SAVNET: 31. oktober i fjor forsvant Anne-Elisabeth Hagen (69). Politiet hovedteori er at hun har blitt drept. Foto: Terje Pedersen

Sikkerhetsekspert om manglende livsbevis i Lørenskog-forsvinningen: – Helt unikt

Mens politiet tror Anne-Elisabeth Hagen er drept, holder familien fast på kidnappingsteorien. Det er ingenting å sammenligne Lørenskog-saken med, mener tidligere politietterforsker Roger Stubberud.

Det er over ni måneder siden Anne-Elisabeth Hagen (69) forsvant fra sitt hjem på Lørenskog 31. oktober i fjor. I juni endret politiet sin hovedhypotese fra kidnapping til drap. Årsaken er at motparten ikke har gitt livsbevis.

8. juli tok motparten igjen kontakt med Hagens familie, fortalte familiens bistandsadvokat Svein Holden på en pressekonferanse tirsdag formiddag.

– Det vil overraske meg om politiet nå utelukker at Hagen kan være i live.

Politiet holder fast på hovedhypotesen om Hagen har blitt drept.

– Dette skyldes primært at det fremdeles er mangel på livsbevis, men også status i den etterforskning som er utført og som fremdeles pågår med stor styrke, sa Tommy Brøkse under en presseorientering tirsdag formiddag.

Les mer om Lørenskog-forsvinningen i VGs direktestudio!

– Helt unik

De som holder gisler lenge, er som oftest organisasjoner som har kidnapping som inntektskilde, eller kriminelle som kidnapper personer fra rivaliserende grupper. Det forteller Roger Stubberud, sikkerhetsrådgiver i selskapet Procope, som spesialiserer seg på risikoanalyse, kriminolog og tidligere analytiker i politiet.

– Å kidnappe og holde et annet menneske fanget er den vanskeligste typen kriminalitet. Du får et forhold til det mennesket – og de aller fleste vil ikke klare det, hvis ikke du er psykopat og helt blottet for følelser.

– Aktører som holder noen i over ni måneder, tror jeg ikke det er mange av i verden. I hvert fall ikke i Norden. Spørsmålet er om de finnes.

les også

Kilder til VG: Hagen-familien fikk nytt pengekrav – har betalt millioner for livsbevis

Kombinasjonen av dialog med motpart og manglende livstegn skiller saken fra kidnappingssaker Stubberud kjenner til. Ingen av dem har vart lenger enn et døgn.

– Denne saken er helt unik. Det er ingenting å sammenligne med.

Kidnappere har alt å tjene på å vise at offeret er i live, mener Ivar Fahsing, forsker ved Politihøgskolen og fagansvarlig for utdanning av drapsetterforskere.

– Man må derfor stille spørsmålet: Hvorfor kommer det ikke noen form for livsbevis hvis hun er i live? Dette henger ikke sammen. Hadde hun vært i live, hadde det vært i kidnapperes åpenbare interesse å vise det for lenge siden, sier han.

Ekspert: Forstår familien

Det mener også Jahn Helge Flesvik, sikkerhetsekspert og daglig leder i Aeger.

– Når du har tatt et gissel, enten det er kriminelle eller terrorister som gjør det, så er du veldig tidlig ute med å sende et såkalt livsbevis, sier Flesvik.

– Du sitter på en «vare», nemlig liv og helse til den som er kidnappet og som noen holder kjær. Da ønsker du å bevise at du har «varen» for å få til transaksjonen. Det er helt unikt at man ikke har fått solide livstegn.

Flesvik har inntrykk av at politiet har gjort gode vurderinger når de har endret hovedteori. Likevel er det ikke rart at familien fortsatt holder fast på kidnappingsteorien, mener han.

– Jeg har forståelse for at man ønsker det, og griper seg til alle mulige bevis på at en av ens nærmeste er i live.

les også

Politiet: – Vi kan allerede ha gjerningspersonene i materialet

– Dårlig idé å betale

VG kunne forrige uke fortelle at ektemannen Tom Hagen skal ha betalt over ti millioner kroner for livsbevis. Betalingen skal ha skjedd kort tid etter at motparten tok kontakt i juli, ifølge VGs opplysninger.

– Er det en god idé å betale løsepenger uten livsbevis?

– Det er generelt en veldig dårlig idé å betale løsepenger. Man skal i hvert fall ha en svært nær og tett dialog med politiet og offentlige myndigheter hvis man går til det skrittet. Det har også noen legale sider, som i saker der pengene går til terrorfinansiering, sier Flesvik.

les også

Politiet endrer hovedhypotese: Anne-Elisabeth (69) er drept

De som betaler løsepenger, bidrar også til å styrke kidnapping som en forretningsidé, mener han.

– Det er samfunnsperspektivet, men man kan ikke kritisere familien for å ikke tenke sånn.

Månedene uten livstegn får potensielle kidnappere til å fremstå klønete, mener Flesvik.

– Det å sitte på et gissel representerer en stor risiko i seg selv. Noen er ute og søker etter vedkommende, mange kjenner til saken og har sett bilder. Det å holde noen innestengt medfører også risiko, spesielt i vår del av verden, sier han og legger til:

– Det naturlige er å forsøke å løse en sånn sak så fort som overhodet mulig.

– Bare én forklaring

Sikkerhetsekspertene forteller at vanlige livsbevis er videosnutter, lydopptak eller bilder, koblet til noe dagsaktuelt som en fersk avis.

– Det levende offeret er forhandlingskortet, sier Fahsing ved Politihøgskolen og fortsetter:

– Det ville være i en tenkt kidnappers absolutte interesse å bryte all kontakt dersom offeret ikke er i live. Faren for å bli oppdaget er stor ved kontakt, og da er det heller ikke «bare» en kidnappingssak lenger, så strafferisikoen er enda høyere.

Fahsing kan bare tenke seg én mulig forklaring:

– Politiet har vært inne på at dette kan være en fingert kidnapping. Sett i lys av den teorien vil en som eventuelt har fingert en kidnapping ha noe å tjene på at politiet eller allmennheten fortsatt tror at det er en reell kidnapping.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder