– Det skal ikke være mulig å vente én eneste dag hvis man får melding om at overgrep er planlagt.

Overgriperen skrøt av hva han gjorde mot barnet deres, på nettstedet som australsk politi drev. Først fire måneder senere ble mannen pågrepet. – Jeg skjønner ikke hvorfor politiet ikke reagerte med en gang, sier faren til det norske offeret.

Mandag fortalte VG om den unge gutten som opplevde overgrep fra en mann, som skrøt av det på overgrepsnettstedet som australsk politi hadde overtatt. Først da VGs journalister identifiserte overgriperen, ble han pågrepet.

Les avsløringen: Politiet drev overgrepsnettsted - delte selv bilder

I dag forteller foreldrene til barnet om hvordan de siste månedene har vært. De er takknemlige for støtten fra skole, lensmann og lokalsamfunn. Men de er også sterkt kritiske til at barnets overgriper ikke ble oppdaget tidligere, enten av norsk eller australsk politi.

Tre uker, så halvannen måned

Det var 13. september i fjor at en nordmann skrøt om å begå et overgrep mot et barn. Dette gjorde han i meldinger på engelsk på et nettsted for overgripere på det mørke nettet. Tre uker senere ble nettstedet overtatt av australsk politi, som valgte å drive det videre i nesten ett år. Selv om nordmannen skrev på engelsk om et forestående overgrep, ble norsk politi – etter det VG kjenner til – ikke kontaktet om saken.

5. desember identifiserte VGs journalister nordmannen. Fire dager senere ble politiet varslet. Halvannen måned senere, 18. januar, ble overgriperen arrestert og barnet avhørt. Mannen har delvis erkjent forholdene han er siktet for.

VG skrev første gang om nettstedet i januar i år.

– Sjokkert

Faren reagerer sterkt på at det tok så lang tid, både hos australsk og norsk politi.

– Jeg skjønner ikke hvorfor politiet reagerte med en gang de fikk melding om overgrepet. For barnet vårt ville hver eneste dag telle. Det ville være én dag mindre i frykt. Det skal ikke være mulig å vente en eneste dag hvis man får melding om at overgrep er planlagt. Jeg blir sjokkert over at de kunne vente så lenge når jeg vet hvilke meldinger som ble skrevet, sier han til VG.

Psykolog: – Politiet bidrar til at flere bli overgripere

Faren synes ikke det er et argument at australsk politi overtok nettstedet først tre uker etter at overgriperen først skrøt om overgrepene.

– Jeg vil anta at australsk politi var inne på nettstedet før de overtok det og kjente til hva som ble skrevet. Hvis dere i VG kunne oppdage overgriperen, burde politiet også kunne gjøre det. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig at australsk politi ikke oppdaget meldingene og at de ikke meldte fra om det.

Unike meldinger

I elleve måneder, fra oktober 2016 til september i år, drev australsk politi overgrepsnettstedet. Det ble gjort som en del av en større internasjonal politioperasjon. I dag er overgrepsnettstedet stengt. VG har lastet ned alle meldinger som ble skrevet der og kjenner til at i hvert fall 30 nordmenn var aktive medlemmer på nettstedet.

Vi har søkt etter andre meldinger som i likhet med nordmannens meldinger forteller om forestående eller nettopp begåtte overgrep. Ut fra hva VG kan se, er ingen av meldingene som er skrevet på nordisk, fransk eller engelsk, like tydelige som nordmannens om at overgrep skal skje.

VG har tidligere spurt australsk politi om meldingene som den norske overgriperen skrev.

– Jeg kan ikke kommentere hver enkelt sak. Men det jeg kan si er at det er sikkert hundre medlemmer på «Childs Play» som vi vet har tilgang til barn, og potensielt produserer materiale med de barna. Men det betyr ikke at vi kan identifisere hvem alle de er, sa Paul Griffiths, etterforsker hos Task Force Argos i Brisbane, Australia.

Advokatforeningen om australske politimetoder: – Ulovlig

Bebreider seg selv

Samme dag som overgriperen ble arrestert, ble barnet og hans foreldre avhørt av politiet. Foreldrene forteller at barnet var glad etter å ha kommet tilbake fra avhør hos politiet.

– Barnet vårt syntes det var godt at vi endelig visste hva som hadde skjedd. Det virket som en seier at det endelig var oppdaget.

Dette var slutten på en vond tid for barnet deres, men begynnelsen på en vond tid for foreldrene. De har stadig spurt seg selv om de kunne ha oppdaget noe.

– Jeg har vært mye sint på meg selv for at jeg ikke gjorde det, sier faren.

Barnet deres har fortalt dem om trusler fra overgriperen om ikke å fortelle noe.

– Overgriperen fortalte at vi enten kom til å bli skuffet eller sinte på barnet vårt, om vi fikk vite noe, sier faren.

De siste månedene merket de likevel at noe var galt. Barnet deres var sintere enn vanlig. Hvorfor, fikk ikke foreldrene vite.

– Må få konsekvenser

De siste månedene har de merket en forskjell til det bedre. Barnet har fortalt foreldrene at det vet at skylden for overgrepene ligger hos mannen som utførte dem. Barnet har fått psykologhjelp, og også god støtte fra skolen. Foreldrene forteller om god hjelp til seg fra det lokale lensmannskontor og nabolag.

Foreldrene skal be barnets bistandsadvokat om å finne ut hvorfor det tok så lang tid, både for det australske og norsk politiet.

– Jeg synes det er utilgivelig at det tok så lang tid når det handler om et lite barn. Det må få konsekvenser, sier faren.

Les også dokumentaren om: Nedlasterne

Tid nødvendig

Politiet i Møre og Romsdal er forelagt kritikken fra foreldrene. De har tidligere ikke ønsket å kommentere at de ikke fikk høre om saken fra australsk politi. Om at det tok seks uker fra de mottok meldingen om en mulig overgriper, til de selv aksjonerte, svarer politiadvokat Julie Ulstein:

–På dette tidspunkt, når saken fortsatt er under etterforskning og spørsmål om tiltale ikke er avgjort, kan jeg ikke gå ut med konkrete detaljer om den jobben politiet gjorde fra vi mottok tipset og fram mot pågripelse. Dette er spørsmål som vi kan komme tilbake til etter eventuell rettslig behandling av saken.