Pål Christensen

37-åringen forsvant på havet og ble oppført som druknet. Én måned senere dukket han opp på en bar i Måløy.

Rogalendingen var på vei til Færøyene da han kom ut for uvær. Kraftige bølger knuste to av vinduene, og båten drev rundt i bølgene i 6–7 døgn.

  • Aftenposten
Publisert:
Artikkelen er over fem år gammel

Ytterst i gjestehavnen i Måløy, mellom Ålesund og Bergen, ligger en 27 fot lang Viksund Columbi-snekke med to knuste ruter. Foran rutene er det plassert en stor og falmet rød pute som er kilt fast mellom vaiere og plankebiter. De knuste rutene forteller en dramatisk historie om en kamp på liv og død. Men puten reddet trolig livet til 37-åringen, skriver Aftenbladet.

– Det var ikke vår fortjeneste at han overlevde. Han fortalte om 10 meter høye bølger. Har du sett hvordan båten hans ser ut? sier skipsfører Håkon Hansen på redningsskøyten «Halfdan Grieg».

De aller fleste trodde at 37-åringen fra Finnøy i Rogaland allerede var død.

I drukningsstatistikken til Redningsselskapet for mars står 37-åringen oppført som en av syv druknede, etter at han ble meldt savnet 18. mars.

«Mann 37 år, savnet. Arbeidsbåt funnet med motoren i gang i fjæresteinene utenfor Finnøy og Helgøy. Leteaksjon uten resultat», står det i statistikken.

Måløy er byen der gatene har nummer, ikke navn. Da Finnøy-mannen kom til Måløy på skjærtorsdag, gikk han på puben i Gate 1 for å ta seg en øl. Første påskedag ble han gjenkjent av vitner som meldte fra til politiet.

Gjenkjent på pub

Første påskedag, en knapp måned senere, gjenoppsto han på en pub i Måløy, etter at vitner gjenkjente ham og meldte fra til politiet.

Han hadde kommet seilende i en helt annen båt – snekka – inn fjorden til Måløy skjærtorsdag.

Forstaget på masten hadde røket, begge storseilene hadde revnet og både Volvo-motoren og den ekstra påhengsmotoren om bord var oversvømt av sjøvann og ville ikke starte. Da han seilte innover fjorden, gikk det så sakte at vitner meldte fra om en mulig førerløs båt som var i drift.

Styrmann Kai Ove Lysø Bondø og skipsfører Håkon Hansen på redningsskøyten Halfdan Grieg slepte båten inn det aller siste stykket til gjestehavnen i Måløy.

Da var det over to uker siden sist han hadde vært i land på Fitjar og bunkret opp med mat og drikke.

– Jeg kunne se gjestehavnen og det var ikke lange slepeturen de tok. Jeg kunne seilt inn selv og hadde vind til det. Men akkurat da var jeg lei av å seile, sier 37-åringen.

Styrmann Kai Ove Lysø Bondø og skipsfører Håkon Hansen på redningsskøyten Halfdan Grieg slepte båten inn det aller siste stykket til gjestehavnen i Måløy

Siden det var skjærtorsdag var det meste stengt, men han fikk kjøpt seg det mest nødvendige på en bensinstasjon. I det verste uværet på sjøen spiste han bare smultringer.

Det var det han hadde for hånden i alt kaoset og rotet om bord, med to knuste ruter og vann både i skuffer og skap. Det eneste tørre stedet var oppe i kahytten der han lå i overlevingsdrakt og prøvde å sove seg gjennom uværet.

– Det var godt å komme i land. Jeg er glad jeg kom meg gjennom, sier 37-åringen.

Da Finnøy-mannen kom i land, gikk han på puben i Gate 1 for å ta seg en øl. Første påskedag ble han gjenkjent av vitner som meldte fra til politiet.

Dro uten å melde fra

Han meldte aldri fra hvor han skulle dra. Egentlig hadde han ingen bestemt plan i starten. Den ble til underveis. Han ville bare komme seg vekk litt. Trengte en liten ferie. En pause. Litt tid til å føle seg fri fra alt.

Han ønsker ikke å gå inn på alle detaljene rundt forsvinningen eller hvordan han tenkte. Men han sier han følte seg trakassert av politiet etter at han ble pågrepet og siktet for oppbevaring av kjemikalier og ammunisjon i januar, og han følte at fremgangsmåten til politiet skapte unødvendig mye spekulasjoner i lokalmiljøet om hva han egentlig drev med.

– Jeg har utdanning innen kjemi og har alltid vært opptatt av eksperimenter og kjemiske stoffer. Jeg har samlet på ulike kjemikalier siden jeg var ti år. Så ble jeg plutselig pågrepet av politiet og sett på som terrorist. Jeg ble kastet på glattcelle i to dager og ble fengslet i to uker i full isolasjon. Folk samler på ulike ting. Noen samler på mynter. Andre samler på frimerker. Jeg samler på metaller, grunnstoffer og kjemikalier. Det burde politiet ha sett. Det var så gale at de fikk bombegruppen fra Oslo til å komme til boligen min i hvite drakter, og folk lurte på hva som skjedde. Jeg følte meg trakassert av politiet i Stavanger, og ingen fikk vite noe på mange uker. I et lite samfunn blir det mye spekulasjoner om hva det var. Jeg følte jeg ble trengt opp i et hjørne og følte at jeg måtte komme meg vekk litt, sier 37-åringen.

Politiet mener fortsatt at det var grunnlag for å etterforske saken og mener at det han sier om trakassering får stå for hans egen regning.

– Det han sier om politiets trakassering får stå for hans egen regning. Ut fra de beslagene vi gjorde på hans bopel fant vi det nødvendig å etterforske saken, og jeg konstaterer at Stavanger tingrett var enig i grunnlaget for fengsling, sier politiadvokat Stian Eskeland.

Fra Fitjar mot Færøyene

Det var først da han hadde seilt et stykke langs kysten og kom til Fitjar, at han fikk en idé om hvor han ville dra. Hverken familie, venner, kolleger visste hvor han var eller hvor han var på vei.

Hadde det ikke vært for et uhell med båten og uværet som møtte ham nordvest for Shetland, hadde han aldri dukket opp på en pub i Måløy.

Egentlig hadde han kurs et helt annet sted. Et sted lenger vest, der nordmenn har dratt i mer enn 1000 år: Færøyene.

– Jeg synes det er fantastisk å se hvor langt du kan seile uten å bruke en krone, sier 37-åringen.

– Kreftene er så enorme

Men han er sikker på at båten han selv seilte, ville gått ned om å han ikke hadde fått dekket til to vinduene som knuste i bølgene.

En pute foran de knuste vinduene fikk stoppet bølgene fra å trenge mer inn i kahytten. Men det tok to dager å tømme båten for vann.

En pute foran de knuste vinduene fikk stoppet bølgene fra å trenge mer inn i kahytten. Men det tok to dager å tømme båten for vann.

– Hadde jeg ikke fått noe foran vinduene, hadde båten sunket i bølgene. Jeg vil anslå at de var 10 meter høye. Det er som å bli truffet av en bil. Kreftene er så enorme at hele båten blir flyttet mange meter når bølgene bryter og treffer. Jeg følte meg som en pingpongball der jeg drev ute i sjøen uten å kunne gjøre noen ting.

– Hvordan var det å seile helt alene i stormen?

– Å seile alene går fint. Men det var ikke kjekt å havne i sånt uvær. Jeg vet ikke om det hadde hjulpet å være to eller tre. Da hadde det bare vært tre skjebner i stedet for én, og jeg kunne ikke gjøre noe uansett. Det var inn og ut av søvn. Jeg måtte bare ligge i kahytten og la båten drive i bølgene. I ettertid har jeg regnet ut at det må ha pågått i seks-syv dager, sier 37-åringen.

Han har alltid vært glad i havet. Derfor er han også glad i jobben, der han er mye til sjøs og har ansvar for to lokaliteter med oppdrettsfisk. Før han ble 18 år var han frivillig mannskap om bord på en båt som seilte både til Skottland og Trondheim, og han har seilt alene langs kysten fra Sverige til Stavanger.

Visste ikke om leteaksjonen

Han sier selv at han ikke visste hva som skjedde hjemme på Finnøy – at det ble satt i gang en storstilt leteaksjon med familie, kolleger og frivillige.

Han ønsker ikke å si noe om arbeidsbåten som ble funnet med motoren i gang, og førte til at han var antatt omkommet.

Han hadde med mobiltelefon og Ipad, men ville spare på strømmen og skrudde dem av. Begge deler ble ødelagt av vann. Da staget på masten røk, ble også de to storseilene flerret opp og han måtte ta ned seilene for å unngå at masten skulle knekke.

– Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Da jeg skulle reparere rutene, skar jeg meg på glasskår. Blodet rant, men det betydde ingenting. Det var en merkelig følelse, sier 37-åringen.

Han sier han prøvde seg med nødanrop og ropte «Mayday» to ganger, men fikk ingen svar og følte seg enda mer alene på havet.

Båten full av sjøvann

Da stormen ga seg etter seks-syv dager og vinden snudde, satte han kursen mot land i Norge med en fokk som storseil på båten.

– Vinden var gunstig mot Norge, så det var ikke noe å lure på selv om jeg var nærmere Færøyene. Jeg brukte to dager på å få vannet ut av båten.

Etter ferden fra Fitjar mot Færøyene endte båten i Måløy i Sogn og Fjordane mellom Ålesund og Bergen.

– Hva tenker om at du står oppført som druknet i statistikken?

– Jeg visste ikke om det og har ikke tenkt noe på det, sier 37-åringen. Men han erkjenner at han var nære på å drukne.

Etter ferden fra Fitjar mot Færøyene endte båten i Måløy i Sogn og Fjordane mellom Ålesund og Bergen.

– Tenker du noe på familie og kolleger som deltok i leteaksjonen etter deg og trodde at du var druknet?

– Ja, jeg gjør jo det. Jeg kan ikke si noe mer enn det.

– Har du snakket med kolleger eller noen i familien?

– Jeg har snakket med søsteren min. Hun har vært på besøk her i Måløy.

– Hvordan var det å treffe søsteren din igjen?

– Veldig bra. Det var kjekt å se henne igjen.

– Hva tenker du om den store leteaksjonen som ble satt i gang?

– Jeg har ikke lest artikler i mediene og vet ennå ikke hva som har skjedd der. Jeg ble oppdatert litt av søsteren min, ellers vet jeg ikke hva som har foregått.

– Jeg er lei for det

– Hvorfor dro du uten å melde fra til noen?

– Jeg har reist på tur før, og jeg synes ikke at alle skal vite hva jeg holder på med. Kanskje jeg burde gitt beskjed. Det var bare litt mye den dagen, så jeg tenkte at jeg måtte stikke av gårde en tur. Jeg er lei for det, jeg må jo si det. Jeg har dårlig samvittighet overfor kolleger og familie, at jeg ikke meldte fra. Jeg følte meg trengt opp i et hjørne og måtte vekk litt.

– Hva er planen din nå?

– Planen nå er å fikse båten. Den må få nye vinduer og motoren må fikses. Det er det jeg holder på med nå. Jeg vet ikke planen min videre. Jeg kan ikke si så mye om det, men det er godt mulig at det blir hjem igjen.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no