VINNERNE: VG-journalistene Mona Grivi Norman og Synnøve Åsebø er tildelt Ytringsfrihetsprisen 2016 etter sine avsløringer om beltelegging i psykiatrien.
VINNERNE: VG-journalistene Mona Grivi Norman og Synnøve Åsebø er tildelt Ytringsfrihetsprisen 2016 etter sine avsløringer om beltelegging i psykiatrien. Foto: Tore Kristiansen VG

VG-journalister vant Ytringsfrihetsprisen 2016

INNENRIKS

DRAMMEN (VG) «Prisvinnerne har satt søkelys på situasjoner som bidrar til å krenke mennesker som trenger hjelp.»

Publisert:

Tirsdag ble Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern for 2016 delt ut. Blant ni nominerte gikk prisen til VG-journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman for deres arbeid med beltebruk og tvang ved norske helseforetak.

Se det omfattende prosjektet her.

– Disse journalistene har påpekt forhold som ellers aldri ville ha blitt påpekt. Derfor er det veldig mange som har nominert dem til denne prisen og ønsket at de skulle vinne, forteller Inger Beate Larsen, en av fem personer i styret som delte ut prisen.

Få innsikt: Slik har VG jobbet med saken

«Velfortjent offentlig oppmerksomhet»

Prisen ble delt ut av Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern, og er støttet av Fritt ord og Norsk psykologforening. Om prisvinnerne skriver juryen følgende:

«Årets prisvinnere har vist et stort engasjement i forhold som angår de mest utsatte blant oss. Prisvinnerne har satt søkelys på situasjoner som bidrar til å krenke mennesker som trenger hjelp. Gjennom systematiske, grundige og målrettede undersøkelser har de, gjennom sitt arbeid, avslørt overgrep, unnfallenhet og manglende rettssikkerhet overfor pasienter innlagt på tvunget psykisk helsevern.

Prisvinnerne har pekt på manglende journalføring og manglende oppfølging fra Kontrollkommisjoner angående bruk av tvangsmidler overfor mennesker med psykiske problemer. Saken har fått stor og velfortjent offentlig oppmerksomhet. Deres solide arbeid har bidratt til at krenkelser og overgrep av enkeltpersoner er blitt offentliggjort og kjent av fagfolk, byråkrater og politiske myndigheter.»

Siste nytt: Hasteinnkaller til oppvaskmøte etter nye tvangstall

Det er ikke den første prisen Åsebø og Norman kan smykke seg med for prosjektet «Tvangsloggene». I januar vant de nordisk pris for datastøttet journalistikk. De to journalistene mener æren må deles på de mange VG-ansatte som har vært involverte i arbeidet.

– Det er veldig hyggelig at vi og VG får denne anerkjennelsen. Vi har gjennom arbeidet vårt forsøkt å gi pasienter og pårørende som ikke føler de har blitt hørt tidligere, en mulighet til å fortelle om sine erfaringer og håper vi har vært med på å gjøre psykiatrien litt mer åpen, sier Norman.

Saken fortsetter under grafikken.

I etterkant av VGs avsløringer har helseminister Bent Høie bedt om full gjennomgang av prosedyrene for bruk av tvang ved norske helseinstitusjoner.

Får konsekvenser: Strammer inn på beltebruk etter VGs avsløring

Som en direkte følge av avsløringene er det også satt av fem millioner i statsbudsjettet for å styrke «kompetanse, rekruttering, opplæring og oppfølging av kontrollkommisjonene».

Klaget på seks helseforetak

Journalistene forteller om en rekke helseforetak som har vært avvisende til å gi innsyn i sine logger, men som omsider har blitt nødt til å gi etter. Fortsatt er det seks helseforetak som ikke har gitt VG tilstrekkelig innsyn til at protokollene kan digitaliseres.

– Det gjør at vi ikke får hele bildet av bruken av tvang i norsk psykiatri. Vi har ingen grunn til å tro at det står noe bedre til ved disse foretakene, sier Norman.

VG har påklaget de seks helseforetakenes avgjørelser til Sivilombudsmannen.

– Det skal bli spennende å se hva Sivilombudsmannen mener om saken. De kan ikke instruere helseforetakene til å gi oss innsyn, men det er heller ikke vanlig å motsette seg Sivilombudsmannen, mener Åsebø.

Eline (25) beltelagt i fjor: – Den verste natten i mitt liv

Også jurymedlem Inger Beate Larsen håper på full åpenhet blant helseforetakene.

– Vi håper at VGs arbeid, der stadig flere helseforetak åpner opp, kan gi få en smitteeffekt, slik at det blir pinlig å være alene om ikke å gi innsyn, sier hun.

Første journalist-vinnere

Ytringsfrihetsprisen ble delt ut for første gang i 2002, og har siden vært delt ut 14 ganger. VG-journalistene er altså nummer 15 i rekken, men de aller første presseansatte til å vinne prisen.

Prosjektet ble jobbet frem med midler fra VG-spaden – interne stipender VGs journalister kan søke på for bestemte graveprosjekter.

– Vi er privilegerte som jobber i en avis som har ressurser til å la oss jobbe med et så tidkrevende prosjekt. Vi er heldige som har fått lov til å bruke over ett år på dette, sier Åsebø.

Her kan du lese mer om