DØDSSKREDET: Det enorme stein- og jordskredet på sørsiden av Jølstravatnet kom etter at politiet åpnet den stengte veien – og slapp trafikk innpå. En bil med en mann er savnet.

DØDSSKREDET: Det enorme stein- og jordskredet på sørsiden av Jølstravatnet kom etter at politiet åpnet den stengte veien – og slapp trafikk innpå. En bil med en mann er savnet. Foto: Fredrik Solstad

Rapport etter dødsskredet: Burde brukt øverste farenivå for styrtregn

Meteorologene burde sendt ut varsel for øverste farenivå – oransje – før det voldsomme styrtregnet som utløste skredet i Jølster der en mann er antatt omkommet.

Dette er en av konklusjonene i en intern rapport Meteorologisk institutt har utarbeidet etter skredhendelsen i Jølster 30. juli, hvor en mann er savnet og antas omkommet etter at bilen han kjørte ble tatt av skredet.

Rapporten peker også på at styrtregn-varsling er ferskt, og at sommeren 2019 er første periode hvor meteorologene får skikkelig erfaring med å varsle dette.

les også

Jølster-skredene: Bare én meteorolog på vakt – mest opptatt av Østlandet

Oransje øverste nivå

Det ble kun sendt ut farevarsel gult nivå før det intense styrtregnet som utløste skredene ved Jølstravatnet denne kvelden. Dette varselet var sendt ut dagen før.

Det er en vesentlig forskjell på gult og oransje nivå i farevarslene som benyttes i forbindelse med vær i Norge:

  • Gult nivå tilsier mulig fare for liv og verdier, og skade på utsatte objekter.
  • Oransje nivå tilsier generelle skader og betydelig fare for liv og verdier. Dette er det øverste farenivået – rødt brukes ikke for styrtregn.

Hendelsen førte til mange jordskred, lokale oversvømmelser, store skader, stengte veier, evakueringer og én person er antatt omkommet. Spesielt hardt rammet ble Jølster kommune i Sogn og Fjordane, slår rapporten fast.

Jølster: Mener å ha funnet den savnede bilen

Bilen er lokalisert langt ute i fjorden, slik denne grafikken viser:

Værvarslingsdirektør Bård Fjukstad sier til VG at det vil fortsatt går en del tid før hans meteorologer klarer å varsle presist på kort varsel hvor de kraftigste regnbygene kommer.

– Vi trenger mer erfaring i å tolke prognosene. Når vi sier at vi burde gått til oransje nivå før Jølster-skredene, så ville det i så fall blitt oransje nivå for hele Vestlandet. Det var ingen som forventet disse rasene der de kom. Vi kunne si at det ville komme veldig mye regn på kort tid ett eller annet sted på Vestlandet. Og hvordan skal en etatssjef i den enkelte kommune forholde seg til det? Det blir problematisk, sier Fjukstad.

Han håper at meteorologene i fremtiden kan gå ett skritt lenger – nemlig ved å kunne formidle en sannsynlighet for mulig skadelig styrtregn i et mer avgrenset område.

– Men husk at vi før siste styrtregn i Oslo knapt så at det kom og mengden nedbør innen en times tid før regnet startet. Og over Trøndelag varslet vi tirsdag oransje nivå, mens nedbøren kom i fjellene og i skogen og det ikke er rapportert noe materiell skade, påpeker værvarslingsdirektøren.

Han tror ikke økt bemanning av meteorologer i turnus nødvendigvis er svaret, men mener at det går an å effektivisere måten meteorologene skaffer seg oversikt over prognoser som foreligger.

les også

Etter jordskredene: Jølster var uten mobilnett i to døgn

SØK ETTER SAVNET MANN: Frivillige gikk straks i gang med å søke etter den savnede bilen i Jølstravatnet. Foto: Hallgeir Vågenes

Skulle gått til oransje

«I ettertid viser enkeltobservasjoner at nedbørmengdene var på størrelse med kriteriene vi har satt for farevarsel for styrtregn på gult og oransje nivå, mens andre områder dekket av varslet hadde lite nedbør. Målinger viser at flere steder fikk 20 millimeter på én time, noe som tilsvarer farevarsel på oransje nivå for indre og midtre strøk. For 3-timers nedbør viser observasjonene omkring 60 millimeter enkelte steder», heter det i rapporten, som er skrevet med bidrag fra minst ni fagfolk.

Rapporten slår fast at Meteorologisk har metodikk, prognoser og kunnskap tilgjengelig i forkant av hendelsen til å kunne gå ut med både gult og oransje farevarsel.

– Sett i lys av at Meteorologisk institutt ønsker å bevege seg mer mot konsekvensbasert varsling, burde varselet vært oppgradert til oransje nivå, konkluderer rapporten.

RASERT: Magnus (16) og Sigve Kjøsnes (13) kom tilbake til hjemmet fra ferie og fant hagen rasert. Foto: Fredrik Solstad

Lite erfaring

Rapporten peker likevel på at erfaringene med å varsle styrtregn ikke er lange – bare i ett år har meteorologene hatt teknologisk mulighet til dette.

– Sommeren 2019 er den første perioden med flere episoder som kan benyttes til å evaluere metodikken. Tilsvarende har myndigheter og andre brukere kun ett års erfaring med å motta og bruke slike varsler, påpeker rapporten.

Rapporten peker også på at mottagerne, beredskapen i kommuner, politi og fylkeskommuner, også bare har ett års erfaring med å motta og bruke slike varsler.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder