Turist som beveger seg rett under svære isblokker på Svartisen i Nordland. Foto: Inge S. Olsen

Turister bryr seg ikke om varsler – utsetter seg for livsfare ved norske isbreer

Fredag forrige uke gikk denne mannen under svære isblokker på Svartisen i Nordland.

– Det er helt sinnssykt at folk våger livet sitt bare får å gå nærmest mulig breen, sier Inge Olsen.

Han hadde tatt med ungene sine ut på tur fredag i forrige uke, da de fikk øye på denne personen som gikk på et svært farlig området rett ved Svartisen, Norges nest største isbre.

– Rett ved siden av han hadde det jo gått et ras.

Personen på bilde var en av mange som bevegde seg under isveggen, og inn i huler den fredagen, ifølge Olsen.

Til tross for at faretruende isblokker hang rett over hodene deres.

I går skrev VG om to franske turister som risikerte livet på den svært rasutsatte Bøyabreen i Sogn og Fjordane.

I fjor omkom en mann i 30- årene på Nigaardsbreen i Sogn og Fjordane.

– Bryr seg ikke om varsler

Ifølge brefører Øyvind Gjersvik, i Meløy Adventure, skjer slike hendelser daglig ved Svartisen.

– Folk med sunn fornuft gjør ikke sånn. De skjønner ikke at de utsetter seg selv for livsfare.

Stor oversikt: Alvorlige breulykker i Norge

Her om dagen møtte han en fransk dame i 60- årene som spurte om veien til breen. Breføreren sa at hun kunne ta følge med ham og turfølget sitt, eller følge en merket sti til en annen plass.

– Det ønsket hun ikke. Jeg sa at hun måtte være så snill å ikke gå foran bretunga, fordi det er ekstrem rasfare der. Da svarte hun at det hadde hun gjort før, og det skulle hun gjøre igjen. Hun sa hun var over 60 år og da spilte det ingen rolle, forteller Gjersvik.

I 2007 døde en tsjekkisk statsborger på Svartisen, etter å ha falt ned i en sprekk og fått en stor isblokk på et par tonn over seg, ifølge Aftenposten.

Også turistforeningen i Mo i Rana bekrefter overfor VG at de registrerer ofte turister som ikke bryr seg om varsler.

Dårlig skilting

Ifølge både Olsen og breførere i området er det dårlig skilting rundt Svartisen. Det er skilter, men ikke mange nok og heller ikke nærme breen nok.

Omtrent hele breen ligger på statens grunn. En av forvalterne er Statskog.

– Vi valgte å markere den tryggeste stien opp til brearmen, hvor det også er et utkikkspunkt, for to år siden. Det gjorde vi fordi det var dit vi ønsket at folk skulle gå, sier Magnus Brattli i Statskog.

Brattli sier videre at de har satt opp en gapahuk 500 til 600 meter unna, hvor det også er satt opp et tydelig skilt på fem språk, som beskriver faren ved å bevege seg utenfor den merkede stien.

Skilt ved Svartisen. Foto: Magnus Beyer Brattli/Statskog

– Er ett skilt nok?

– Det kan du si. Man må bestandig jobbe for å forbedre seg, men samtidig vil jeg si skiltet er plassert slik at det er vanskelig å unngå. Man skal ha fryktelig dårlig tid får å ikke få det med seg, sier Brattli.

Han legger til at det er utfordrende å plassere skilt rett ved bretunga og isblokkene, da breen er i konstant bevegelse, men at dette likevel er noe man kan se nærmere på.

– Dersom alle «farer» i norsk natur skulle ha vært merket, ville det gjenstå lite urørt natur, avslutter Brattli.

Gutt alvorlig skadet på SvartisenSavnet mann funnet i live på Svartisen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder