Seks år med varsler – 78 uriktig dømt

  • Camilla Fredstad Huuse
  • Runa Victoria Engen
  • Martha C. S. Holmes
  • Hallgeir Vågenes (foto)
  • Grafikk: TOM BYERMOEN

Ni varsler kunne ha avdekket at Norge praktiserte EUs trygderegler feil. De ble ikke fulgt opp av NAV og departementet, før seks år etter første varsel.

FREDAG 13. SEPTEMBER 2019 er en varm høstdag i Oslo. I Karl Johans gate blander lyden av trafikk seg med prat og skrål fra mennesker som har gått tidlig fra jobb.

Men på et kontor like i nærheten er det stille.

Øverst i Akersgata, der Arbeids- og sosialdepartementet holder til, har representanter for ledelsen i NAV diskutert en sak som snart skal sende sjokkbølger gjennom Norge.

NAV, de norske domstolene og politiet har i flere år dømt uskyldige mennesker til fengselsstraffer og tunge bøter – på grunn av en feil.

EØS-reglene sier at nordmenn kan reise fritt mellom landegrensene i EU samtidig som de mottar trygd. Men NAV har forholdt seg til den norske loven – som sier at dette ikke er lov.

Hverken arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) eller NAV-direktør Sigrun Vågeng deltar på møtet. NAV er representert ved ytelsesdirektør Kjersti Monland, og departementet av flere ekspedisjonssjefer.

På dette tidspunktet kan ikke NAV si noe sikkert om omfanget av skandalen. Det etaten kan si, er at feilen vil få alvorlige konsekvenser.

Samtidig, på en liten vestlandsgård i Austevoll:

Erik Skjoldheim (38) gruer seg til rettssak. Om fire dager må han møte i Bergen tingrett, tiltalt for trygdesvindel. Han er forberedt på å sone i fengsel.

Erik vet ikke at han er uskyldig.

Men det vet NAV og departementet.

Foto: Hallgeir Vågenes

SEKS UKER SENERE, mandag 28. oktober, er stemningen anspent på NAVs hovedkontor i Oslo.

Foran et samlet Presse-Norge sitter arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), NAV-direktør Sigrun Vågeng og daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Det de forteller, skal bli omtalt som den største offentlig skandalen i nyere, norsk historie.

På dette tidspunkt vet NAV at 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel. Minst 36 av disse har fått fengselsstraffer, og mange har sonet dommen ferdig.

Senere skal tallet for uriktige dømte bli oppjustert til 78 personer.

– Dette er en svært alvorlig sak hvor mennesker urettmessig er anmeldt og har fått til dels store tilbakebetalingskrav fra NAV. På bakgrunn av anmeldelser er flere personer dømt til fengsel, sier Hauglie på pressekonferansen.

Foto: Tore Kristiansen

Statsråden sier at alle steiner skal snus. De som er uriktig dømt, skal få pengene sine tilbake. Det skal ryddes opp, granskes og beklages.

Det som ikke nevnes, men som vil bli det store spørsmålet i ukene som følger, er om alvoret i situasjonen burde vært avdekket tidligere. Og om Hauglie burde ha handlet raskere.

VG har de siste månedene gått gjennom flere hundre dokumenter knyttet til NAV-skandalen. Vi har organisert dokumentene, sett på sammenhenger og snakket med fagpersoner.

Sammenstillingen vår viser at departementet og NAV fikk til sammen ni varsler om skandalen, før saken ble offentlig kjent. Det første kom i 2012.

Det første varselet kom altså allerede seks år tidligere.

Hvorfor slo ingen alarm?

Det første varselet kom allerede i 2013. I et brev til norske myndigheter skriver en europeisk domstol at norsk trygdelov er til hinder for EØS-avtalen.

HISTORIEN STARTER i mars 2009. En svensk mann som i flere år har jobbet i Norge, får avslag fra NAV på en søknad om dagpenger – fordi han bor i Sverige.

NAV mener mannen ikke har krav på penger med mindre han oppholder seg i Norge.

Svensken er uenig, og klager på vedtaket. NAV står på sitt. Svensken tar saken til Trygderetten, og vinner frem:

Domstolen mener mannen har krav på dagpenger.

Arbeids- og sosialdepartementet er ikke fornøyd med dette og anker saken til Borgarting lagmannsrett i 2013.

Hanne Bjurstrøm (Ap) er statsråd når saken starter, mens Anniken Huitfeldt (Ap) tar over posten fra 2012 til 2013.

Foto: Therese Alice Sanne

Lagmannsdommerne vet ikke hvordan de skal håndtere saken, og ber EFTA-domstolen om hjelp. EFTA-domstolen behandler saker som omhandler EU og EØS-problemer.

I sitt svar til departementet er EFTA tydelig:

Norsk lov er til hinder for EØS-avtalen og det viktigste prinsippet i EU-samarbeidet – de fire friheter, som vil si fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer innenfor Den europeiske union.

Departementet dropper saken mot mannen, men brevet fra EFTA blir ikke fulgt opp.

Norske myndigheter fortsetter som før.

I 2015 skriver EFTA at norske myndigheter ikke kan nekte nordmenn trygd ene og alene fordi vedkommende vil flytte til et annet EU-land.
> Les hele dokumentet (pdf)

I SEPTEMBER 2015 skaper en ny, lignende sak hodebry for departementet.

Robert Eriksson (Frp) har nå tatt over som arbeidsminister i Erna Solbergs (H) første regjering.

Foto: Terje Bringedal

Igjen har det kommet en klage fra en NAV-bruker som mener han har rett til å ta med seg trygdeytelser – arbeidsavklaringspenger (AAP) – til utlandet.

Mannen er norsk, men vil flytte til Sverige. Han viser blant annet til retten til fri bevegelse i EU.

Likevel mener NAV at han ikke har lov til det.

I 2016 og 2017 diskuterer Norge og ESA, som kontrollerer om Norge følger reglene i EØS-avtalen, denne saken flere ganger.

Norske myndigheter får også et brev fra EFTA som tydelig forklarer reglene for eksport av trygd i EU.

På et møte i 2017 forsikrer Norge ESA om at nordmenn kan eksportere trygd og at EØS-loven trumfer norsk lov.

Men løftet blir ikke fulgt opp.

Alt fortsetter som før.

En britisk kvinne blir stilt for EU-domstolen. Storbritannia mener hun har brutt loven og tatt med trygd urettmessig til utlandet. Norge er enig med Storbritannia, som taper saken.
> Les hele dokumentet (pdf)

I FEBRUAR 2017, to år etter at britiske Linda Tolley møter i retten første gang, faller dommen i hennes sak.

Linda er død, men ektemannen er til stede i den europeiske domstolen.

Linda Tolley fikk innvilget økonomisk støtte fra britiske myndigheter i 2002, men ble fratatt ytelsene i 2007, fordi hun flyttet til Spania.

Storbritannia krevde penger tilbake, noe Tolley klagde på. Saken ble behandlet i den britiske domstolen, og senere anket til EU-domstolen.

Når en sak behandles i EU, får andre land i EU og EØS muligheten til å fremme sine synspunkter. Norge er et av få land som fatter interesse for Tolley-saken.

Norske myndigheter bestemmer seg for å sende et skriftlig innlegg til domstolen, hvor de langt på vei støtter britiske myndigheter.

Men Storbritannia taper, og Norge får ikke gjennomslag for sitt syn.

Dommen havner hos Anniken Hauglie (H), som blir arbeids- og sosialminister i 2015.

Gjennom dommen får departementet klar beskjed om at britiske myndigheter ikke kan stille krav om opphold eller bosted i Storbritannia for å motta trygd. Fordi Norge er medlem av EØS, gjelder de samme reglene her.

Likevel fremmer departementet senere samme år to lovforslag som begrenser retten til å beholde arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger i utlandet.

Lovforslagene blir vedtatt av Stortinget, uten nevneverdig motstand.

Trygderetten oppdager at NAV feiltolker regelverket. Retten sender et brev til NAV hvor det står at nordmenn kan ha rett på trygd, selv om de bor i utlandet.
> Les hele dokumentet (pdf)

SOMMEREN 2017 begynner en ny dommer, som ble ansatt i Trygderetten året før, å stille spørsmål.

Åse Ulvin, som er spesialist i EØS-rett, forstår at EØS-regelverket er blitt tolket feil.

Foto: Berit Roald

27. oktober 2017 går Trygderetten mot NAV i en sak som omhandler EØS og trygd.

Retten sender saken tilbake til NAV, med beskjed om at etaten har tolket loven feil.

Det neste året sender Trygderetten ni saker tilbake til NAV på samme grunnlag.

Flere dommere som VG har snakket med, sier at det var Ulvin som fanget opp feiltolkningen – men hverken Ulvin eller Trygderetten ønsker å bekrefte dette.

Det er «stor risiko for ulik praktisering innad i hele NAV,» skriver de ansatte i et varsel til ledelsen.
I brevet skriver de ansatte i NAV klageinstans at etaten kanskje bør sette ned en faggruppe eller arbeidsgruppe som kan se på regelverket.
Et halvt år senere kommer ett av flere nye bekymringsmeldinger til ledelsen.
De ansatte i NAV frykter at EØS-reglene «forstås og praktiseres» ulikt, og sender et brev til ledelsen i NAV. De viser til at NAVs egne rundskriv kan være feil.

Les hele varsel 5 (pdf) og 6 (pdf).

I JULI 2018 begynner de ansatte i NAV Klageinstans å bli bekymret. De får stadig flere saker i retur, og bestemmer seg for å be ledelsen i NAV om hjelp.

I et brev sendt 5. juli 2018 skriver de ansatte at det er behov for en avklaring. De viser også til at Trygderetten flere ganger har påpekt at NAV tolker regelverket feil.

Kan norsk lov om trygd være i strid med EØS-reglene? spør de ansatte.

Men de får ikke svar på brevet.

Et halvt år senere får departementet oversendt brevet fra Trygderetten. Retten mener at NAV praktiserer EØS-reglene feil, og vil be EFTA om hjelp.
Departementet får også oversendt en dom fra Trygderetten fra 2017. Her står det at NAV ikke har vurdert EØS-reglene.

Les hele varsel 7 (pdf) og 8 (pdf).

HØSTEN 2018 må de ansatte purre på ledelsen to ganger – 12. oktober og 6. november – før de får svar.

Først når Trygderetten skriver til NAV og sier at domstolen ønsker å spørre EFTA om hjelp, blir det fortgang.

NAV videresender Trygderettens brev til departementet 27. november.

Vedlagt ligger en dom fra Trygderetten, der retten påpeker at EØS-loven skal trumfe norsk lov – og at myndighetene derfor ikke kan nekte nordmenn å ta med trygd til andre EU-land.

Departementet svarer ikke på brevet, men innad i NAV blir det slått alarm.

NAV vil ikke be EFTA om hjelp. I stedet blir all behandling av klage- og ankesaker som omfattes av problemstillingen, stanset av NAV med umiddelbar virkning.

Brevet som skal få varsellampene til å blinke i departementet, kommer fra NAV. En lovendring kan bli aktuelt, skriver NAV.
> Les hele dokumentet (pdf)

20. DESEMBER 2018. Departementet får et urovekkende brev fra NAV. Etaten er bekymret for at trygdemottagere kan ha mistet ytelser på feil grunnlag eller blitt dømt til å betale tilbake store summer, fremgår det av brevet.

Klageinstansen kommer med en grundig utredning av det de nå mener er et omfattende problem.

I desember 2018 ber NAV om et møte med departementet på nyåret.

Så blir det stille, mens julefreden senker seg over landet.

Foto: E.C.

SE FOR DEG EN vanlig ungdomsskoleklasse. Klassen består av flere gjenger. De fleste elevene vil være med i den populære gjengen – den som styrer klasserommet. Men en liten gruppe elever trekker seg unna, og danner sin egen gjeng. De er med på klassefester og juleavslutninger, men blir ikke alltid inkludert i planleggingen.

Nå snur vi på det.

Se for deg at landene i Europa er denne skoleklassen.
Den europeiske unionen (EU), som de fleste land i Europa er medlem av, er den populære gjengen. Medlemmene i gruppa forholder seg til det unionen bestemmer.
Men noen land har bestemt seg for å stå utenfor.Det er Norge, Liechtenstein, Island og Sveits. Denne gruppen kalles EFTA.

EFTA-landene ønsker å beholde sin selvstendighet. Derfor har de opprettet en avtale med EU – EØS-avtalen. På denne måten kan gruppen stå utenfor – men samtidig være en del av fellesskapet.

Kjernen i EØS-avtalen er EUs prinsipper om de fire friheter. Det vil si fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital.

Avtalen trådte i kraft i 1994, og er blitt revidert flere ganger siden. Hver gang EU bestemmer noe, drøfter EFTA-landene om de også skal ta med de nye reglene i EØS-avtalen.

EØS-reglene trumfer norsk lov, og har alltid inneholdt regler om trygd. Ifølge flere eksperter burde nordmenn hatt rett til å ta med trygd til andre EU-land helt siden EØS-avtalen ble innført i 1994.

I 2012 blir det som heter «forordning 883/2004» innført i Norge. En forordning er et sett med regler bestemt av EU.

I disse nye EU-reglene gjøres det tydelig at personer som bor i et EU-land rett til å ta med seg trygd – penger betalt av staten – til et annet EU-land.

Likevel endres ikke norsk lov.

ERIK SKJOLDHEIM (38) ble feilaktig dømt fire dager etter at departementet og NAV slo full alarm, 13. september 2019.

Foto: Hallgeir Vågenes

Både departementet og NAV visste om Eriks rettssak, men unnlot å stoppe den.

Samme dag som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, NAV-direktør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch holder pressekonferanse om NAV-skandalen, er Erik til dialyse ved Haukeland sykehus.

Han har problemer med nyrene og må i dialyse fire dager i uken.

Vanligvis ser Erik en dokumentar eller sover mens dialysen pågår, men denne dagen slutter ikke mobilen å vibrere. Det renner inn med meldinger.

Flere sender ham lenker til nyhetssaker, og Erik oppfatter ord som «NAV» og «skandale».

Likevel tenker han: «Det angår ikke meg».

Først dagen etter forstår Erik at dommen han fikk 17. september, kan være feil.

– Det har fremdeles ikke gått opp for meg. Jeg har vært gjennom en rettssak, og det var tøft. Jeg følte meg stemplet som kriminell, og advokaten anbefalte at jeg erklærte meg skyldig. Jeg tenkte selv at jeg hadde gjort noe galt, sier Erik.

Han har fremdeles ikke fått svar på hvorfor departementet og NAV ikke stoppet rettssaken mot ham. I sin interne rapport skriver NAV at de drøftet dette, men bestemte seg for å la saken gå.

– Det er trist, selv om jeg er glad for at alle fakta kommer frem, sier Erik.

– Men den påkjenningen kunne de spart meg for.

Foto: Tore Kristiansen

SOMMEREN 2019 vokser bekymringen internt i NAV.

Etter flere ukers intens jobbing har etaten forstått at omfanget av skandalen er mye større enn først antatt. NAV sender nok et brev til departementet.

Noen dager senere følger etaten opp, og ber om et møte.

Likevel skal det gå to uker fra brevet blir sendt til det første møte finner sted.

Mens NAV venter på svar, står arbeidsminister Anniken Hauglie midt i sluttinnspurten i en hektisk lokalvalgkamp.

I en serie innlegg på Facebook smiler Hauglie til kamera mens hun besøker kjøkkenet til Frelsesarmeen i Mo og Rana, gir tommelen opp for Høyres ordførerkandidat i Haugesund, deltar på morgenaksjon på T-banen i Oslo og jakter stemmer i regnværet på Ullern.

Valgdagen 9. september legger Hauglie ut to «selfier» og et bilde av en hund hun passer på utenfor valglokalet på Sinsen. Så er valgkampen over.

Noen dager senere har NAV et møte med Arbeidsdepartementet, der omfanget og alvoret blir kjent.

Hauglie er ikke selv til stede på møtet 13. september, men får en orientering like etterpå.

Spørsmålet om når Hauglie fikk vite om skandalen og hvordan hun reagerte, skal senere på høsten bli viktig for stortingspolitikerne.

Allerede en måned etter at skandalen blir kjent, foreslår Bjørnar Moxnes i Rødt å kaste henne gjennom et mistillitsforslag.

Foto: Ola Vatn / VG

Men de andre partiene mener det er for tidlig. De vil vite mer.

VG ba i november 2019 om innsyn i Hauglies kalender, men fikk avslag på grunn av «stor pågang» i departementet.

Stortinget fikk derimot kalenderen. Den viser ingen møter mellom Hauglie og NAV, i hele september måned.

Hauglie har besvart kritikken med at hun hadde flere faste, interne møter som ikke sto oppført i kalenderen.

Som svar på VGs sak understreker statssekretær Vegard Einan at NAV først løftet en mulig feiltolkning av reglene om opphold i EØS-land til Arbeids- og sosialdepartementet i desember 2018.

– Feilpraktiseringen av EØS-reglene har ifølge NAV pågått helt siden ny trygdeforordning kom i 2012 og i mange instanser, med de konsekvensene vi nå har sett. Selv om det i VGs oversikt også listes opp andre typer saker enn den problemstillingen vi nå står oppe i, er vi tydelige på at flere spørsmål burde vært stilt før, sier Einan.

Statssekretæren vil påpeke at NAV ba om klargjøring av oppholdsreglene i 2008 og 2009, under daværende arbeidsminister Dag Terje Andersen, som i dag leder kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dagens EØS-forordning ble innført i 2012, det er fortsatt ikke avklart om feiltolkningen går lenger tilbake enn dette.

NAV har ikke ønsket å kommentere saken.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

TORSDAG 12. DESEMBER 2019 er det klamt i det overfylte møtelokalet i Sannergata 2. Hele presse-Norge har kommet for å høre hva revisjonsdirektør Terje Klepp og direktør Sigrun Vågeng i NAV har å si.

I seks uker har en intern gruppe i NAV gransket etaten. De har forsøkt å finne svar på spørsmålet alle stiller seg: Hvordan kunne det gå så galt?

Svarene er nedslående:

Mangelfull kompetanse, dårlig kapasitet, misforståelser, dårlig kommunikasjon og oversettelsesproblemer er noen av forklaringene som gis.

– Dette skulle ikke skjedd. Vi i NAV har ikke gjort jobben vår godt nok, og det tar vi på alvor. Vår oppmerksomhet er å rydde opp i uretten, sier Vågeng.

Noen dager tidligere ble det kjent at ytelsesdirektør Kjersti Monland går av.

Foto: Solberg, Trond

Hun beholder millionlønnen, men blir den første som sier opp som følge av skandalen.

Flere svar vil komme i månedene som kommer. Regjeringen har satt ned et eksternt granskingsutvalg, som blant annet skal se på departementets rolle. De skal også finne ut om feiltolkningen stammer fra 2012 – eller enda tidligere.

Det er forventet at denne granskingen skal være ferdig til sommeren.

Undersøkelseskommisjonen skal granske sakene til de som er feilaktig dømt, mens den nye setteriksadvokaten skal undersøke om det finnes flere saker er de 78 som allerede er kjent.

Fremdeles vet ingen hvor mange trygdeytelser som er rammet av feiltolkningen.

Så langt har NAV sett på saker som omhandler arbeidsavklaringspenger (AAP), sykepenger og pleiepenger.

Fremover vil etaten granske 31 nye ytelser.

Inne i fjøset falmer bekymringene fra verden utenfor. Så langt har Erik fått en beklagelse fra NAV, men han vet fremdeles ikke hva som skjer med saken videre.

Kanskje må ha møte til ny rettssak, fordi hans sak gjelder utenlandsreiser både før og etter 2012. Dermed er det fremdeles en risiko for at Erik må sone en fengselsstraff, selv om advokaten hans mener det er usannsynlig.

Foto: Hallgeir Vågenes

– De vonde tankene kommer tilbake. Kanskje må jeg gjennom en helt ny rettsprosess. Da er det nesten bedre om dommen står slik den er. Det orker jeg ikke tanken på, sier Erik.

– Det eneste jeg ønsker, er at alt skal være over.

Mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. EØS
  3. Visuell fortelling
  4. Nav

Flere artikler

  1. Ap avventer mistillit til Hauglie etter ny informasjon

  2. Farvel, Ari

  3. Tidligere riksadvokat: 33 dommer kunne vært unngått om vi hadde fått beskjed før

  4. Rødt og SV: Hauglies forklaring er svekket

  5. Mener presset mot NAV-direktøren har økt

  6. Høyre-topp krever mer NAV-gransking

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder