteller at PST i månedsskiftet juni-juli oppjusterte trusselvurderingen, men at dette ikke ble delt med offentligheten. Hensikten var å bidra til at politiet økte sin bevissthet rundt potensialet for høyreekstrem terrorisme.

les også

PST varslet regjeringen i sommer: Økt høyreekstrem aktivitet

Det var terrorhandlingen på New Zealand i mars og andre utviklingstrekk utover våren som førte til oppjusteringen.

– Vi så at nordmenn var aktive på nettsteder hvor de delte manifester, og kom med støtteerklæringer og oppfordringer.

PST ber befolkningen om tips

Så skjedde terrorangrepet i Bærum. Også da så PST støtteerklæringer til gjerningspersonen fra nordmenn, i tillegg til noen få oppfordringer om å utføre terrorhandlinger.

– Vi valgte i dag å oppdatere vurderingen og dele den med offentligheten. Vurderingen er ganske lik den vi delte med politiet i sommer, sier Hugubakken.

Han understreker at PST sterkt vil oppfordre folk til å komme med tips og informasjon.

– De nærmeste vil være de første til å oppdage bekymringsfulle endringer hos enkeltpersoner. Politiet eller PST vil ikke nødvendigvis fange det opp. Gjør noe med bekymringen – ta kontakt med nærmeste politistasjon eller kontakt PST på telefon eller e-post. Det er enklere for oss å ettergå hvis vi får flere tips om samme person.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder