Norsk olje og gass-analyse: Så mye koster det å stanse oljekranene

Om vi skrur igjen oljekranene, kan du måtte betale 52 000 kroner mer i skatt i året, hvis dagens velferdsnivå skal opprettholdes.

Flere har etter Paris-avtalen tatt til orde for at Norge må stanse oljevirksomheten for å nå klimamålene.

Norsk olje og gass har regnet nettopp på det.

100 milliarder årlig

Her er hovedfunnene:

** Basert på avsetning innenfor handlingsregelen tilsvarer konsekvensene av et stopp i alle nyinvesteringer et årlig tapt handlingsrom på 100 milliarder kroner årlig.

I tillegg har de beregnet inntektstapet til 40 milliarder kroner når de rundt 300 000 personene som jobber innen olje og gass, skal sluses over i andre og dårligere betalte jobber. De har estimert at snitt-inntekten i oljebransjen er 250 000 kroner høyere enn i andre bransjer.

Aktuelt: Støre om oljefremtiden

Samlet inntektstap: 140 milliarder kroner årlig eller 52 000 kroner pr. skattebetaler.

11 000 milliarder

Her er noen andre elementer i analysen:

** I 2014 kom hver fjerde krone (27 prosent) av statens inntekter fra norsk olje- og gassindustri. Ingen andre næringer er i nærheten av dette.

** Olje- og gassnæring har en andel på 19 prosent av BNP i Norge.

** Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har petroleumsvirksomheten bidratt med over 11 000 milliarder kroner til Norges bruttonasjonalprodukt, målt i dagens kroneverdi.

Les også: Slik blir din klimahverdag

** Det utgjør 45 prosent av det en regner som samlede utvinnbare ressurser på norsk kontinentalsokkel utvunnet. Det betyr at det fortsatt er 55 prosent igjen; rundt 12 000 milliarder kroner.

Fem år

Rapporten fremholdes det at en stopp vil være brudd med konsesjonsvilkårene og at det kan utløse betydelige erstatningssøksmål. Disse kostnadene er ikke lagt inn.

– Hvordan definerer dere full stopp?

– Det betyr en avvikling så raskt som mulig. Realistisk sett vil full stopp ta lang tid, fordi det vil ta lang tid å plugge brønner og avvikle felt. Inntjeningen vil imidlertid falle raskt ettersom man fremskynder betydelige fjerningskostnader. Vår analyse er en grov beregning, men

den gir et godt bilde på mulige konsekvenser i et avviklingsscenario, sier Harald Nypan, analysesjef i Norsk olje og gass.

De har synliggjort hvor mye 140 milliarder kroner utgjør:

** 1.-10. klasse i grunnskolen koster 62 milliarder kroner, barnehagene 48 milliarder kroner, jernbane 21 milliarder, politi 16 milliarder kroner.

Les også: Feide mellom Lien og Hauge

Eller alle landets sykehus: 140 milliarder kroner.

– Dette viser at inntektene fra oljevirksomheten er det som gjør det mulig for Norge å være verdens beste velferdssamfunn. Hvis vi velger å la olje- og gassressursene bli liggende velger vi også et dårligere skoletilbud, et dårligere helsetilbud og mindre trygghet for framtidens pensjoner enn det vi ellers kan få, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.

– Må ha norsk gass

Han sier Norsk olje og gassindustri må klare to ting fremover hvis vi skal nå klimamålene etter Paris-avtalen:

– Europa har ingen mulighet til å nå sine ambisiøse klimamål uten norsk gass. For hver enhet kull som kan byttes ut med norsk naturgass blir klimagassutslippene halvert. Derfor må vi finne og utvinne mere norsk naturgass. Samtidig må vi redusere våre egne utslipp kraftig i årene framover, sier han.

Han sier det blir svært krevende, men at alle selskapene har kjent til de norske klimamålene.

Les også: Den norske oljekrisen

– Vi har støttet klimamålene og disse ambisiøse tiltakene fra første stund. Vi skal gjøre vårt for å nå de viktige klimamålene. Disse tiltakene var kjent for alle selskapene som har søkt om å få lete i Barentshavet, sier han og legger til:

Verden står overfor to store utfordringer. Vi blir to milliarder flere mennesker på jorda til 2050. I tillegg skal hundrevis av millioner mennesker løftes ut av fattigdom. Det vil kreve veldig mye mere energi. Samtidig må vi nå klimamålene. Alle seriøse analyser slår fast at verden vil være avhengig av olje og gass også når klimamålene skal nås. Spørsmålet er derfor ikke om det skal brukes olje:

– Minst utslipp i verden

– Spørsmålet er om oljen og gassen skal selges fra Norge hvor vi produserer med minst utslipp i verden, eller om den skal selges fra andre land som har mye større utslipp. Dersom Norge produserer mindre vil derfor verdens samlede utslipp øke, ikke gå ned. Samtidig vil det økonomiske fundamentet for det norske velferdssamfunnet bli alvorlig svekket. Det betyr at befolkningen i Norge vil få et dårligere skole- og helsetilbud enn de ellers kan få. Men en slik svekkelse av norsk velferd er altså ikke nødvendig av hensyn til klimaet – tvert imot.

– Økt skatt og kutt

Professor Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger sier i en kommentar at konsekvensene av en avvikling vil være dramatiske og at politiske partier som ønsker å trappe ned oljevirksomheten skylder velgerne å forklare hvordan de skal erstatte de statlige inntektene.

Aktuelt: Kronen styrket seg

– Produksjon av olje og gass gir en ekstraordinær avkastning som kalles grunnrente. Gjennom 78 prosent skatt og statlig eierskap klarer staten å dra inn hele 90 prosent av grunnrenten. Det er ingen andre næringer som gir slike skatteinntekter, sier han.

Han fremholder at forslaget fra Scheel-utvalget reduserer skattesatsene på landbasert næringsliv, som respons på fallende skattesatser i andre land.

– Her er det ikke mer å hente. Norge har heller ikke så mange rike personer. Da gjenstår økt skatt for vanlige folk og kutt i offentlige utgifter.

Tord Lien

Olje- og energiminister Tord Lien sier olje- og gassvirksomheten vil fortsette i flere tiår.

– Uten at jeg kan gå god for alle tallene, er det ikke tvil om hvilken betydning petroleumsnæringen har for Norge i form av arbeidsplasser, velferd og inntekter til fellesskapet. Den vil fortsette å være vår største og viktige næring i flere tiår framover, også innen et lavutslippssamfunn. Omstillingene vi står overfor i dag må møtes ved at det skapes nye, lønnsomme arbeidsplasser både i og utenfor næringen. Det vil regjeringen legge tilrette for.

– Idiotisk

Bellona-leder Frederic Hauge er oppgitt.

– At Norsk olje og gass lager regnestykker på å skru igjen krana i dag, er idiotisk. Det er ingen som har hevdet. De forsøker konsekvent å stigmatisere oss. Det er beslutninger om nyinvesteringer i produksjon etter 2030 og utover som virkelig er problematiske, sier Hauge.

– Regnestykkene til norsk olje og gass bruker vi derfor ikke tid på. Markedene kommer i stor grad til å styre dette. Det som er helt sikkert er at 23 konsesjonsrunde og Barentshavet og Lofoten/Vesterålen alle er områder med høy produksjonskost og samtidig befinner seg i sårbare områder med stor marin produksjon. De rykket betydelig nærmere å bli ubrennbare med Paris-avtalen, sier Hauge.