TILBAKE: Han overlevde terroren 22. juli i fjor ved å svømme fra Utøya. På samme dato i år var han tilbake. - Det ble en fin, men trist dag, skriver han for VG. Foto: Eric Utheim/VG

Utøya-overlevende Erik Kursetgjerdes egne ord: - Ett år har gått

UTØYA: Erik (19) overlevde angrepet på Utøya ved å svømme i sikkerhet. I går var han tilbake - ett år etter. Her forteller han sin historie med egne ord.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Av ERIK KURSETGJERDE, Utøya-overlevende

Dagen i dag var mye likt tidligere sommerleirer på Utøya. Du møtte mange gamle kjente. Du slo av en prat.

Men du merket allikevel noe var annerledes.

Denne gangen var det ikke bare fliring. Du kunne også høre gråt.

Du merket at alle var mer takknemlige og glade i hverandre.

Du tok også et ekstra godt grep rundt kameraten din.

Og kjente at han var der.

I live.

22. juli i fjor

På denne tiden i fjor kunne man høre regndroppene tromme på teltduken. Været var dystert, men allikevel var gleden der. Gleden over å være på verdens fineste øy. Gleden over hverandre.

Gleden skulle raskt bli tatt vekk fra oss. På få timer ble et paradis forandret til det ugjenkjennelige.

Et helvete.

En massakre.

Det skulle da ikke ende slik?

Unge, håpefulle. Målet vårt var å forandre verden til det bedre. Ikke med vold eller makt, men med demokrati.

Mannen i politiuniform

Et informasjonsmøte. Vi får vite om bomba i Oslo. Jeg går inn i lillesalen for å snakke med bekjente.

(Saken fortsetter under bildet...)

VONDE MINNER: Erik Kursetgjerde så vennene bli plaffet ned ved pumpehuset. 13 av Breiviks 69 offer på Utøya 22. juli i fjor døde ved den lille murbygningen. I går var Kursetgjerde tilbake på stedet, nøyaktig ett år etter, for å hedre sine døde venner. Foto: PRIVAT

Plutselig hører jeg smell. Jeg er helt sikker på at det var kinaputter eller en dør som smalt hardt igjen. Men når en gråtkvalt jente forteller meg at noen skyter, skjønner jeg at dette er alvorlig.

En ung mann fra vestkant-Oslo dukker opp. Han har politiuniform.

Og en agenda.

Han skyter. Han skal ta oss alle. Landforræderne. Kulturmarxistene.

Gang på gang skyter han. Føler ingenting. Han er redusert til en drapsmaskin.

Jeg og flere andre løper gjennom kafeen. Nedover mot sjøen. Det er fullstendig kaos. Så ser jeg han ved pumpehuset. Stiller spørsmålet, er dette redninga?

Det viste seg å være så langt fra sannheten som man kan komme.

Det blir mitt livs verste opplevelse. Jeg ser at kameratene mine falle om.

Synet har brent seg fast i netthinnen.

Du vil hjelpe. Men vet at det er for sent.

Plukket opp av båt

Det er i slike situasjoner man opplever at livet sitt går i sakte revy. Hjernen sier at du er ferdig, men kroppen stritter imot. Den tyr til dine trivielle instinkt og starter å bevege seg.

Du kan høre skuddene og skrikene bak deg. Du vet at han er rett bak deg. Bergene er glatte. Det tar for lang tid. Så jeg hiver meg ut i sjøen med de kalde beina mine. Finner ut sammen med en gjeng at vi er i et altfor åpent terreng - og at vi må legge på svøm. Det ble vår redning. Vi ble plukket opp av en båt.

(Saken fortsetter under bildet...)

KLEMMER: Noe av det fineste ved å være tilbake på Utøya 22. juli i år, var å se mennesker du er glad, skriver Erik kursetgjerde for VG. Her er han i ferd med å gi en annen overlevende AUF-er, Renate Tårnes, en klem. Foto: Eric Utheim/VG

Å i dag se bildene av falne kamerater ved pumpehuset var hardt. Surrealistisk.

Til tross for å ha sett det som skjedde med dine egne øyne. Du blir sittende med en følelse av hjelpesløshet: Kunne du forhindret dette?

Vi har en lang vei å gå. Sorgen kan aldri fjernest helt - men den kan lindres. Ved å bry seg og å vise omsorg for hverandre.

Det er ikke spørsmål om det som skjedde 22.juli har forandra Norge.

I dagene etter terrorangrepet var det ikke noe "de".

Det ble "vi".

Vi fekk oppleve et sterkt samhold og en medmenneskelighet verden aldri hadde sett maken til. Uansett religion, rase eller sosial klasse.

Vi sto alle sammen og holdt rosen høyt.

Vi må ikke glemme

Men vi har veldig lett for å glemme.

Samholdet og medmenneskeligheten er skjør - og må holdes ved like.

Kontrasten til dagen i dag kunne ikke vært sterkere. Sola kom - og viste optimismen.

Til tross for at dagen var trist - var den verdig og bra. De frivillige hadde gjort en god jobb.

Utøya er sterkere enn aldri før.

Kjærliheten og samholdet var ikke bare tilstede ett år etter- det hadde blitt betraktelig styrket.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder